Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Hjernekreft
Å være henvist til pakkeforløp for hjernekreft betyr ikke at man har fått påvist sykdommen. Det betyr at medisinsk behandler, i de fleste tilfeller en lege, har mistanke om at det kan være kreftsykdom i hjernen. Ved mistanke om kreftsykdom i hjernen vil du bli henvist til spesialisthelsetjenesten. Det som utløser en slik mistanke, kan være symptomer fra sentralnervesystemet og/eller funn ved røntgenundersøkelser av hjernen.
Det finnes flere typer hjernesvulst (tumor cerebri). Den gir ulike symptomer avhengig av størrelse, beliggenhet og hvor raskt svulsten vokser.
Ved kreftsykdommer i hjernen vil man møte forskjellige behandlere på flere omsorgsnivåer i helsevesenet. Mange ganger vil de forskjellige fasene av behandlingen gis ved ulike avdelinger, og noen ganger også ved forskjellige institusjoner.
Henvisning og vurdering
Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft, skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Pakkeforløp er betegnelse på en enhetlig og standardisert organisering av utredning, behandling, kontroller, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.
Alle pasienter som blir henvist til et pakkeforløp vil bli tilknyttet en forløpskoordinator. Dette er en person som innehar opplysninger om forløpet til alle pasienter som er i et pakkeforløp, og som har oppsyn med at forløpet flyter etter anbefalte tidsfrister. Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.
Forløpskoordinatoren skal kunne kontaktes av deg eller dine pårørende ved praktiske spørsmål og spørsmål om hva som er neste trinn i behandlingen. Koordinatoren vil også kunne videreformidle eller sende henvendelser videre til den aktuelle behandlende lege ved medisinske spørsmål. Forløpskoordinatoren sikrer at de forskjellige fasene i behandlingsforløpet startes og avsluttes innen anbefalte tidsfrister.
I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege, og det tas som oftest MR-undersøkelse av hodet. Påvises det ved MR-undersøkelse mistanke om svulst i hodet, vil det etter eventuelle tilleggsundersøkelser vurderes operasjon eller prøvetaking. Deretter vil endelig diagnose bli stilt.
Når utredningen er ferdig vil man være rustet til å beslutte en behandlingsplan, som uten unødvendige forsinkelser vil starte etter utredningen. I noen tilfeller vil det haste så mye å komme i gang med behandling at den startes før utredningen er komplett.
I noen tilfeller vil det også være nødvendig med tilleggsundersøkelser som elektrofysiologiske undersøkelser (EEG), analyse av ryggmargsvæske, og vevsprøve fra hjernen. I andre tilfeller kan det bli aktuelt med andre bildediagnostiske undersøkelser.
Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert ipakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.
Pasienter i Finnmarkssykehuset vil henvises til UNN-Tromsø for utredning og behandling.
I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege, og det tas som oftest MR-undersøkelse av hodet. Påvises det ved MR-undersøkelse mistanke om svulst i hodet, vil det etter eventuelle tilleggsundersøkelser vurderes operasjon eller prøvetaking. Deretter vil endelig diagnose bli stilt.
Når utredningen er ferdig vil man være rustet til å beslutte en behandlingsplan, som uten unødvendige forsinkelser vil starte etter utredningen. I noen tilfeller vil det haste så mye å komme i gang med behandling at den startes før utredningen er komplett.
I noen tilfeller vil det også være nødvendig med tilleggsundersøkelser som elektrofysiologiske undersøkelser (EEG), analyse av ryggmargsvæske, og vevsprøve fra hjernen. I andre tilfeller kan det bli aktuelt med andre bildediagnostiske undersøkelser.
Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert ipakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.
Pasienter i Finnmarkssykehuset vil henvises til UNN-Tromsø for utredning og behandling.
Behandling
Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
Hvilke alternativer har jeg?
Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Behandlingen består oftest av operasjon hvor svulsten fjernes, etterfulgt av strålebehandling og/eller cellegift. I noen tilfeller består behandlingen av en mindre operasjon for å sikre vev til analyse etterfulgt av kun strålebehandling og/eller cellegift.
