Diabetes type 1 hos barn

Denne guiden er laget for deg som nylig har fått diabetes type 1 og for deg som har hatt det en stund – og for familien.

Mor og barn med et utvalg av salatgrønnsaker
 

Her vil du få råd og hjelp til å håndtere hverdagen med diabetes. Det kan være mye du og familien lurer på, og vi vil hjelpe dere til å finne svar her .

Hvis dere fortsatt har spørsmål eller er usikre på noe etter å ha lest denne guiden, kan dere gjerne ta kontakt med oss. Vi vil gjerne hjelpe til med å gi råd og svare på spørsmål.

Tverrfaglig diabetesteam

Ester Sylvi Nilsen
Diabetessykepleier
T 78 42 16 02 | ester.nilsen@finnmarkssykehuset.no

50 % stilling. Mandag, tirsdag og onsdag i oddetallsuker.
Tirsdag og onsdag i partallsuker.  Arbeidstid 08 – 15

Ulla Uhrskov
Klinisk ernæringsfysiolog
ulla.uhrskov@finnmarkssykehuset.no

Ingrid Wæraas Rønning
Barnelege

Peter Holmquist
Barnelege

Poliklinisk oppfølging av diabetes hos barn

Ved nyoppdaget diabetes:

Barneavdelingen har et strukturert opplæringsprogram og et tverrfaglig diabetesteam som består av barnelege, diabetessykepleier og klinisk ernæringsfysiolog som tar seg av undervisningen. Opplæring av pasient og familien blir utført av ansvarlig personell i samarbeid med diabetesteamet.

For å gi god informasjon og opplæring, lager vi et omfattende program som vi systematiserer med en punktvis plan med sjekkliste. Vi tar det viktigste først, men alt må gjennomføres innenfor første måned.

Man må gi omsorg og diskutere de psykologiske aspekter ved å ha fått en kronisk sykdom.

Tett oppfølging ved debut:

Vi avtaler individuelt når den første kontrollen etter utskrivelsen skal være. Vanligvis skjer dette etter 1–2 uker, deretter har vi månedlige kontroller og etter hvert kontroll hver tredje måned. Oppfølgingen kan fordeles mellom diabetessykepleier og barnelege.

Poliklinisk oppfølging

Tverrfaglig diabetesteam:

Barn/ungdom med familien følges opp poliklinisk i tverrfaglig diabetesteam i sykehus. Noen ganger er det lang avstand til sykehus, og da kan noen kontroller gjøres  hos fastlegen.

Fastlegen bør regelmessig holdes informert ved kopi av poliklinikknotater og epikriser dersom barna eller foreldrene ønsker det. Det sendes også kopi til helsesøster eller diabetessykepleier i barnets kommune.

Hver 3. måned:

Vi kaller vanligvis inn til kontroll hver 3. måned; sjeldnere hvis sykdommen er godt regulert og oftere hvis den er dårlig regulert. Teamet skal i samarbeid med familien tilpasse behandlingen til pasientens hverdag.

Diabetessykepleier koordinerer og er sentral. Kontinuitet er viktig, og barn/ungdom bør følges av samme lege hver gang. Behandlingsteamet skal forebygge psykososiale problemer, være med å forhindre spiseforstyrrelser og hjelpe til å påse at pasienten tar insulin riktig. Det er ikke psykolog i vårt diabetesteam, men vi samarbeider med barne- og ungdomspsykiatrien. Ved behov kan vi henvise barn/ungdom dit.

Årskontroller:

Systematiske årskontroller skal utføres innen første kvartal. Alle barneavdelingene deltar i årskontrollene som rapporteres til Barnediabetesregisteret.

Ambulerende virksomhet:

Ved årskontroll og høstkonsultasjon er det lagt opp til ambulering med diabetesteamet til Kirkenes og Alta. Barn i vestfylket for øvrig innkalles til Hammerfest.

