Immunterapi
Immunterapi påvirker immunsystemet til å angripe kreftcellene og er en viktig del av behandlingen for flere kreftformer.
Immunterapi ved kreftbehandling
Immunterapi virker ved å aktivere pasientens eget immunforsvar, noe som bidrar til at immunsystemet klarer å identifisere og angripe kreftceller. Dette fører til at veksten av kreftcellene bremses eller stopper opp.
Den vanligste typen immunterapi i kreftbehandling er immun-sjekkpunkthemmere. Da fjernes «bremseklossene» i immunforsvaret og pasientens immunsystem blir aktivert til å angripe kreftcellene.
I dag er immunterapi godkjent som behandling ved en rekke kreftdiagnoser. Det er mest vanlig å gi immunterapi når kreftsykdommen har spredt seg eller den ikke lar seg operere bort. I tillegg gis også immunterapi som tilleggsbehandling etter operasjon ved enkelte kreftformer for å redusere risikoen for tilbakefall.
Selv om behandling med immunterapi er godkjent for din kreftform, er det ikke alle pasienter som har effekt av immunterapi. Til forskjell fra vanlig cellegift kan det i noen tilfeller gå flere måneder før behandlingen har effekt.
Før
Før du starter behandling må du ta en ny CT-undersøkelse eller en PET-CT. Noen tar også MR-undersøkelse av hodet. Du skal også ta nye blodprøver.
Under
Medikamentene gis intravenøst via en kanyle i blodåren hver 2 eller 3 uke i inntil 2 år avhengig av effekt og hvor godt man tåler behandlingen.
Immunterapi tolereres vanligvis godt, med lite bivirkninger, men det kan også gi alvorlige bivirkninger hvor kroppens immunforsvaret angriper eget vev.
- feber
- tarmbetennelse
- hormonelle forstyrrelser
- nyreproblemer
- lungebetennelse
- leverbetennelse
- nerve/muskelsmerter
- hudutslett
- øyesymptomer
- fatigue