Behandling av hjernekreft er i Norge sentralisert til universitetssykehusene. Noen ganger kan deler av behandlingen av praktiske grunner gis ved lokalsykehusene. Behandlingen av hjernekreft har flere elementer med ulike formål.
Forbehandling
Svulster i hjernen er ofte ledsaget av hevelse i omkringliggende vev. Noen ganger er denne hevelsen så stor at det oppstår trykk inne i skallen. I slike tilfeller kan det være nødvendig å gi medikamenter for å redusere denne hevelsen. Dette gjøres som regel noen dager før kirurgi slik at inngrepet kan gjøres på en tryggere måte.
Svulstrettet behandling
Med dette menes behandling som er rettet mot selve sykdommen og har til formål å bedre prognosen, forbedre livskvaliteten, eller begge deler. Den svulstrettede behandlingen kan bestå av kirurgi, strålebehandling, cellegiftbehandling eller kombinasjoner av disse. Behandlingen vil være avhengig av type svulst, allmenntilstand, utbredelse og lokalisasjon. Noen pasienter vil få cellegift både samtidig med og etter avsluttet strålebehandling.
Stråleknivbehandling (gammakniv) er en type strålebehandling der mange stråler fokuseres på et begrenset område. Dette kan være et alternativ til strålefeltbehandling når svulsten har en umiddelbar nærhet til tidligere bestrålte og/eller strålefølsomme friske deler av hjernen.
Gammaknivbehandling er i hovedsak en behandling som gis ved tilbakefall av hjernekreft etter et primært behandlingsforløp. Behandlingen gis ved Haukeland i Bergen.
Lindrende behandling
For noen pasienter vil det bli aktuelt med antiepileptisk behandling og lindrende behandling. Dette er behandling som ikke påvirker prognosen, men som har til formål å fjerne eller dempe symptomer fra sykdommen. Lindrende behandling kan være medikamenter mot smerter, kvalme eller medikamenter for å kupere epileptiske anfall. I noen tilfeller vil også kirurgiske inngrep som ikke er rettet mot selve svulsten være aktuelle, som for eksempel innvendige slangesystemer for å hindre for avlaste trykk i hjernen.
Epilepsi er et vanlig og tidvis alvorlig symptom ved mange typer hjernekreft. Medikamenter for å forebygge slike anfall er ofte nødvendige, og må vanligvis brukes i lengre tid, også etter at øvrige deler av behandlingen er avsluttet.
Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
Hvilke alternativer har jeg?
Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Behandlingen består oftest av operasjon hvor svulsten fjernes, etterfulgt av strålebehandling og/eller cellegift. I noen tilfeller består behandlingen av en mindre operasjon for å sikre vev til analyse etterfulgt av kun strålebehandling og/eller cellegift.
Behandling av hjernekreft er i Norge sentralisert til universitetssykehusene. Noen ganger kan deler av behandlingen av praktiske grunner gis ved lokalsykehusene. Behandlingen av hjernekreft har flere elementer med ulike formål.
Forbehandling
Svulster i hjernen er ofte ledsaget av hevelse i omkringliggende vev. Noen ganger er denne hevelsen så stor at det oppstår trykk inne i skallen. I slike tilfeller kan det være nødvendig å gi medikamenter for å redusere denne hevelsen. Dette gjøres som regel noen dager før kirurgi slik at inngrepet kan gjøres på en tryggere måte.
Svulstrettet behandling
Med dette menes behandling som er rettet mot selve sykdommen og har til formål å bedre prognosen, forbedre livskvaliteten, eller begge deler. Den svulstrettede behandlingen kan bestå av kirurgi, strålebehandling, cellegiftbehandling eller kombinasjoner av disse. Behandlingen vil være avhengig av type svulst, allmenntilstand, utbredelse og lokalisasjon. Noen pasienter vil få cellegift både samtidig med og etter avsluttet strålebehandling.
