Diabetes type 1 hos barn

Lin Hagen Sjøgren
Diabetessykepleier, Hammerfest sykehus.
T 78 96 62 55 | lin.hagen.sjøgren@finnmarkssykehuset.no
Ambulerer til Klinikk Alta og Kirkenes sykehus.​

Ulla Uhrskov
Klinisk dietist, Hammerfest sykehus.
ulla.uhrskov@finnmarkssykehuset.no

Lise Labahå​
Klinisk ernæringsfysiolog, Kirkenes sykehus​.

Ingrid Wæraas Rønning
Barnelege​, Hammerfest sykehus.

Ane Kokkvoll
Barnelege, Hammerfest sykehus.
Ambulerer til Kirkenes sykehus fire ganger per år, sammen med diabetessykepleier.

Hans Lindtjørn
​Konstituert barnelege, Hammerfest sykehus.
Ambulerer til Klinikk Alta fire ganger per år, sammen med diabetessykepleier.
​

HbA1c: 7%
Blodsukker før måltid: 5 mmol/l
Måleverdi ved sengetid: 5–7 mmol/l

HbA1c, såkalt langtidsblodsukker, er en blodprøve som viser blodsukker de siste
8–12 ukene. Man måler den andel
hemoglobin som har bundet sukker til seg. HbA1c oppgis i prosent.

Blodsukker måles i millimol per liter, forkortet mmol/l.

Fysisk aktivitet kan hjelpe deg å oppnå målet. Regelmessig fysisk aktivitet gjør blodsukkeret jevnere og du vil ha det bedre på kort og lang sikt.

Hypoglykemi, det vil si at blodsukkeret  er mindre enn 3,5 mmol/l og at du har følingssymptomer, behandles med druesukker. På natten skal man gi druesukker ved noe høyere blodsukkerverdi, særlig hvis blodsukkernivået er synkende.

Gi ½–1 tablett pr. 10 kg kropppsvekt avhengig av hvor kraftig følingen er.
(1,5–3 g. raske karbohydrater pr. 10 kg kroppsvekt)

Korrigeringsdosen: Du kan vurdere å gi ekstra insulin dersom blodsukkeret er over 8 mmol/l. Følg opp blodsukkeret etter 2 timer! Tenk på at du kan gi korrigeringsdosen i forbindelse med at du likevel gir insulin til neste måltid. Ta sikte på et blodsukker på 5 mmol/l.

Du kan bruke 100-regelen for å regne ut hvor mye ekstra insulin du skal gi:

100 dividert med den totale døgndosen insulin = hvor mye en enhet insulin senker blodsukkeret.         

Eksempel: Om din totale døgndose er 50 enheter (summen av langsomtvirkende insulin og alle doser hurtigvirkende insulin): 100/50=2. Dette innebærer at 1 enhet insulin senker blodsukkeret 2 mmol/l, for eksempel fra 12 mmol/l til 10 mmol/l.

Treningen blir sikrere om man har kunnskap om og tar hensyn til:

1. Typen av trening.
2. Intensiteten i treningen, hvor lenge treningen skal pågå og når på dagen treningen utføres.
   
3. Insulindosering og tidspunkt for insulininjeksjoner.
   
4. Glukoseverdien før, under og etter treningen.

Spis helst et større måltid sammens med insulin: 1,5-3 timer før trening og spis helst et større måltid sammen med insulin etter trening.

Retningslinjer ved ulike blodsukkerverdi før trening:

Det kan være behov for ekstra karbohydrater i løpet av treningen hvis den varer lengre enn 30 minutter, men det kommer an på hvor intens treningen er.
Fyll på med karbohydrater hver halvtime og avslutt treningen med karbohydrater:
0,3-0,9 g karbohydrat/kg/time, for en som veier 70 kg blir det 10-30 g karbohydrat per halvtime. Yngre barn trenger mindre.

Eksempel på 10 g karbohydrater:

• 1 dl saft/juice/leskedrikk
  
• 1-2 dl sportdrikke
  
• 2 dl melk
  
• ½ banan
  
• 3 druesukkertabletter
• 2 klementiner
  
• 1 eple/pære
  
• ¼ dl rosiner.
  

