Vi starter akuttbehandling, overvåkning og rehabilitering for å hindre komplikasjoner og fremme funksjon raskest mulig.
Hjerneinfarkt
Dersom det er en blodpropp som stopper blodsirkulasjonen, og du kommer tidsnok til sykehus, kan det være mulig å gi blodproppløsende behandling (intravenøs trombolyse). Behandlingen skal løse opp tromben som blokkerer blodsirkulasjonen og skaden i hjernen kan dermed begrenses. I noen tilfeller kan denne behandlingen også hindre at det blir skade. Effekten av behandlingen er størst om den gis så tidlig som mulig etter symptomdebut.
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Hjerneblødning
Symptomer på hjerneinfarkt (manglende blodtilførsel) og symptomer på hjerneblødning er likt. De kan ikke skilles ved klinisk undersøkelse, og bilder av hjernen må tas for å se om det foreligger hjerneinfarkt eller hjerneblødning.
Det finnes forskjellige typer hjerneblødning:
Blødninger i hjernevev (intraparekymale/intracerebrale blødninger), blødninger mellom hodeskalle og hjernen (subdurale eller epidurale blødninger, og subaraknoidalblødninger/aneurysmeblødninger).
Behandlingen av hjerneblødning er avhengig av hvilken type hjerneblødning som blir påvist. Behandlingen består av operasjon eller konservativ behandling. Konservativ behandling innebærer oftest intensiv hjerneovervåking og tidlig og nøyaktig blodtrykkskontroll.
Det er like viktig for pasienter med hjerneblødning å komme raskt til behandling som det er for pasienter med hjerneinfarkt. Den videre oppfølgingen er ulik. Pasienter med gjennomgått hjerneblødning blir oftest ikke behandlet med blodfortynnede medisin.
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Alle slagpasienter (hjerneblødning/hjerneinfarkt)
For alle slagpasienter er det viktig med hjerneovervåking under innleggelsen, spesielt det første døgnet. Dette innebærer nøyaktig kontroll av blodtrykk, kroppstemperatur, blodsukker, oksygenmetning og hjerterytme. Ultralydundersøkelser brukes til å bedømme og overvåke blodtilførselen og for å overvåke pasienten.
Alle pasienter får en gjennomgang av risikofaktorer og individuell behandling i forhold til disse. De fleste pasienter får medisiner som reduserer risiko for nye hendelser.
Tidlig rehabilitering og opptrening i daglige gjøremål
Så fort tilstanden tillater det, og helst i løpet av første døgn etter slaget, starter vi med mobilisering og rehabilitering. Et tverrfaglig team bestående av terapeuter, sykepleiere og leger kartlegger oppfølgingsbehovet og starter opptreningen dersom det er nødvendig. Opptreningen fortsetter etter utskrivelsen fra sykehuset. Opptreningen bidrar til å forebygge komplikasjoner og gjenvinne funksjon, og er en viktig del av slagbehandlingen.
Språk (afasi)- og talevansker (dysartri)
Når språksenteret i hjernen blir rammet, kan du få vansker med å snakke eller forstå. Dette kalles afasi. Ofte kan det også være vanskelig å lese og skrive for den som har afasi. Noen har vanskelig for å uttale ord tydelig fordi tungen delvis er lammet eller munnviken henger.
Utydelig tale kalles dysartri. De fleste som får afasi og/eller dysartri henvises og følges opp av logoped. Ved afasi og dysartri kan det være vanskelig å forstå hverandre og misforståelser kan oppstå. Det er viktig å bruke god tid i kommunikasjonen, og bruk gjerne kroppsspråk.
Svelgvansker
Mange får svelgvansker etter hjerneslag. Hvis det ikke blir tatt hensyn til svelgvanskene, er det stor risiko for å få lungebetennelse som vil forlenge restitusjonen. Alle slagpasienter blir vurdert med tanke på svelgvansker, og får tilpasset kost etter svelgefunksjon.
Personalet på sykehus gir veiledning i hva slagpasienter kan spise, og ofte får du også veiledning fra ernæringsfysiolog. De som har så store svelgvansker at de ikke kan spise eller drikke selv, får lagt ned en ernæringssonde som de får sondemat på.
Slagpasienter med svelgvansker står i fare for å utvikle underernæring, så det er derfor viktig å velge næringsrik kost.
Spise- og svelgeundersøkelse (dysfagiundersøkelse) ved Kirkenes sykehus
Undersøkelsen gjøres for å finne ut om du greier å svelge trygt.
Du kommer til undersøkelse hos dysfagiteamet på grunn av spise- og svelgevansker.
Noen får påvist dette ved akutt innleggelse på sykehus ved for eksempel hjerneslag når det blir testet om du kan svelge vann. Andre årsaker til spise- og svelgevansker er sykdommer som multippel sklerose (MS), Parkinsons sykdom, kreft i munn og svelg, stråleskader og aldersforandringer.
-
Før
Du behøver ikke å gjøre forberedelser til undersøkelsen. Er du svært trøtt eller dersom du faster til annen undersøkelse, vil undersøkelsen utsettes.
-
Under
Undersøkelsen gjør ikke vondt. Du sitter oppreist i en stol ved undersøkelsen.
Først snakker vi om hva som er dine spise-svelgevansker.
Så undersøker vi munnen. Vi ser på tungebevegelse, følsomhet i munnhulen, tannstatus og bevegelse bak i ganen. Vi sjjekker om du kan hoste på oppfordring.
Deretter sjekker vi om du kan svelge. Da bruker vi vann. Du får først en teskje vann. Hvis det går greit, får du også drikke fra et glass med vann. Mens du svelger vil den som tester kjenne på bevegelsen til strupehodet ved å kjenne på halsen din.
Du kan bli bedt om å svelge vann med fortykningsmiddel eller noe annet. Det kan være lettere å svelge når det ikke er tynn væske.
Dersom vi ser behov for det vil vi gjøre en røntgenundersøkelse av svelget. Dette gjøres på røntgenavdelingen. Du sitter i en stol ved undersøkelsen. Du vil få svelge vann og mat med forskjellige konsistenser ut i fra hva vi finner ut av den første undersøkelsen vi har gjort. Drikke og mat har tilsatt røntgenkontrast slik at vi ser på røntgen hva som skjer i halsen når du svelger.
-
Etter
Dysfagiteamet vil kunne formidle resultat til deg samme dag. De vil også komme med forslag til tiltak.
Det kan være at du blir anbefalt å spise mat som er lett å tygge, bruke fortykningsmiddel i tynn drikke eller får andre råd, som å ikke blande ulike konsistenser, bruke mye saus, ikke prate mens du spiser og lignende.
Hvis undersøkelsen viser at du har store svelgevansker, så vil kanskje lege anbefale at du får lagt ned en sonde i magesekken slik at du får i deg nok næring og væske.
Dersom du er innlagt på sykehuset vil du få videre oppfølging for dette av opplært personale. Dersom du kommer poliklinisk til undersøkelse vil vi be fastlege henvise deg til logoped eller andre aktuelle instanser i kommunen dersom du har behov for videre oppfølging.
Ved behov vil vi innkalle deg til kontroll hos oss.
Vær oppmerksom
Det kan være ubehagelig dersom du svelger feil og får vann i vrangstrupen, men det er ikke farlig i så små mengder som brukes i undersøkelsen.
Gå til
Spise- og svelgeundersøkelse (dysfagiundersøkelse)
-
Oppmøte
- Du skal møte opp på rehabiliteringsavdelingen.