Stråleknivbehandling (gammakniv) er en type strålebehandling der mange stråler fokuseres på et begrenset område. Dette kan være et alternativ til strålefeltbehandling når svulsten har en umiddelbar nærhet til tidligere bestrålte og/eller strålefølsomme friske deler av hjernen.
Gammaknivbehandling er i hovedsak en behandling som gis ved tilbakefall av hjernekreft etter et primært behandlingsforløp. Behandlingen gis ved Haukeland i Bergen.
Lindrende behandling
For noen pasienter vil det bli aktuelt med antiepileptisk behandling og lindrende behandling. Dette er behandling som ikke påvirker prognosen, men som har til formål å fjerne eller dempe symptomer fra sykdommen. Lindrende behandling kan være medikamenter mot smerter, kvalme eller medikamenter for å kupere epileptiske anfall. I noen tilfeller vil også kirurgiske inngrep som ikke er rettet mot selve svulsten være aktuelle, som for eksempel innvendige slangesystemer for å hindre for avlaste trykk i hjernen.
Epilepsi er et vanlig og tidvis alvorlig symptom ved mange typer hjernekreft. Medikamenter for å forebygge slike anfall er ofte nødvendige, og må vanligvis brukes i lengre tid, også etter at øvrige deler av behandlingen er avsluttet.
For alle som har fått diagnosen hjernekreft, vil en livslang oppfølging være hovedregelen. Oppfølgingen vil bestå av polikliniske konsultasjoner og billeddiagnostiske kontroller ved en nevrokirurgisk, nevrologisk eller onkologisk enhet.
Innen det første året etter diagnose, vil det vanligvis gjøres kontroller tre og seks måneder etter at den primære behandlingen er avsluttet. Hyppigheten utover dette vil være svært avhengig av krefttype, og behandlingsrespons. Som hovedregel vil årlige kontroller med MR-undersøkelse være et minimum.
MR-undersøkelser kan vanligvis utføres ved lokalsykehus, men vil granskes og vurderes ved den oppfølgende enhet.
Noen ganger kan vedvarende nevrologiske forstyrrelser, som motoriske og språklige problemer, oppstå som følge av hjernekreft eller som følge av behandlingen som gis. Avhengig av alvorlighetsgraden av disse forstyrrelsene kan opptrening av slike funksjoner være aktuelle, enten ved institusjon eller ved kommunale tilbud som fysioterapeut eller logoped.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
For alle som har fått diagnosen hjernekreft, vil en livslang oppfølging være hovedregelen. Oppfølgingen vil bestå av polikliniske konsultasjoner og billeddiagnostiske kontroller ved en nevrokirurgisk, nevrologisk eller onkologisk enhet.
Innen det første året etter diagnose, vil det vanligvis gjøres kontroller tre og seks måneder etter at den primære behandlingen er avsluttet. Hyppigheten utover dette vil være svært avhengig av krefttype, og behandlingsrespons. Som hovedregel vil årlige kontroller med MR-undersøkelse være et minimum.
MR-undersøkelser kan vanligvis utføres ved lokalsykehus, men vil granskes og vurderes ved den oppfølgende enhet.
Noen ganger kan vedvarende nevrologiske forstyrrelser, som motoriske og språklige problemer, oppstå som følge av hjernekreft eller som følge av behandlingen som gis. Avhengig av alvorlighetsgraden av disse forstyrrelsene kan opptrening av slike funksjoner være aktuelle, enten ved institusjon eller ved kommunale tilbud som fysioterapeut eller logoped.
Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom
Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.
Etter kirurgisk behandling kan noen komplikasjoner oppstå opptil flere uker etter behandlingen. Sårbetennelser er viktige å fange opp, da disse i seg selv krever behandling. Symptomer på sårbetennelse kan være:
sårproblemer
feber
frostanfall
epilepsianfall
Det kan oppstå tilbakefall av sykdommen etter behandlingen. Dette vil vanligvis fanges opp gjennom kontrollprogrammet. Likevel kan det noen ganger være aktuelt å fremskynde kontroller hvis symptomer skulle oppstå.