Behov for væske i løpet av treningen:
Det er viktig at du drikker før treningen. Hvis du får økende blodsukkerverdi i løpet av aktivitet som medfører svette, kan det være tegn på uttørking. Drikke kan være en kombinert påfylling av karbohydrater og væske (men leskedrikk og enkelte sportsdrikker inneholder for mye sukker og bør blandes ut).

Oppskrift  på egen sportdrikk – gir cirka 5 g karbohydrater/dl:
1 liter vann
¾ dl (50 g) Dextopur
1–2 spiseskjeer presset sitron eller 1–2 spiseskjeer konsentrert saft
1 knivsodd salt

Mål blodsukkeret hvis du har mistanke om at det er for lavt.

I første omgang skal man behandle lavt blodsukker med å spise druesukker, helst sammen med drikke. Vent til effekten kommer innen cirka 10–15 minutter. Gjenta dosen om effekten uteblir.

Behandle i andre omgang med søt drikke.
(Brødskive, melk, sjokolade og annet som inneholder fett, bremser sukkeropptaket og er mindre bra som første behandling, men det finnes mange måter å motvirke en føling, og man må vurdere situasjonen.)

Nattlige følinger:
Her må du også vurdere situasjonen, men vi har noen retningslinjer: Får man stadig vekk følinger etter en lang dags aktivitet så er det kanskje slik at du er ekstra følsom for insulinet større deler av natten, sukkerlageret behøves å fylles, og da er det bra å vurdere om du trenger å ta karbohydrater som ligger lenger i kroppen for å unngå å få en ny føling.

Målet er å oppheve følinger og ikke få dem tilbake, men uten å få for høyt blodsukker i stedet.

Kl. 22:00 blodsukker

> 5 mmol/l ingen tiltak
< 5 mmol/l druesukker (eller søt drikke som tilsvarer druesukker)

Kl. 24:00 som ovenfor

Kl. 03:00 blodsukker

> 4,0 mmol/l ingen tiltak
< 4,0 mmol/l druesukker (eller søt drikke som tilsvarer druesukker)

Kontroller blodsukkeret ca. 30–60 minutter etter tiltaket

Tommelfingerregel:

3–4 mmol/l økning av blodsukker krever 1 tablett per 10 kg kroppsvekt

10 cm streng med flytende glukose
= 10g karbohydrater.

10g honning = 8g karbohydrater.
1ts honning= 4g karbohydrater.

Spedbarn kan bruke glukoseampuller 300mg/ml.
10ml = 3g glukose

Blodsukkeret ditt skal helst ligge mellom 4 og 6 mmol/l, men noen ganger kommer du til å ha høyere verdier. En høy verdi kan korrigeres med ekstra insulin, gjerne i forbindelse med at du i tillegg gir måltidsinsulin.

Det kan være flere årsaker til høyt blodsukker. Som oftest handler det om at du har fått for lite insulin i forhold til hvor mye karbohydrater du har spist.

Noen ganger kan du også få høye verdier hvis du er sint, lei deg, redd eller for eksempel etter en spennende og intens fotballkamp. Det kan også komme av noe vi kaller et rekylfenomen. Det vil si at kroppen reagerer for sterkt på at du har hatt lavt blodsukker. Da pleier blodsukkeret å synke av seg selv etter noen timer uten at du behøver å korrigere med ekstra insulin.

Stadig høyt blodsukker kan komme av en mer alvorlig insulinmangel. Da er det viktig å følge med på blodsukkeret og forsøke å korrigere dette til det blir normalt igjen. Du må også teste om du har ketoner (syrer) i blodet eller i urinen. Ketoner er et tegn på at kroppens celler ikke får næring, det vil si at de sulter. Ketoner og et samtidig høyt blodsukker er et tegn på en alvorlig insulinmangel og må behandles med insulin.

Hva skal du gjøre hvis du stadig har høye blodsukkerverdier?

