De fleste med kronisk nyresykdom oppdages ved rutinekontroll av blodprøve hos fastlege. Kronisk nyresykdom diagnostiseres ved måling av høye kreatininverdier i blodet, og på bakgrunn av dette kan nyrefunksjonen beregnes. Om nyrefunksjonen faller raskt (mer enn 3-5 % fall per år), inntreffer i ung alder (yngre enn 50-70 år, noe avhengig av alvorlighetsgrad) eller er mindre enn 30 % vil mange bli henvist til nyremedisinsk poliklinikk for vurdering.

Målet med undersøkelsene er å finne årsaken til tilstanden. Dette er viktig for å kunne forebygge videre fall i nyrefunksjonen. Utredningen omfatter blodtrykksmåling, blodprøver, urinundersøkelse og ultralydundersøkelse av nyrene. Ofte kan utredningen gjøres av fastlegen.

Hovedmålet med behandling av kronisk nyresykdom er å unngå videre tap av nyrefunksjon og korrigere påviste årsaker så godt som mulig. Det er spesielt fokus på god blodtrykksregulering med bruk av medisiner.

Ved mer alvorlig nyresyksom vil det også kunne være nødvendig med behandling av benmineral sykdom (sekundær hyperparathyroidisme), surt blod, lav blodprosent, forstyrrelser i elektrolyttbalanse (spesielt høye kaliumverdier) og overvæsking (kan gi hevelser i bena og tungpust).

Om nyrefunksjonen faller under 10-15 % vil det oftest være behov for nyreerstattende behandling med dialyse (bloddialyse eller posedialyse) eller nyretransplantasjon. De fleste pasienter med kronisk nyresyksom vil imidlertid aldri utvikle alvorlig nyresvikt.

Hvis du har kronisk nyresykdom i endestadiet vurderer vi nå om du skal ha behandling og eventuelt hvilken behandling som er best for deg. 

Alle pasienter med kronisk nyresykdom må ha livsvarig oppfølgning av blodtrykk, nyrefunksjon og urinfunn. Målet med oppfølgingen er å følge med på og begrense fallet i nyrefunksjonen. Ofte kan oppfølgningen gjøres hos fastlege, men ved alvorlig kronisk nyresykdom eller raskt fallende nyrefunksjon vil det også være behov for oppfølgning hos nyrelege.