På sommeren (mai/juni) er det konsultasjoner i Kirkenes, kun med barnelege. Barn i vestfylket blir innkalt til Hammerfest og får tilbud om å møte diabetesteamet.

På vinteren er det konsultasjoner i Kirkenes for barn i østfylket, kun med barnelege. Barn i vestfylket for øvrig innkalles til klinikk Hammerfest og får tilbud om å møte diabetesteamet.

Innkalling:

Sekretærene ved barnepoliklinikken i Hammerfest og Kirkenes står for innkallingene i samarbeid med diabetessykepleier.  Målet er at alle barn blir innkalt hver 3. måned, slik allerede nevnt. Da kan de forvente å bli fulgt opp av samme lege. Dersom en ikke møter opp ved innkalling, kan en bli satt opp til en annen lege eller til ny tid om 3 måneder.

Vi legger stor vekt på å tilpasse oppfølgingen til hva familien ønsker. Hvis noen uteblir fra konsultasjon, vil vi gjerne diskturere hvorfor det skjer og hva vi kan gjøre fremover.

Mål for din diabetesbehandling

HbA1c: 7%
Blodsukker før måltid: 5 mmol/l
Måleverdi ved sengetid: 57 mmol/l

HbA1c, såkalt langtidsblodsukker, er en blodprøve som viser blodsukker de siste
812 ukene. Man måler den andel
hemoglobin som har bundet sukker til seg. HbA1c oppgis i prosent.

Blodsukker måles i millimol per liter, forkortet mmol/l.

Mål blodsukkeret før hvert måltid!

Fysisk aktivitet kan hjelpe deg å oppnå målet. Regelmessig fysisk aktivitet gjør blodsukkeret jevnere og du vil ha det bedre på kort og lang sikt.

Hypoglykemi, det vil si at blodsukkeret  er mindre enn 3,5 mmol/l og at du har følingssymptomer, behandles med druesukker. På natten skal man gi druesukker ved noe høyere blodsukkerverdi, særlig hvis blodsukkernivået er synkende.

Gi ½–1 tablett pr. 10 kg kropppsvekt avhengig av hvor kraftig følingen er.
(1,5–3 g. raske karbohydrater pr. 10 kg kroppsvekt)

Korrigeringsdosen: Du kan vurdere å gi ekstra insulin dersom blodsukkeret er over 8 mmol/l. Følg opp blodsukkeret etter 2 timer! Tenk på at du kan gi korrigeringsdosen i forbindelse med at du likevel gir insulin til neste måltid. Ta sikte på et blodsukker på 5 mmol/l.

Du kan bruke 100-regelen for å regne ut hvor mye ekstra insulin du skal gi:

100 dividert med den totale døgndosen insulin = hvor mye en enhet insulin senker blodsukkeret.         

Eksempel: Om din totale døgndose er 50 enheter (summen av langsomtvirkende insulin og alle doser hurtigvirkende insulin): 100/50=2. Dette innebærer at 1 enhet insulin senker blodsukkeret 2 mmol/l, for eksempel fra 12 mmol/l til 10 mmol/l.

Karbohydratvurdering:

Insulindosen skal tilpasses hvor mye karbohydrater det er i måltidet og til hvilken fysisk aktivitet du skal utføre.

Med hjelp av Insulin-karbohydrat-ratio kan man finne ut hvor mye insulin som behøves til en viss mengde karbohydrater. Dette tallet kan variere i løpet av dagen, framfor alt til frokosten, da man ofte behøver mer insulin til samme mengde karbohydrater.

Til utregning av Insulin-karbohydrat-ratio, bruker du 500-regelen (som er en konstant):

500 dividert med total døgndose med insulin
= antall gram karbohydrat 1 enhet insulin tar hånd om.

Eksempel: Døgndose på 50 enheter insulin. 500 : 50 = 10. Det vil si at 1 enhet insulin tar hånd om 10 gram karbohydrat. Hvis du spiser 30 gram karbohydrat, trenger du da 3 enheter insulin.

