Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Hjerneslag
Det er hovedsakelig to årsaker til hjerneslag: En blodpropp som blir sittende fast i en blodåre (hjerneinfarkt), eller en blodåre som sprekker (hjerneblødning). Hjerneslag er den tredje vanligste dødsårsaken i Norge. Mange kan reddes bare de kommer raskt nok til sykehus.
Hjerneslag oppstår plutselig, og skyldes en blodpropp eller en blødning i hjernen.
I utgangspunkt kan all plutselig tap av funksjon være forårsaket av hjerneslag. De mest vanlige symptomene er (enten alene eller i kombinasjon):
Plutselig ansiktslammelse på den ene siden (facialisparese)
Lammelse i arm og/eller ben på en side
Språkproblemer: Enten problemer med å si setninger eller utydelig tale
For fastleger ved mistanke om hjerneslag:
Innleggelse i sykehus:
RØD respons:
Alle pasienter med akutte slagsymptomer kan være aktuelle for behandling med trombolyse eller endovaskulær behandling. Ambulansepersonell eller lege ringer umiddelbart sykehuset og bringer pasienten raskest mulig til akuttmottak. Disse skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK som utløser trombolysevarsel til trombolyseteamet på sykehuset.
Transport skal foregå enten med ambulanse eller luftambulanse. Dersom pasienten ikke kan være i akuttmottak innen 30-45 min, må luftambulanse vurderes dersom det medfører tidsbesparelse. Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk hvis mulig. Denne informasjonen har stor verdi når trombolyseindikasjon skal vurderes etter ankomst sykehuset.
GUL respons:
Pasienter med akutte slagsymptomer hvor det er gått over 4 timer siden symptomdebut, skal innlegges direkte på raskeste måte etter varsling av AMK og kan være aktuelle for behandling med trombolyse (utvidet tidsvindu) eller trombektomi. Transport bør foregå med ambulanse.
Opplysninger om eksakt symptomdebut og aktuelle medikamenter (antikoagulasjon), komorbiditet, funksjonsnivå og telefonnummer til nærmeste pårørende, bør følge pasienten eller gis telefonisk. Pasienten vurderes umiddelbart og avgjørelsen om det foreligger trombolyse eller trombektomi-indikasjon stilles etter initial klinisk og radiologisk vurdering.
Utredning
Ved mistanke om hjerneslag starter behandlingen allerede i ambulansen. Her gjøres forskjellige målinger, og du overvåkes under transport til sykehuset. Du forberedes for mottak av hjerneslagteamet i akuttmottaket.
Hjerneslagteamet står klar når pasienten ankommer. De utfører umiddelbart en klinisk nevrologisk vurdering og vurderer aktuelle behandlingsmuligheter. Før behandling tar man bilde (CT og/eller MR) av hjernen.
Bildeundersøkelsen inneholder som regel en angiografi, en framstilling av blodårer i hjernen. Undersøkelsen avklarer om det foreligger blødning eller infarkt, og om blodårene i hjernen er åpne. Videre behandling er avhengig av hva bildene viser.
De første undersøkelsene i akuttmottaket inneholder blant annet:
Ved mistanke om hjerneslag starter behandlingen allerede i ambulansen. Her gjøres forskjellige målinger, og du overvåkes under transport til sykehuset. Du forberedes for mottak av hjerneslagteamet i akuttmottaket.
Hjerneslagteamet står klar når pasienten ankommer. De utfører umiddelbart en klinisk nevrologisk vurdering og vurderer aktuelle behandlingsmuligheter. Før behandling tar man bilde (CT og/eller MR) av hjernen.
Bildeundersøkelsen inneholder som regel en angiografi, en framstilling av blodårer i hjernen. Undersøkelsen avklarer om det foreligger blødning eller infarkt, og om blodårene i hjernen er åpne. Videre behandling er avhengig av hva bildene viser.
De første undersøkelsene i akuttmottaket inneholder blant annet:
Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.