Ta kontakt med fastlegen dersom du opplever symptomer som:
Medisinsk sengepost ligger i 4. etasje, medisinsk poliklinikk i 2. etasje. Barne- og ungdomsenheten ligger i 4.etasje og habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) finner du på nye Hammerfest sykehus.
Det går minibuss mellom hovedinngangen på sykehuset og hurtigbåtkaia i Hammerfest sentrum som korresponderer med VargsundXpressen til og fra Alta mandag til fredag.
Busstoppet er rett utenfor hovedinngangen. Bruk Snelandia sin reiseplanlegger for oppdaterte busstider.
Hammerfest hurtigbåtkai ligger i Hammerfest sentrum, 2,5 kilometer fra Hammerfest sykehus.
Det er et parkeringshus tilknyttet nye Hammerfest sykehus. I tillegg er det noen plasser for korttidsparkering like ved hovedinngangen. Der er det ladestolper for el-bil, samt HC-plasser.
Parkeringshuset er alltid åpen. Det er ingen bommer, kun en garasjeport som åpnes når bilen nærmer seg. Løsningen er basert på kameragjenkjenning ved inn- og utkjøring.
Gjeldende priser fra og med 16.september:
Priser parkeringshus
Årskort
per år
kr 18 000
Månedskort
per måned
kr 1 500
3 uker
per 3 uker
kr 1 250
2 uker
per 2 uker
kr 860
1 uke
1 uke
kr 450
Timesats (0600-1700)
per time
kr 28
Timesats (1700-0600)
per time
kr 10
Maks per døgn
per døgn
kr 350
Priser for lading vil bli oppgitt i parkeringshuset på Rossmolla
Parkeringshuset er styrt med bruk av kameraer. Betaling kan skje på følgende måter: • Kjøp av abonnement på hjemmesiden til Hammerfest Parkering. • Betale ved bruk av Easypark-appen. Kameragjenkjenning må i såfall aktiveres i appen. Vær gjerne oppmerksom på at det blir 15% dyrere for parkering ved bruk av appen. • Betale ved betalingsautomat som er i trappegangen i 1.etasje. Følg skilting til betalingsautomat • Få faktura i posten.
Det vil bli fakturert en gang i uken. Det vil si at alle parkeringene som er gjort innenfor en ukes tid kommer på samme faktura.
HC-plasser Det er 10 oppmerkede HC-plasser i 1.etasje.
Lading Det vil komme 4 lynlader-plasser i 1.etasje. Her må man være påpasselig med å få flyttet bilen når bilen er ferdigladet. Det betales vanlig parkeringstakst de første 30 minuttene på disse plassene. Etter 30 minutter når bilen er ferdigladet vil det bli veldig dyrt å stå parkert der. Flytt bilen til en annen parkeringsplass i huset etter lading hvis du har behov for å stå parkert der.
Det er også installert 5 stk 22 kw ladere i 1.etasje. Følg skilting for betaling av lading både på 22 kw-plassene og lynladeplassene.
Blodgivere Det vil bli lagt opp slik at blodgivere kan få parkere gratis i parkeringshuset inntil 2 timer ved blodgiving. Blodgiveren må da melde seg i resepsjonen slik at de får registrert registreringsnummeret på bilen.
Reserverte p-plasser
Det er reservert fire plasser ved hovedinngangen for pasientgruppe kreftinfusjon. Parkeringskort for disse plassene hentes i resepsjonen. Det er ikke fri parkering.
Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.
Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk. Du finner mer informasjon her: tolketjenesten
Velkommen til kaféen på Hammerfest sykehus! Kaféen er et samlingspunkt for ansatte, pasienter og besøkende, hvor du kan nyte et variert utvalg av mat og drikke i hyggelige og moderne omgivelser.
Kioskvarer og drikke, inkludert baristakaffe fra en profesjonell kaffemaskin.
Automater med ferskproduserte varer og oppvarmingsmuligheter, tilgjengelige utenom åpningstidene.
Takeaway-muligheter for mat og drikke.
Ekstra tilbud: Kaféen selger også aviser, ukeblader og gaveartikler, som er perfekt for både pasienter og besøkende.