• Teste ketoner i urin eller blod for å se at du ikke har ketoner.
• Ta insulin. Begynn med å gi hurtigvirkende insulin, for eksempel 10 % av det totale døgnbehovet (summen av kortvirkende samt langtidsvirkende insulin i løpet av døgnet, eventuelt basaldose pluss bolusdose hvis du har insulinpumpe). Dette kan gjentas flere ganger til blodsukkeret blir normalt igjen men fremfor alt til ketonene har forsvunnet.
• Kontakt ditt diabetesteam med en gang hvis du er usikker.
  

Dra til fastlegen/sykehus for behandling hvis du har høyt blodsukker med ketoner og samtidig føler deg dårlig – for eksempel at du er uvel, kaster opp eller har vondt i magen. Da kan du ha en såkalt syreforgiftning (ketoacidose).

Hvis du har insulinpumpe og samtidig høyt blodsukker med ketoner bør du: kontrollere at pumpen og slangesettet fungerer. Gi ekstra insulin med penner selv om du har insulinpumpe. Evt. Ta en telefon til diabetessykepleieren, dagtid tlf. 78 42 16 02.

OBS: Du kan ha en syreforgiftning (ketoacidose) og samtidig normalt eller bare lett forhøyet blodsukker, dersom du går tom for kalorier.
Dette kan hende ved kraftig mageinfluensa, hvis du ikke har kunnet spise eller har kastet opp mat og væske. Dette kan gi et normalt blodsukker og samtidig ketoner i blod eller urin! Da er det stor fare for at du fortsetter å ta for lite insulin og deretter utvikler en syreforgiftning.

Kontroller alltid ketoner og blodsukker ofte hvis du føler deg uvel, kaster opp eller har vondt i magen!

Når du er syk og har liten appetitt, bør du spise mat som er god og lett å spise. Det kan for eksempel være: Go'morgen yoghurt , SprettYoghurt med havregryn, havrefras eller müsli, drikkeyoghurt og knekkebrød, risengrynsgrøt, ostesmørbrød, baguette, pannekaker, vafler eller is.

Du bør få i deg samme mengde karbohydrater som på en vanlig dag hvis det er mulig, for å unngå å sulte og danne ketonstoffer.

Det er også viktig at du får nok væske. Drikk mye, for eksempel vann, saft med eller uten sukker, juice eller brus.

Ved infeksjon stiger insulinbehovet. Det kan være behov for å øke på insulindosen når du er syk, selv om du har liten appetitt. Sett alltid insulin selv om du er syk og spiser lite. Mål ofte blodsukker når du er syk, for at se hvordan kroppen reagerer. Har du insulinpumpe kan den stilles opp midlertidig i løpet av flere timer for deretter å justeres ned.

Dårlig mage og vondt i magen?

Ved buksmerter, magesmerter, diaré og oppkast er det viktig å måle ketoner, da ketoacidose/syreforgiftning lett kan forveksles med dårlig mage.

Ved diaré og oppkast kan du ha behov for raske karbohydrater, for å forebygge lavt blodsukker. Det kan for eksempel være juice, smoothie, GEM med sukker, energidrikk eller sportsdrikk, husholdningssaft med sukker, Provina.

Druesukker, Dextrose, glukose i geleform kan kjøpes på apoteket.

Unngå melkeprodukter og lettprodukter. Kald mat og kald drikke tolereres ofte bedre enn drikke som er varm eller har stuetemperatur, når man har kvalme og/eller oppkast.

Mål ofte blodsukker når du er syk, for å se hvordan kroppen reagerer.

Man kan forsøke å gi søtdrikk på en teskje med 5 min. intervall over 1 time. Kaster barnet opp teskjemengden, bør man søke akutt hjelp. Hvis barnet klarer å holde på teskjemengden, kan man etter en time øke mengden til en spiseskje hvert 5. minutt over en time. Deretter kan man forsøke å gi ristet loff med smør. Når barnet begynner å spise igjen, kan det gis vanlig mat.

Ved diaré er det viktig at det gis raske karbohydrater, i form av søt drikk, da karbohydrater kan passere så raskt at de ikke rekker å bli absorbert.

Karbohydratmengder i forskjellige mat og drikke