Menstruasjonsblødninger
Kraftige, uregelmessige menstruasjonsblødninger kan være en belastning i dagliglivet. Situasjonen kan bli bedre med oppfølging fra lege eller gynekolog. Det finnes flere typer behandlinger dersom du har kraftige menstruasjonsblødninger.
Årsaker
Selv om de fleste kvinner i voksen alder har regelmessige menstruasjonsblødninger, er forbigående eller midlertidige endringer i blødningsmønsteret ganske vanlig og som oftest ufarlig. I startfasen av menstruasjon (tidlig i tenårene) og ved starten av overgangsalderen er uregelmessige blødinger svært vanlige på grunn av hormonsvinginger.
Årsaker til uregelmessige blødninger, og periodevise kraftige blødninger, kan være muskelknuter på livmoren, en polypp (utvekst på livmortappen eller livmorslimhinnen) eller endomtriose.
Endometriose er en tilstand der vev av samme type som slimhinnen inne i livmoren (endometrium) finnes utenfor livmoren. For eksempel på innsiden av egglederne eller på eggstokkene, i bukhinnen, på tarmene eller på urinblæren.
Blødning etter at menstruasjonen er stoppet for godt (overgangsalder/menopause), skal alltid undersøkes! Selv om dette som oftest skyldes godartede endringer, kan det være et mulig symptom på kreft og derfor kreve utredning.
Henvisning og vurdering
Fastlege kan som oftest behandle kraftige og uregelmessige menstruasjonsblødninger. Om de ikke kan tilby behandling, kan de sende en henvisning til sykehuset.
Utredning
Før du kommer til sykehuset, er det noen spørsmål som er viktige at du kan svare på:
- Er menstruasjonen regelmessig (kommer den med samme mellomrom regnet fra 1. dag i menstruasjonen) eller uregelmessig (den kommer med ulikt tidsintervall)?
- Blør du i perioden mellom det du regner som menstruasjon? Hvor lenge har du hatt unormale blødninger?
- Får du blødninger under samleie?
Det er nyttig om du fører en blødningskalender, det vil si at du krysser av i en kalender for dagene du har blødning – marker gjerne med et stort kryss for kraftig blødning og et lite kryss ved liten blødning. - Er menstruasjonen unormalt kraftig? Hvor mange bind/tamponger må du skifte i løpet av en dag/natt? Blir du blodfattig? Har legen din målt blodprosenten/jernlageret?
- Kan du være gravid? Bruker du prevensjon? Prøver du å bli gravid? Dette kan ha mye å si for behandlingen.
- Har du fått behandling mot blødningsforstyrrelser tidligere? Hva har vært prøvd?
- Tar du medisiner? Noen medisiner som er blodfortynnende, kan gi økt risiko for blødning.
- Har du andre sykdommer som du får behandling for eller går til kontroll for?
Under utredningen kan det være nødvendig å gjøre en gynekologisk undersøkelse. Hvor lang tid utredningen tar, vil variere fra pasient til pasient. Det vil også variere hva slags undersøkelser du må igjennom. Det kan være flere årsaker til kraftige og uregelmessige menstruasjonsblødninger. Etter at utredningen er over, vil legen kunne si noe om hva som er årsaken til dine menstruasjonsplager, og dette vil være med på å bestemme hvilken behandling som er best for deg.
Behandling
Medisiner som behandling
Noen ganger kan hyppige og sterke menstruasjonsblødninger skyldes hormonforstyrrelser, og plagene vil kunne reguleres med medisiner. Ofte er det fornuftig å prøve ut ulike medisiner for å se om dette kan hjelpe før operasjon blir et alternativ. Det er din behandlende lege som avgjør dette.
Operasjon som behandling
I noen tilfeller der medisiner ikke lindrer plagene, kan det være aktuelt med operasjon. Hva slags operasjon som er aktuell for deg, blir bestemt ut ifra årsaken til dine plager. Noen operasjoner blir utført som dagbehandling og du kan reise hjem samme dag. Andre operasjoner krever at du overnatter på sykehuset i 1–3 dager etter operasjonen.
Oppfølging
Det må ofte gå litt tid etter at behandlingen er satt i gang før man kan si om behandlingen er effektiv eller ikke. Om du får medikamentell behandling, vil behandlingslengden være avhengig av hvilken medisin du får. Etter kirurgisk behandling ved operasjon vil du enten kunne reise hjem etter noen timer (dagkirurgi) eller bli på sykehuset i 1–3 dager. Etter operasjon er det vanlig med noen dagers sykemelding. Lengden på sykemeldingen varierer alt ettersom hva slags operasjon som er utført.
Det kan være aktuelt å komme til kontroll på sykehuset, eller avtale kontroll hos fastlegen eller din egen private gynekolog. Dette blir du enig med legen om. På en slik kontroll er det viktig å kunne si noe om du opplever at behandlingen har hatt effekt eller ikke. Noter gjerne ned hvordan menstruasjonsblødningene har vært etter at du har startet med behandlingen, og om du har smerter. Det vil da være lettere å se effekten av behandlingen.
De fleste pasienter som har fjernet livmoren og ikke livmorhalsen (cervix), vil ikke lengre ha menstruasjonsblødninger, og trenger sjelden kontroll, men må passe på å ta celleprøve fra livmorhalsen hvert tredje år.
Kontakt
-
Kontakt Gynekologisk poliklinikk og sengepost, Hammerfest
Oppmøtested
Gynekologisk poliklinikk og sengepost ligger i 5. etasje i fløy Ø.
Hammerfest sykehus
Sykehusveien 35
9601 Hammerfest
Transport
Praktisk informasjon
-
Kontakt Gynekologisk poliklinikk, Kirkenes
Kirkenes sykehus
Skytterhusveien 2
9900 Kirkenes
Transport
Praktisk informasjon
Dette bildet viser sykehusplan 1, 2 og 3 på Kirkenes sykehus.
