Primært og sekundært Raynauds fenomen
Raynauds fenomen blir kalt primært Raynauds fenomen om man får anfall med hvite fingre uten å ha noen underliggende sykdom. Ved noen sykdommer, blant annet en del revmatiske sykdommer, er Raynauds fenomen en del av sykdomsbildet. Tilstanden blir da kalt sekundært Raynauds fenomen.
Utbredelse og årsak
Primært Raynauds fenomen er relativt vanlig hos mennesker som ellers er friske. Man antar at mellom 3 og 10 % av befolkningen er rammet. Primært Raynauds fenomen oppstår vanligvis i barne- og ungdomsår eller ung voksen alder. Fenomenet er vanligere hos kvinner enn menn, og ofte har flere i familien samme symptomer.
Raynauds fenomen skyldes en unormalt kraftig sammentrekning av blodårer ved kuldeeksplosjon. Man vet at røyking og arbeid med vibrerende verktøy kan øke sjansen for å bli rammet.
Symptomer og sykdomstegn
Både primært og sekundært Raynauds fenomen rammer oftest hendene. Det mest vanlige er Raynauds fenomen i pekefinger, langfinger og ringfinger, mens tommelen er sjelden utsatt. Anfall med Raynauds fenomen kan ellers oppstå i tærne, øreflipper, nese, ansikt og rundt brystvorter.
Et typisk anfall med Raynauds fenomen forekommer oftest ved kulde og starter med at fingrene plutselig blir kalde, samtidig som det kommer til syne et skarpt avgrenset hvitt område. Etter hvert kan den hvite huden bli blåfarget på grunn av lite oksygen til vevet. Når varmen kommer tilbake i vevet, kommer det til slutt en rødlig farge. Et typisk anfall varer ofte rundt 15-20 minutter, men det er store forskjeller. Det er ikke alle som får alle fargeendringene i løpet av et anfall, det er vanligere å ha alle fargeendringene og større områder med fargeendringer ved sekundært Raynauds fenomen.
Under anfall med Raynauds fenomen kan man samtidig få smerter, eller bli nummen i de affiserte områdene. I alvorlige tilfeller kan man få sår på fingertuppene. Dette skyldes at vevet har fått for lite blodtilstrømming.