Eller du kan regne på denne måten: Dersom du vet en matrett du bruker å spise til lunsj inneholder for eksempel 50 gram karbohydrater og at du behøver 5 enheter insulin for at blodsukkeret skal ligge på samme verdi ved neste måltid, behøver du 1 enhet insulin pr. 10 gram karbohydrat til lunsjen (= Insulin-karbohydrat-ratio 1:10g).

Trening, mat og diabetes

Treningen blir sikrere om man har kunnskap om og tar hensyn til:

  1. Typen av trening.
  2. Intensiteten i treningen, hvor lenge treningen skal pågå og når på dagen treningen utføres.
  3. Insulindosering og tidspunkt for insulininjeksjoner.
  4. Glukoseverdien før, under og etter treningen.

Spis helst et større måltid sammens med insulin: 1,5-3 timer før trening og spis helst et større måltid sammen med insulin etter trening.

Retningslinjer ved ulike blodsukkerverdi før trening:

​< 5 mmol/l:​Spis 10–15 g karbohydrat før trening
​6–8 mmol/l:​Bra startutgangspunkt, eventuelt spis 10–15 g karbohydrat før trening
​9–14 mmol/l: ​Bra startutgangspunkt
​> 15 mmol/l:​Teste for ketoner. Hvis det er ketoner i blodet eller i urinen, bør du ikke trene, eller du kan vente til blodsukker og ketoner har gått ned etter en ekstra insulindose.

Det kan være behov for ekstra karbohydrater i løpet av treningen hvis den varer lengre enn 30 minutter, men det kommer an på hvor intens treningen er.
Fyll på med karbohydrater hver halvtime og avslutt treningen med karbohydrater:
0,3-0,9 g karbohydrat/kg/time, for en som veier 70 kg blir det 10-30 g karbohydrat per halvtime. Yngre barn trenger mindre.

Eksempel på 10 g karbohydrater:

  • 1 dl saft/juice/leskedrikk
  • 1-2 dl sportdrikke
  • 2 dl melk
  • ½ banan
  • 3 druesukkertabletter
  • 2 klementiner
  • 1 eple/pære
  • ¼ dl rosiner.

Behov for væske i løpet av treningen:
Det er viktig at du drikker før treningen. Hvis du får økende blodsukkerverdi i løpet av aktivitet som medfører svette, kan det være tegn på uttørking. Drikke kan være en kombinert påfylling av karbohydrater og væske (men leskedrikk og enkelte sportsdrikker inneholder for mye sukker og bør blandes ut).

Oppskrift  på egen sportdrikk gir cirka 5 g karbohydrater/dl:
1 liter vann
¾ dl (50 g) Dextopur
1–2 spiseskjeer presset sitron eller 1–2 spiseskjeer konsentrert saft
1 knivsodd salt

«Føling» – råd ved for lavt blodsukker (hypoglykemi)

Mål blodsukkeret hvis du har mistanke om at det er for lavt.

I første omgang skal man behandle lavt blodsukker med å spise druesukker, helst sammen med drikke. Vent til effekten kommer innen cirka 10–15 minutter. Gjenta dosen om effekten uteblir.

Behandle i andre omgang med søt drikke.
(Brødskive, melk, sjokolade og annet som inneholder fett, bremser sukkeropptaket og er mindre bra som første behandling, men det finnes mange måter å motvirke en føling, og man må vurdere situasjonen.)

Nattlige følinger:
Her må du også vurdere situasjonen, men vi har noen retningslinjer: Får man stadig vekk følinger etter en lang dags aktivitet så er det kanskje slik at du er ekstra følsom for insulinet større deler av natten, sukkerlageret behøves å fylles, og da er det bra å vurdere om du trenger å ta karbohydrater som ligger lenger i kroppen for å unngå å få en ny føling.

Målet er å oppheve følinger og ikke få dem tilbake, men uten å få for høyt blodsukker i stedet.