Hjerneinfarkt
Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer tidsnok til sykehus, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse). Behandlingen skal løse opp tromben som blokkerer blodsirkulasjonen og skaden i hjernen kan dermed begrenses. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.
Symptomer på hjerneinfarkt (manglende blodtilførsel) og symptomer på hjerneblødning er likt. De kan ikke skilles ved klinisk undersøkelse, og bilder av hjernen må tas for å se om det foreligger hjerneinfarkt eller hjerneblødning.
Det finnes forskjellige typer hjerneblødning:
blødninger i hjernevev (intraparekymale/intracerebrale blødninger)
blødninger mellom hodeskalle og hjernen (subdurale eller epidurale blødninger, og subaraknoidalblødninger/aneurysmeblødninger)
Behandlingen av hjerneblødning er avhengig av hvilken type hjerneblødning som blir påvist. Behandlingen består av operasjon eller konservativ behandling. Konservativ behandling innebærer oftest intensiv hjerneovervåking og tidlig og nøyaktig blodtrykkskontroll.
Det er like viktig for pasienter med hjerneblødning å komme raskt til behandling som det er for pasienter med hjerneinfarkt. Den videre oppfølgingen er ulik. Pasienter med gjennomgått hjerneblødning blir oftest ikke behandlet med blodfortynnede medisin.
For alle slagpasienter er det viktig med hjerneovervåking under innleggelsen, spesielt det første døgnet. Dette innebærer nøyaktig kontroll av blodtrykk, kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjerterytme. Ultralydundersøkelser brukes til å bedømme og overvåke blodtilførselen og for å overvåke pasienten.
Alle pasienter får en gjennomgang av risikofaktorer og individuell behandling i forhold til disse. De fleste pasienter får medisiner som reduserer risiko for nye hendelser.
Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, starter vi med mobilisering og rehabilitering. Et tverrfaglig team bestående av terapeuter, sykepleiere og leger kartlegger oppfølgingsbehovet og starter opptreningen dersom det er nødvendig. Opptreningen fortsetter etter utskrivelsen fra sykehuset. Opptreningen bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.
Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.
Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.
Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.
Personalet på sykehus gir veiledning i hva slagpasienter kan spise, og ofte får du også veiledning fra ernæringsfysiolog. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.
Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.
Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.
Hjerneinfarkt
Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer tidsnok til sykehus, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse). Behandlingen skal løse opp tromben som blokkerer blodsirkulasjonen og skaden i hjernen kan dermed begrenses. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.
Symptomer på hjerneinfarkt (manglende blodtilførsel) og symptomer på hjerneblødning er likt. De kan ikke skilles ved klinisk undersøkelse, og bilder av hjernen må tas for å se om det foreligger hjerneinfarkt eller hjerneblødning.
Det finnes forskjellige typer hjerneblødning:
blødninger i hjernevev (intraparekymale/intracerebrale blødninger)
blødninger mellom hodeskalle og hjernen (subdurale eller epidurale blødninger, og subaraknoidalblødninger/aneurysmeblødninger)
Behandlingen av hjerneblødning er avhengig av hvilken type hjerneblødning som blir påvist. Behandlingen består av operasjon eller konservativ behandling. Konservativ behandling innebærer oftest intensiv hjerneovervåking og tidlig og nøyaktig blodtrykkskontroll.
Det er like viktig for pasienter med hjerneblødning å komme raskt til behandling som det er for pasienter med hjerneinfarkt. Den videre oppfølgingen er ulik. Pasienter med gjennomgått hjerneblødning blir oftest ikke behandlet med blodfortynnede medisin.
For alle slagpasienter er det viktig med hjerneovervåking under innleggelsen, spesielt det første døgnet. Dette innebærer nøyaktig kontroll av blodtrykk, kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjerterytme. Ultralydundersøkelser brukes til å bedømme og overvåke blodtilførselen og for å overvåke pasienten.