Bestilling av mat til møter og kurs: Mat og drikke kan bestilles til møter, kurs og arrangementer. Bestillingene produseres internt for å sikre høy kvalitet og ferske råvarer.
Narvesen har kioskutsalg i hovedvestibylen på sykehuset. Her får du kjøpt alle vanlige kioskvarer, samt forskjellige nødvendighetsartikler som du kan få bruk for på sykehuset og selvfølgelig lesestoff av alle slag.
Sykehusprest Karen Lorentzen
Hammerfest sykehus har egen prest. Prestetjenesten er et tilbud til pasienter, pårørende og ansatte. Sykehuspresten heter Karen Lorentzen. Sykehuset har også avtale med byens prester. De kan tilkalles til tjenester som ikke kan vente, når sykehuspresten ikke er til stede.
Samtale
Sykdom og usikkerhet omkring helse og egen framtid berører dype og grunnleggende livsverdier i oss. Det er ikke en forutsetning at man deler kirkens tro for å få et møte med presten. Utgangspunktet for en samtale kan være når du trenger noen som kan lytte, når du er i en vanskelig livssituasjon, når du vil dele spørsmål som ligger deg på hjertet. Presten skal la samtalen foregå ut fra samtalepartneren sine forutsetninger. Presten har taushetsplikt, og samtalen blir ikke referert videre til noen eller skrevet ned i journaler.
Pasienter som tilhører andre religioner eller livssyn enn Den norske kirke skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Prestetjenesten kan hjelpe til å formidle slik kontakt.
Sykehuspresten kan kontaktes på telefon 78 96 92 02 / 911 82 776
Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.
Nettverksnavn: HN-GJEST
Du trenger ikke oppgi passord
Når du ankommer sykehuset, vil du bli henvist til et av våre venteområder etter innsjekking. Informasjonen om hvilket venteområde du skal oppsøke, finner du på papirlappen fra innsjekkingsautomaten. Våre venteområder er tilrettelagt for å gjøre opplevelsen din så behagelig som mulig, med tydelig skilting og komfortable sitteplasser.
Dersom du har aktivert SMS-varsling, kan du også få informasjon om oppmøtested og tid direkte på mobilen din.
Kirkenes sykehus har 226 parkeringsplasser for besøkende og ansatte. Åtte plasser er reservert for handicap. I tillegg parkerer blodgivere som skal gi blod, og pasientverter gratis. Parkeringsavgift gjelder kjernetiden 8.00 - 14.00. I helgene er det gratis parkering.
Du kan enten betale med app (Easypark) eller på automat (her skriver du inn bilens reg.nummer, og bilen registres digitalt. Du trenger ikke gå med lapp tilbake til bilen).
Parkeringsavgiften er som følger:
Ved registrert parkering opptil 1 dag: kr 25,-
Ved registrert parkering på 1 uke (5 dager): kr 100,-
Ved registrert parkering på 1 mnd: kr 350,-
Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.
Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk. Du finner mer informasjon her: tolketjenesten
Det er kantine til venstre for hovedinngangen. Her får du kjøpt lunsjmat og noe vanlige kioskvarer. Det er kafébord og stoler der du kan sitte og spise, drikke en kopp kaffe. I tillegg er det automater hvor du kan kjøpe mat og drikke utenfor kantina sin åpningstid.
Åpningstider
10:00 – 14:30 mandag – fredag
I første etasje, nede ved personalinngangen, finner du sykehusets livssynsnøytrale seremonirom. Dette rommet kan benyttes av pasienter, pårørende og ansatte, uavhengig av tro eller livssyn. Her er du alltid velkommen til å finne ro til ettertanke. Åpent for alle.
Dette bildet viser sykehusplan 1, 2 og 3 på Kirkenes sykehus.
Informasjonsskranken er til høyre når du kommer inn hovedinngangen.
Åpningstider i skranken
Mandag - fredag: 07:30 – 16:00
Det er mange gode venteområder på sykehuset. Spør personalet om det nærmeste.
