Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Bilde av logo

Nyrekreft

I Norge blir nyrekreft diagnostisert hos mellom 800 og 900 pasienter årlig. Mellom 50 og 70 prosent blir oppdaget tilfeldig ved undersøkelser for andre plager eller i oppfølging for annen sykdom. Symptomer ved nyresvulst kan være blod i urinen eller smerter i nyreregionen. Ved nyrekreft med spredning er trøtthet og svekket allmenntilstand vanlige symptomer i begynnelsen.

Ofte påvises nyrekreft (Cancer renis) som ledd i utredning av blod i urinen og urinveisinfeksjon.

Les mer på helsenorge.no

Prognose

Ved lokalisert nyrekreft uten spredning vil vi vurdere om hele nyren bør fjernes eller om det er mulig å bevare deler av nyren.

For nyrekreft med spredning er det foreløpig ingen kjent helbredende behandling. Behandlingen skal stabilisere sykdommen og lindre symptomene ved hjelp av medisiner, eventuelt kombinert med kirurgi eller stråling.

Overlevelsen ved nyrekreft er avhengig av størrelsen på svulsten, vekstmønster og utbredelse (stadium), og hvor hissige kreftcellene er. Din helsetilstand, andre sykdommer, og alder, er med på å bestemme hvilken behandling du kan tolerere og dermed blir tilbudt.  

Det er viktig å være klar over at ikke alle som får påvist en svulst i nyren har kreft. Hos 20-30 prosent er det godartede forandringer.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft i nyren skal du bli henvist i pakkeforløp for kreft til relevant urologisk avdeling for videre utredning og eventuell behandling i pakkeforløp. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

 

Diagnoseveileder på Helsedirektoratet.no

Utredning

Alle pasienter skal gjennomgå en standard utredning med undersøkelser og blodprøver. I løpet av utredningen tar vi bilder for å avklare om mistanken om kreft i nyren er rett. Vanligvis er CT (Computer Tomografi) med kontrast den mest brukte undersøkelsen for dette. Det kan være nødvendig med ekstra CT av nyrer eller lunger hos noen.

Det kan være nødvendig å ta en vevsprøve for å sikre riktig diagnose. En vevsprøve kan vise om det er en godartet forandring eller en kreftsvulst. Vevsprøven blir oftest gjort ultralydveiledet og du får lokalbedøvelse. En slik vevsprøve er aktuell når pasienten for eksempel er eldre, har mange sykdommer (mye komorbiditet) annen kreftsykdom, nyresvikt, eller risikerer å få nyresvikt etter behandling.

Dersom du har spesifikke symptomer som kan settes i sammenheng med nyrekreftsykdommen kan det være du skal gjennom flere undersøkelser. Noen ganger ønsker vi flere undersøkelser for å avklare om det er tumor, eller for å kartlegge utbredelsen av sykdommen. Legen vil i så fall informere deg underveis i utredningen.

Avdelingen har en egen forløpskoordinator som sørger for å sette opp timene du skal ha gjennom utredningen.  Du kan kontakte din forløpskoordinator spørre om det du måtte lure på.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om nyrekreft (helsedirektoratet.no)

Standard klinisk undersøkelse og blodprøver

Blodprøve
CT av nyrer og urinveier
CT thorax (lunger)
Vevsprøve

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om du har kreft eller ikke, og vi tar beslutning om diagnose. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Pakkeforløp hjem

​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet går vi gjennom dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​
 

 

 



Behandling

Hvis du har kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om behandling tar vi i samråd med deg, etter at tilgjengelige kliniske opplysninger, blodprøver og røntgen/CT bilder er vurdert i tverrfaglig møte.

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 

​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg.
 
Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
  • Hvilke alternativer har jeg?
  • Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
  • Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​

Behandling ved nyrekreft uten spredning

Behandling ved små nyresvulster kan være kirurgi, ablasjon (svulstødeleggende behandling) og aktiv overvåkning. Ved større svulster er behandlingen kirurgisk. For noen pasienter som er skrøpelige eller med alvorlig tilleggssykdom er operativ behandling en større helserisiko enn det å leve med svulsten. Da tilbyr vi behandling etter hvilke symptomer du har.

Kirurgi

Ved kirurgisk behandling fjerner vi enten hele (nefrektomi) eller deler av nyren (nyresparende). Operasjonen blir gjort mens du er i narkose. Dersom det er mulig å gjennomføre nyresparende kirurgi foretrekker vi dette. Da fjerner vi kun svulsten. Begge inngrep kan bli gjort med åpen operasjon eller med kikkhullsmetoder (laparoskopisk eller robotassistert). Hvilken metode vi velger er avhengig av din allmentilstand, størrelsen på svulsten og hvor i nyren den ligger.

Svulst-ødeleggende behandling (termisk ablasjon)

Det finnes ulike metoder for svulst-ødeleggende behandling, som cryo- og microbølgebehandling, og fryse- og varmebehandling. Det varierer hvilken metode de ulike sykehusene tilbyr.

Disse metodene kan brukes ved små svulster, hos pasienter med flere svulster og /eller mange tilleggssykdommer, og hos de som ikke ønsker eller frarådes kirurgi. Behandlingen blir gjennomført  billedveiledet ved røntgenavdelingen. Du får  lokalbedøvelse eller narkose. Behandlingen er et samarbeid mellom røntgenlege og urolog. Vi tar alltid vevsprøve før denne type behandling.