Alle pasienter får en gjennomgang av risikofaktorer og individuell behandling i forhold til disse. De fleste pasienter får medisiner som reduserer risiko for nye hendelser.
Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, starter vi med mobilisering og rehabilitering. Et tverrfaglig team bestående av terapeuter, sykepleiere og leger kartlegger oppfølgingsbehovet og starter opptreningen dersom det er nødvendig. Opptreningen fortsetter etter utskrivelsen fra sykehuset. Opptreningen bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.
Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.
Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.
Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.
Personalet på sykehus gir veiledning i hva slagpasienter kan spise, og ofte får du også veiledning fra ernæringsfysiolog. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.
Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.
Når du er i gang med rehabiliteringen, er ferdig utredet og har startet med forebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivningsklar. Det er individuelt hvor lang tid det tar.
Etter utskrivelse får de fleste pasienter med hjerneslag en 3-månederskontroll ved sitt lokalsykehus. Ved behov kan det avtales tidligere eller flere kontroller.
Plan videre
De aller fleste kommer hjem til egen bolig etter et hjerneslag, enten direkte eller via et rehabiliteringsopphold. Noen har da behov for kommunale tjenester. For de som blir så hardt rammet av hjerneslaget at de vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom hele døgnet, vil sykehjem være det beste tilbudet.
Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasienter som er utskrivningsklare og venter på korttidsplass i sykehjem, kan bli overflyttet til annen avdeling på sykehuset. Dette er for å frigjøre plass til nye pasienter med hjerneslag.
Utreisedagen føres det en utskrivningssamtale med lege hvor det er mulig for pårørende å delta i. Under samtalen får dere informasjon muntlig og skriftlig. Dere får resepter, og det er viktig at medisinene hentes på apoteket samme dag, slik at behandlingen startet på sykehuset ikke blir avbrutt.
Når du er i gang med rehabiliteringen, er ferdig utredet og har startet med forebygging av nye slag, blir du vurdert utskrivningsklar. Det er individuelt hvor lang tid det tar.
Etter utskrivelse får de fleste pasienter med hjerneslag en 3-månederskontroll ved sitt lokalsykehus. Ved behov kan det avtales tidligere eller flere kontroller.
Plan videre
De aller fleste kommer hjem til egen bolig etter et hjerneslag, enten direkte eller via et rehabiliteringsopphold. Noen har da behov for kommunale tjenester. For de som blir så hardt rammet av hjerneslaget at de vil ha behov for hjelp og omsorg gjennom hele døgnet, vil sykehjem være det beste tilbudet.
Ofte er det ventetid på kommunal institusjonsplass. Pasienter som er utskrivningsklare og venter på korttidsplass i sykehjem, kan bli overflyttet til annen avdeling på sykehuset. Dette er for å frigjøre plass til nye pasienter med hjerneslag.
Utreisedagen føres det en utskrivningssamtale med lege hvor det er mulig for pårørende å delta i. Under samtalen får dere informasjon muntlig og skriftlig. Dere får resepter, og det er viktig at medisinene hentes på apoteket samme dag, slik at behandlingen startet på sykehuset ikke blir avbrutt.
Vær oppmerksom
Er det plutselig vanskelig å prate, smile eller løfte armene? Det kan være hjerneslag. Ring 113 – hvert sekund teller.
Det er et parkeringshus tilknyttet Hammerfest sykehus som primært skal brukes. I tillegg er det noen plasser like ved hovedinngangen beregnet for blodgivere, pasientverter og vaktgående personell. Der er det også ladestolper for el-bil, samt HC-plasser.
Oppmerket parkering i front av bygget:
På dagtid: Disse plassene brukes av pasientverter og blodgivere. Registreringsbevis fås i resepsjonen.
Leger på vakt: Kan kun bruke plasser avsatt til vaktbiler mens de er på vakt.
Parkeringshus
Parkeringshuset er alltid åpen. Det er ingen bommer, kun en garasjeport som åpnes når bilen nærmer seg. Løsningen er basert på kameragjenkjenning ved inn- og utkjøring.