Kl. 22:00 blodsukker

> 5 mmol/l ingen tiltak
< 5 mmol/l druesukker (eller søt drikke som tilsvarer druesukker)

Kl. 24:00 som ovenfor

Kl. 03:00 blodsukker

> 4,0 mmol/l ingen tiltak
< 4,0 mmol/l druesukker (eller søt drikke som tilsvarer druesukker)

Kontroller blodsukkeret ca. 30–60 minutter etter tiltaket

Barnets vekt Økning i blodsukker
 Ca. 1,5–2 mmol/lCa. 3–4 mmol/l
10 kg 1/2 tablett1 tablett
20 kg1 tablett2 tabletter
30 kg1 1/2 tabletter3 tabletter
40 kg2 tabletter4 tabletter
50 kg2 1/2 tabletter5 tabletter
60 kg3 tabletter6 tabletter
70 kg3 1/2 tabletter7 tabletter
1 druesukkertablett = 3 g karbohydrater ​ ​


Tommelfingerregel:

3–4 mmol/l økning av blodsukker krever 1 tablett per 10 kg kroppsvekt

10 cm streng med flytende glukose
= 10g karbohydrater.

10g honning = 8g karbohydrater.
1ts honning= 4g karbohydrater.

Spedbarn kan bruke glukoseampuller 300mg/ml.
10ml = 3g glukose

Høyt blodsukker (hyperglykemi)

Blodsukkeret ditt skal helst ligge mellom 4 og 6 mmol/l, men noen ganger kommer du til å ha høyere verdier. En høy verdi kan korrigeres med ekstra insulin, gjerne i forbindelse med at du i tillegg gir måltidsinsulin.

Det kan være flere årsaker til høyt blodsukker. Som oftest handler det om at du har fått for lite insulin i forhold til hvor mye karbohydrater du har spist.

Noen ganger kan du også få høye verdier hvis du er sint, lei deg, redd eller for eksempel etter en spennende og intens fotballkamp. Det kan også komme av noe vi kaller et rekylfenomen. Det vil si at kroppen reagerer for sterkt på at du har hatt lavt blodsukker. Da pleier blodsukkeret å synke av seg selv etter noen timer uten at du behøver å korrigere med ekstra insulin.

Stadig høyt blodsukker kan komme av en mer alvorlig insulinmangel. Da er det viktig å følge med på blodsukkeret og forsøke å korrigere dette til det blir normalt igjen. Du må også teste om du har ketoner (syrer) i blodet eller i urinen. Ketoner er et tegn på at kroppens celler ikke får næring, det vil si at de sulter. Ketoner og et samtidig høyt blodsukker er et tegn på en alvorlig insulinmangel og må behandles med insulin.

Hva skal du gjøre hvis du stadig har høye blodsukkerverdier?

  • Teste ketoner i urin eller blod for å se at du ikke har ketoner.
  • Ta insulin. Begynn med å gi hurtigvirkende insulin, for eksempel 10 % av det totale døgnbehovet (summen av kortvirkende samt langtidsvirkende insulin i løpet av døgnet, eventuelt basaldose pluss bolusdose hvis du har insulinpumpe). Dette kan gjentas flere ganger til blodsukkeret blir normalt igjen men fremfor alt til ketonene har forsvunnet.
  • Kontakt ditt diabetesteam med en gang hvis du er usikker.

Dra til fastlegen/sykehus for behandling hvis du har høyt blodsukker med ketoner og samtidig føler deg dårlig – for eksempel at du er uvel, kaster opp eller har vondt i magen. Da kan du ha en såkalt syreforgiftning (ketoacidose).

Hvis du har insulinpumpe og samtidig høyt blodsukker med ketoner bør du: kontrollere at pumpen og slangesettet fungerer. Gi ekstra insulin med penner selv om du har insulinpumpe. Evt. Ta en telefon til diabetessykepleieren, dagtid tlf. 78 42 16 02.

