Snorking og søvnapné

Ved søvnapné oppstår det korte pustepauser når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres som sykdom dersom tilstanden gir nedsatt søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved mer enn 15 pustestopp per time stilles diagnosen uavhengig av symptomer.

Innledning

Det finnes to hovedtyper av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA).

Hyppighet, symptomer, årsaker og konsekvenser

Obstruktiv søvnapné (OSA)

Behandlingstrengende OSA forekommer hos 1 av 10 voksne personer i Norge. Personer med OSA er vanligvis også snorkere. Snorkelyden skapes av vibrasjoner i svelget ved innpust når man sover. Når sugekrefter ved innpust påvirker strukturer klapper de sammen inntil musklene i svelget igjen aktiveres og luftveiene åpnes. I denne perioden, som kan vare lengre enn ett minutt, reduseres oksygennivået i blodet og kvaliteten på søvnen reduseres.

Symptombildet hos pasienter med OSA varierer fra uttalt søvnighet på dagtid til mangel på symptomer. Nattlige oppvåkninger og å måtte tisse på natten kan også være symptomer på sykdommen. Ubehandlede pasienter som har uttalt søvnighet har økt risiko for trafikkulykker og arbeidsuykker. Pasienter med mer enn 15 pustestopp pr time har økt risiko for og hjerte- og karsykdommer ubehandlet.

OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men forekomsten øker med alder og overvekt. Både kvinner og menn rammes, men sykdommen debuterer senere hos kvinner. Trange luftveier og maskulin fettfordeling er de viktigste årsakene.

Hos barn er årsaken vanligvis store mandler.

Sentral søvnapné (CSA)

CSA er langt sjeldnere enn OSA. Ved CSA forløper pustestopp-episodene uten at pasienten gjør forsøk på å trekke pusten. Årsaken sitter vanligvis i de områdene av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Slike pasienter har som regel sykdom i hjernen, for eksempel tidligere hjerneslag, eller forstyrrelser i hjernens regulering av pusterytmen sekundært til kronisk hjertesvikt.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten. Søvnregistreringsutstyret består av en liten boks som er koblet til forskjellige ledninger. Disse måler luftstrømningene gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelsene i brystkasse og mage, surstoffinnholdet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjonen. Et slikt polygrafiutstyr kan kobles på om ettermiddagen og man kan deretter sove med utstyret på, gjerne hjemme eller på sykehotell.Av og til ønsker man en fullverdig søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til de samme målingene som ved polygrafi, undersøkes også søvnstadier ved hjelp av ledninger festet til hodet, samt ledning til bena for å måle urolig søvn på grunn av hyppige benbevegelser.

Behandling

Generelle råd/ livsstilsendring

Alle med OSA bør gå ned i vekt, samt øke aktivitetsnivået, hvis de er overvektige. Sovemedisiner, alkohol og tobakksrøyking forverrer sykdommen og bør derfor unngås. Mange med OSA har størst tendens til snorking og pustestopp når de ligger på ryggen. I slike tilfeller kan tiltak som forhindrer ryggleie gi mindre plager. Å endre sovestilling er svært vanskelig uten mekaniske tiltak som forhindrer ryggleie.

Annen behandling:

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Les mer om Kirurgisk behandling av søvnapne ved Klinikk Alta

Kirurgisk behandling av søvnapne ved Klinikk Alta

En mindre andel av pasientene med obstruktiv søvnapné (OSA) har anatomiske avvik i kjeve og øvre luftveier som kan behandles med operasjon.

Spesielt er fjerning av hele- eller deler av mandlene hos barn effektivt. Hos voksne er det viktig å være klar over at effekten av å fjerne mandlene på OSA er midlertidig.

Det kan også være aktuelt å operere for å bedre nesepassasjen. Nesetetthet behandles ofte effektivt med kortison-spray, men større skjevheter i nesen, polypper og forstørrede nesemuslinger kan nødvendiggjøre mindre kirurgiske inngrep.

Før

Operasjoner i svelget skjer i narkose. Det er derfor viktig at man møter fastende. Du får mer informasjon om type operasjon og forberedelser fra avdelingen.
Under

Operasjonsmetode vil avgjøres av diagnostikk og kirurgens preferanser.
Etter

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:

Tung pust
Blødning i såret
Væsking fra såret
Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
Økende hevelse i ett eller begge beina
Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
Svimmelhet eller besvimelse
Feber

Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Kirurgisk behandling av søvnapne

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Akershus universitetssykehus
Søvnapné - teknologisk behandlingsstudie

Oppfølging

Det foreligger i dag ingen nasjonale retningslinjer for behandling av OSA. Som et generelt prinsipp bør spesialist som stiller diagnosen kontrollere effekten av behandlingen som er iverksatt, opp mot symptomer på dagtid. Pasienter med moderat til alvorlig søvnapné som opplever påtrengende søvnighet omfattes av førerkortforskriftens helsekrav, §24.