Priser parkeringshus
Timesats (06.00-17.00) 28 kr
Timesats (17.00-06.00) 10 kr
Makspris per døgn: 350 kr
Årskort: 18 000
Månedskort: 1500 pr måned
3 uker: 1250 kr
2 uker: 860 kr
1 uke: 450 kr
Priser for lading vil bli oppgitt i parkeringshuset på Rossmolla
Parkeringshuset er styrt med bruk av kameraer. Betaling kan skje på følgende måter: • Kjøp av abonnement på hjemmesiden til Hammerfest Parkering. • Betale ved bruk av Easypark-appen. Kameragjenkjenning må i såfall aktiveres i appen. Vær gjerne oppmerksom på at det blir 15% dyrere for parkering ved bruk av appen. • Betale ved betalingsautomat som er i trappegangen i 1.etasje. Følg skilting til betalingsautomat • Få faktura i posten.
Det vil bli fakturert en gang i uken. Det vil si at alle parkeringene som er gjort innenfor en ukes tid kommer på samme faktura.
HC-plasser Det er 10 oppmerkede HC-plasser i 1.etasje.
Lading Det vil komme 4 lynlader-plasser i 1.etasje. Her må man være påpasselig med å få flyttet bilen når bilen er ferdigladet. Det betales vanlig parkeringstakst de første 30 minuttene på disse plassene. Etter 30 minutter når bilen er ferdigladet vil det bli veldig dyrt å stå parkert der. Flytt bilen til en annen parkeringsplass i huset etter lading hvis du har behov for å stå parkert der.
Det er også installert 5 stk 22 kw ladere i 1.etasje. Følg skilting for betaling av lading både på 22 kw-plassene og lynladeplassene.
Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.
Sykehusprest Karen Lorentzen
Hammerfest sykehus har egen prest. Prestetjenesten er et tilbud til pasienter, pårørende og ansatte. Sykehuspresten heter Karen Lorentzen. Sykehuset har også avtale med byens prester. De kan tilkalles til tjenester som ikke kan vente, når sykehuspresten ikke er til stede.
Samtale
Sykdom og usikkerhet omkring helse og egen framtid berører dype og grunnleggende livsverdier i oss. Det er ikke en forutsetning at man deler kirkens tro for å få et møte med presten. Utgangspunktet for en samtale kan være når du trenger noen som kan lytte, når du er i en vanskelig livssituasjon, når du vil dele spørsmål som ligger deg på hjertet. Presten skal la samtalen foregå ut fra samtalepartneren sine forutsetninger. Presten har taushetsplikt, og samtalen blir ikke referert videre til noen eller skrevet ned i journaler.
Pasienter som tilhører andre religioner eller livssyn enn Den norske kirke skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Prestetjenesten kan hjelpe til å formidle slik kontakt.
Sykehuspresten kan kontaktes på telefon 78 96 92 02 / 911 82 776
Velkommen til kaféen på Hammerfest sykehus! Kaféen er et samlingspunkt for ansatte, pasienter og besøkende, hvor du kan nyte et variert utvalg av mat og drikke i hyggelige og moderne omgivelser.
Kioskvarer og drikke, inkludert baristakaffe fra en profesjonell kaffemaskin.
Automater med ferskproduserte varer og oppvarmingsmuligheter, tilgjengelige utenom åpningstidene.
Takeaway-muligheter for mat og drikke.
Ekstra tilbud: Kaféen selger også aviser, ukeblader og gaveartikler, som er perfekt for både pasienter og besøkende.
Bestilling av mat til møter og kurs: Mat og drikke kan bestilles til møter, kurs og arrangementer. Bestillingene produseres internt for å sikre høy kvalitet og ferske råvarer.
Det stille rom på Hammerfest sykehus er et inkluderende rom for ro og ettertanke, åpent for pasienter, pårørende og ansatte døgnet rundt.