OBS: Du kan ha en syreforgiftning (ketoacidose) og samtidig normalt eller bare lett forhøyet blodsukker, dersom du går tom for kalorier.
Dette kan hende ved kraftig mageinfluensa, hvis du ikke har kunnet spise eller har kastet opp mat og væske. Dette kan gi et normalt blodsukker og samtidig ketoner i blod eller urin! Da er det stor fare for at du fortsetter å ta for lite insulin og deretter utvikler en syreforgiftning.

Kontroller alltid ketoner og blodsukker ofte hvis du føler deg uvel, kaster opp eller har vondt i magen!

Mat ved sykdom

Når du er syk og har liten appetitt, bør du spise mat som er god og lett å spise. Det kan for eksempel være: Go'morgen yoghurt , SprettYoghurt med havregryn, havrefras eller müsli, drikkeyoghurt og knekkebrød, risengrynsgrøt, ostesmørbrød, baguette, pannekaker, vafler eller is.

Du bør få i deg samme mengde karbohydrater som på en vanlig dag hvis det er mulig, for å unngå å sulte og danne ketonstoffer.

Det er også viktig at du får nok væske. Drikk mye, for eksempel vann, saft med eller uten sukker, juice eller brus.

Ved infeksjon stiger insulinbehovet. Det kan være behov for å øke på insulindosen når du er syk, selv om du har liten appetitt. Sett alltid insulin selv om du er syk og spiser lite. Mål ofte blodsukker når du er syk, for at se hvordan kroppen reagerer. Har du insulinpumpe kan den stilles opp midlertidig i løpet av flere timer for deretter å justeres ned.

Dårlig mage og vondt i magen?

Ved buksmerter, magesmerter, diaré og oppkast er det viktig å måle ketoner, da ketoacidose/syreforgiftning lett kan forveksles med dårlig mage.

Ved diaré og oppkast kan du ha behov for raske karbohydrater, for å forebygge lavt blodsukker. Det kan for eksempel være juice, smoothie, GEM med sukker, energidrikk eller sportsdrikk, husholdningssaft med sukker, Provina.

Druesukker, Dextrose, glukose i geleform kan kjøpes på apoteket.

Unngå melkeprodukter og lettprodukter. Kald mat og kald drikke tolereres ofte bedre enn drikke som er varm eller har stuetemperatur, når man har kvalme og/eller oppkast.

Mål ofte blodsukker når du er syk, for å se hvordan kroppen reagerer.

Man kan forsøke å gi søtdrikk på en teskje med 5 min. intervall over 1 time. Kaster barnet opp teskjemengden, bør man søke akutt hjelp. Hvis barnet klarer å holde på teskjemengden, kan man etter en time øke mengden til en spiseskje hvert 5. minutt over en time. Deretter kan man forsøke å gi ristet loff med smør. Når barnet begynner å spise igjen, kan det gis vanlig mat.

Ved diaré er det viktig at det gis raske karbohydrater, i form av søt drikk, da karbohydrater kan passere så raskt at de ikke rekker å bli absorbert.

Produkter Mengde Karbohydrater i gram
Dextrose1 tablett3
Resorb Nestlè
vannerstatning fra 3 år
1 brusetablett + 120 ml vann3
Cola med sukker1 dl10
Eplejuice1 dl10
Husholdningssaft, fortynnet1 dl15
Lollipop saftis1 stk14
Vaniljeis fra boks100 gram23
Go`morgen-yoghurt1 box44
Sprett-yoghurt1 box15
Risengrynsgrøt1 dl14
Havrefras1 dl7
Cornflakes1 dl10
Melk1 dl5
Banan1 middelstorCa. 20
Mariekjeks1 stk5
Knekkebrød1 skive8
Loff1 skive15

Karbohydratmengder i forskjellige mat og drikke

Mer informasjon

Bøker

Ragnar Hanås: Bli ekspert på din egen diabetes ISBN 9788202318918

Nettsider

Diabetesforbundet (diabetes.no)
Om diabetes på HelseNorge.no


Skriv ut brosjyre

Kontakt

Barnepoliklinikken, Hammerfest

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.