Kjønnsvorter

Kjønnsvorter (kondylom) er en ufarlig tilstand forårsaket av vorteviruset humant papillomavirus (HPV), hovedsakelig undertype 6 og 11. Synlige vorter kan oppstå på hud og slimhinne på og rundt kjønnsorgan og i endetarmsområdet. I Norge er HPV den vanligste virusutløste kjønnssykdommen.

Innledning

Sykdommen har flere navn: kondyloma accuminatum, kondylom, kjønnsvorter eller evt. vorter.

Noen bestemte undertyper av humant papillomavirus (HPV) setter seg lettere på huden mellom anus og kjønnsorganene. Da sier vi at HVP-viruset har preferanse for anogenital hud. Dermed overføres viruset oftest ved seksuell kontakt.

Fordi viruset overføres ved hud mot hud-kontakt er det også mulig å få viruset uten å ha sex. Viruset blir liggende i huden, og noen ganger utvikler du synlige utbrudd med sår, kalt lesjoner.

Hvis du har nedsatt immunforsvar, for eksempel ved diabetes, svangerskap, bruk av kortison eller ved hiv har du økt risiko for å få synlige kjønnsvorter av HVP-viruset.

Henvisning og vurdering

Utgifter til behandling av kjønnsvorter (kondylomer) er ikke dekket av smittevernloven. Derfor må du selv dekke utgifter for egenandel og bandasjemateriell om du får konsultasjon eller blir behandlet.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Hvilke symptomer skal du se etter ved kjønnsvorter?

De fleste som har infeksjonen vet ikke om det fordi det er vanlig å være smittet uten å ha symptomer. Noen uker til flere måneder etter smitte kan man imidlertid utvikle vorter på hud eller slimhinne. Vortene kan se forskjellige ut med tanke på farge og størrelse, være enkeltstående eller danne grupper. De kan forbli uforandret eller vokse og bli større eller flere. Etter hvert blir de vanligvis mindre og færre, fram til de forsvinner.

Nyoppståtte vorter hos en person i et stabilt forhold behøver ikke å være tegn på utroskap fordi man kan utvikle synlige lesjoner en lang tid etter man har blitt smittet.
Det er viktig å være oppmerksom på at ikke alle utvekster i genital områder er vorter. Det finnes normalt små utvekster ved inngangen til skjeden og kanten av penishodet.

Hva er årsaken til kjønnsvorter?

Alle typer vorter skyldes infeksjon med HPV-viruset. Det finnes over 100 ulike typer av HPV i hud og slimhinner, hvorav noen er kjent for å kunne overføres ved seksuell kontakt. HVP-virus i kjønnsorganiene, (genital HPV), er svært vanlig. Cirka 80 % av alle seksuelt aktive vil en eller annen gang i løpet av livet ha hatt en variant av HVP-viruset.

Diagnosen kjønnsvorter stilles ved klinisk undersøkelse. det vil si at helsepersonell undersøker deg. En prøve av vevet eller huden er som oftest unødvendig. Å teste undertyper av HPV-viruset med PCR-test er ikke anbefalt.

Behandling

Kondom beskytter mot å smitte videre til andre, men er ikke 100% sikker beskyttelse.

Vortene pleier å forsvinne over tid uten behandling, oftest i løpet av et år. Om det ikke er synlige forandringer, er det ikke noe å behandle. Det er heller ikke nødvendig å behandle vorter, men mange ønsker det. Målet for behandlingen er at de synlige lesjonene forsvinner. Behandlingen innebærer enten å fjerne vortene mekanisk eller ved å stimulere immunforsvaret til å fjerne viruset.

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

I utgangspunkt er behandlingsresponsen nesten lik for de forskjellige behandlingene. Det er fordeler og ulemper med alle behandlingsmåter. Hvilken behandling som velges avhenger av blant annet avstand til behandlingssted, og ditt ønske og mulighet for egenbehandling, hvor kjønnsvortene sitter på huden og om du eventuelt gjennomgår et svangerskap eller ammer.

Oppfølging

Det er ikke uvanlig at det tar noen måneder å bli kvitt vortene.

Selv etter vellykket behandling kan vortene komme tilbake. Jo lengre tid sårene/lesjonene er borte, jo bedre er sjansene for at infeksjonen er borte.

Opptil en tredjedel får vorter tilbake etter behandling, enten på samme sted eller på nye steder.

Hvis vortene kommer tilbake, kan det være fornuftig å vurdere en annen type behandling.

Ofte stilt spørsmål

Jeg har fast partner som ikke har synlige lesjoner/kjønnsvorter. Hva skal vi gjøre?

Om partneren din ikke har synlige vorter er det ikke noe å behandle. Det er imidlertid alltid lurt å ta test for å utelukke andre seksuelt overførbare infeksjoner. Dersom dere har vært sammen en stund er det mest sannsynlig at begge er smittet av viruset. Det finnes noen studier som viser at kondom kan redusere risikoen for å bli smittet igjen fra partner. Hvorvidt dere skal bruke kondom er opp til dere å bli enige om. Dersom du ikke har fast partner bør du bruke kondom for å unngå å bli smittet med andre seksuelt overførbare infeksjoner.

Faresignaler

Bivirkninger av noen av behandlingene kan være smerte, infeksjon, arr og at kjønnsvortene kommer tilbake.

Ved stadig tilbakefall av utbrudd med kjønnsvorter, kalt residiverende vorter, er det viktig å utelukke immunsvikt. Da må vi utelukke for eksempel hiv, diabetes og behandling med immundempende midler som kortisonkrem.

HPV undertypetype 6 og 11 er godartede og ikke assosiert med kreft.

Er du kvinne anbefaler vi at du deltar i nasjonal screening med celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år. Screening av livmorhalsen anbefales fra 25 års alder ettersom du kan kan være smittet med flere typer av HPV-viruset.

Under svangerskap er det ikke uvanlig å få vorter. Det er fordi graviditet demper immunforsvaret. Vortene pleier å forsvinne etter fødselen, og som regel er det ingen risiko for barnet.

Barbering i området bør unngås da det kan føre til spredning av vortene.