Du finner det på grunnplanet (til høyre fra hovedinngangen).
Rommet er utformet for å favne mennesker uansett tro eller livssyn, og kan benyttes til bønn, stille refleksjon eller en fredelig pause i en travel hverdag. Her er det nøytrale rammer, gjenbruksmaterialer og kunst som speiler Hammerfests historie – alt med mål om å gi en rolig og åpen atmosfære. Alle er velkommen inn.
Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk. Du finner mer informasjon her: tolketjenesten
Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.
Nettverksnavn: HN-GJEST
Du trenger ikke oppgi passord
Når du ankommer sykehuset, vil du bli henvist til et av våre venteområder etter innsjekking. Informasjonen om hvilket venteområde du skal oppsøke, finner du på skjermen på automaten og på papirlappen som du kan skrive ut. Våre venteområder er tilrettelagt for å gjøre opplevelsen din så behagelig som mulig, med tydelig skilting og komfortable sitteplasser.
Dersom du har aktivert SMS-varsling, kan du også få informasjon om oppmøtested og tid direkte på mobilen din.
Kirkenes sykehus har 226 parkeringsplasser for besøkende og ansatte. Åtte plasser er reservert for handicap. I tillegg parkerer blodgivere som skal gi blod, og pasientverter gratis. Parkeringsavgift gjelder kjernetiden 8.00 - 14.00. I helgene er det gratis parkering.
Du kan enten betale med app (Easypark) eller på automat (her skriver du inn bilens reg.nummer, og bilen registres digitalt. Du trenger ikke gå med lapp tilbake til bilen).
Parkeringsavgiften er som følger:
Ved registrert parkering opptil 1 dag: kr 25,-
Ved registrert parkering på 1 uke (5 dager): kr 100,-
Det finnes to apotek i Kirkenes, ett i AMFI Kirkenes og ett i Kirkenes Handelspark.
Det er kantine til venstre for hovedinngangen. Her får du kjøpt lunsjmat og noe vanlige kioskvarer. Det er kafébord og stoler der du kan sitte og spise, drikke en kopp kaffe. I tillegg er det automater hvor du kan kjøpe mat og drikke utenfor kantina sin åpningstid.
Åpningstider
10:00 – 14:30 mandag – fredag
I første etasje, nede ved personalinngangen, finner du sykehusets livssynsnøytrale seremonirom. Dette rommet kan benyttes av pasienter, pårørende og ansatte, uavhengig av tro eller livssyn. Her er du alltid velkommen til å finne ro til ettertanke. Åpent for alle.
Dette bildet viser sykehusplan 1, 2 og 3 på Kirkenes sykehus.
Bakvaktsordning – tilkalling av prest
Prestetjenesten i Sør-Varanger har en bakvaktsordning hvor ansatte på Kirkenes sykehus kan ringe prest i tilfelle pasienter eller pårørende ønsker å komme i kontakt med de.
Eksempler på hva prestetjenesten kan tilby:
Sjelesorg og samtale
Nattverd
Dåp
I tillegg til egne liturgier/bønner ved livets slutt.
Det gjøres avtale med presten på telefon om hvor og når vedkommende skal komme. Som et utgangspunkt vil vi komme til sykehuset så raskt det praktisk lar seg gjøre. Uoppsettelige tjenester vil alltid ha høy prioritert.
Telefonnummeret som skal benyttes:
78 97 75 70 (menighetskontoret og kan benyttes i arbeidstida - kl 09.00-15.00)
41 37 42 34 (direkte til prest)
Informasjonsskranken er til høyre når du kommer inn hovedinngangen.
Åpningstider i skranken
Mandag - fredag: 07:30 – 16:00
Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk. Du finner mer informasjon her: tolketjenesten
Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.
Nettverksnavn: HN-GJEST
Du trenger ikke oppgi passord
Det er mange gode venteområder på sykehuset. Spør personalet om det nærmeste.