Aktiv overvåking

Aktiv overvåking kan også være et alternativ for pasienter med små svulster og for pasienter med mange andre tilleggssykdommer. Da følges du regelmessig med klinisk undersøkelse og billeddiagnostikk. Ut fra svulstens vekst vil legen avgjøre om kirurgi eller termisk ablasjon bør bli vurdert.

Behandling ved nyrekreft med spredning

For pasienter som har nyrekreft med spredning er behandlingen individuell. Behandlingen blir vurderert i samarbeid mellom kreftlege og urolog. Medikamentell behandling får du enten i form av tabletter som du tar hjemme eller som regelmessige infusjoner på sykehus. Kreftlegene vil vurdere hvilken behandling som passer best til deg og din krefttype.  

Det finnes ulike behandlinger:

  • målrettet terapi
  • immunterapi

I noen tilfeller blir disse kombinert.

Behandlingen kan skrumpe  svulsten og lindre symptomene. Den kan og gi noe forlenget levetid. I tillegg kan ulike kombinasjoner av kirurgi og strålebehandling bli aktuelt.

Kliniske studier

2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Oppfølging

Oppfølgning ved sykdom uten spredning

Etter kirurgi skal  du komme til poliklinisk kontroll etter 6-8 uker. På denne kontrollen vil du få et oppfølgingsprogram tilpasset deg og din risiko for tilbakefall av sykdommen. Vanligvis følges opererte pasienter i 5 år.

Dersom det oppstår tilbakefall av kreftsykdom i disse årene, vil du bli grundig utredet. Tilbakefallet blir diskutert med kreftleger på tverrfaglig møte, slik at du kan få best mulig behandling.

Oppfølging ved nyrekreft med spredning

Alle pasienter med spredning vil bli fulgt individuelt Oppfølgingen er avhengig av hvilke type behandling du får, og hvilken respons og toleranse du har for denne. Målet er å gi deg best egnet behandling.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å leve med så god livskvalitet som mulig med eller etter kreftsykdom.

Sykehuset er tilknyttet et Lærings- og mestringssenter (LMS) hvor det er tilbud om kurs for pasienter med ulike sykdommer og deres pårørende. Dine behandlere kan gi informasjon om LMS-kurs og pasientforeninger som kan være aktuell for deg.

 

 

Kontakt

  • Kontakt Kirurgisk/ortopedisk avdeling, Hammerfest

    Oppmøtested

    Kirurgisk/ortopedisk sengepost ligger i 3. etasje, kirurgisk og ortopedisk poliklinikk i 1. etasje. Føden og gynekologisk poliklinikk/sengepost ligger i 5.etasje. 

    Praktisk informasjon

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

  • Kontakt Avdeling for kirurgi, ortopedi, føde og gynekologi, Kirkenes

    Oppmøtested

    Se de ulike enhetene for oppmøtested. 

    En stor bygning ved siden av en vannmasse

    Kirkenes sykehus

    Skytterhusveien 2

    9900 Kirkenes

    Finn frem

    Transport

    ​Bussholdeplassen er rett utenfor hovedinngangen.


    Se Snelandia sin reiseplanlegger ​for oppdaterte tider

    ​Kirkenes sykehus har 226 parkeringsplasser for besøkende og ansatte. Åtte plasser er reservert for handicap. I tillegg parkerer blodgivere som skal gi blod, og pasientverter gratis. Parkeringsavgift gjelder kjernetiden 8.00 - 14.00. I helgene er det gratis parkering.

    Du kan enten betale med app (Easypark) eller på automat (her skriver du inn bilens reg.nummer, og bilen registres digitalt. Du trenger ikke gå med lapp tilbake til bilen).

    Parkeringsavgiften er som følger:

    • Ved registrert parkering opptil 1 dag: kr 25,-
    • Ved registrert parkering på 1 uke (5 dager):  kr 100,-
    • Ved registrert parkering på 1 mnd:  kr 350,-

    ​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

    Mer om pasientreiser i Finnmark

    Praktisk informasjon

    Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

    Det er kantine til venstre for hovedinngangen. Her får du kjøpt lunsjmat og noe vanlige kioskvarer. Det er kafébord og stoler der du kan sitte og spise, drikke en kopp kaffe. I tillegg er det automater hvor du kan kjøpe mat og drikke utenfor kantina sin åpningstid.

    Åpningstider

    10:00 – 14:30   mandag – fredag

    I første etasje, nede ved personalinngangen, finner du sykehusets livssynsnøytrale seremonirom. Dette rommet kan benyttes av pasienter, pårørende og ansatte, uavhengig av tro eller livssyn. Her er du alltid velkommen til å finne ro til ettertanke. Åpent for alle.​

    Bildet viser sykehusplan 1, 2 og 3 på Kirkenes sykehus

    Dette bildet viser sykehusplan 1, 2 og 3 på Kirkenes sykehus.

    Informasjonsskranken er til høyre når du kommer inn hovedinngangen.

    Åpningstider i skranken

    Mandag - fredag: 
    07:30 – 16:00

    ​Det er mange gode venteområder på sykehuset. Spør personalet om det nærmeste.