Diagnose
Snorking og søvnapné
Ved søvnapné oppstår det korte pustepauser når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres som sykdom dersom tilstanden gir nedsatt søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved mer enn 15 pustestopp per time stilles diagnosen uavhengig av symptomer.Hyppighet, symptomer, årsaker og konsekvenser
Det finnes to hovedtyper av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA).
Obstruktiv søvnapné (OSA)
Behandlingstrengende OSA forekommer hos 1 av 10 voksne personer i Norge. Personer med OSA er vanligvis også snorkere. Snorkelyden skapes av vibrasjoner i svelget ved innpust når man sover.
Undertrykk ved innpust kan føre til at de øvre luftveiene kollapser inntil musklene i svelget aktiveres og luftveiene åpnes igjen.
I denne perioden, som kan vare lenger enn ett minutt, reduseres oksygennivået i blodet og søvnkvaliteten blir redusert.
Symptomene på OSA varierer fra uttalt søvnighet på dagtid til mangel på symptomer. Nattlige oppvåkninger og å måtte tisse på natten kan også være symptomer på sykdommen. Ubehandlede pasienter med uttalt søvnighet har økt risiko for trafikkulykker og arbeidsuykker. Pasienter med mer enn 15 pustestopp per time har økt risiko for hjerte- og karsykdommer dersom det ikke behandles.
OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men forekomsten øker med alder og overvekt. Både kvinner og menn rammes, men sykdommen debuterer senere hos kvinner. Trange luftveier og maskulin fettfordeling er de viktigste årsakene.
Hos barn er årsaken vanligvis store mandler.
Sentral søvnapné (CSA)
CSA er langt sjeldnere enn OSA. Ved CSA forløper pustestopp-episodene uten at pasienten gjør forsøk på å trekke pusten. Årsaken sitter vanligvis i de områdene av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Slike pasienter har som regel sykdom i hjernen, for eksempel tidligere hjerneslag, eller forstyrrelser i hjernens regulering av pusterytmen sekundært til kronisk hjertesvikt.
Utredning
Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten. Søvnregistreringsutstyret består av en liten boks som er koblet til forskjellige ledninger. Disse måler luftstrømningene gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelsene i brystkasse og mage, surstoffinnholdet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjonen. Polygrafiutstyr kan kobles på om ettermiddagen og man skal deretter sove med utstyret på, gjerne hjemme eller på pasienthotell.
Av og til ønsker man en utvidet søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til de samme målingene som ved polygrafi, undersøkes søvndybde ved hjelp av ledninger festet til hodet, og registrering av beinbevegelser.
Behandling
Generelle råd/ livsstilsendring
Pasienter med OSA bør gå ned i vekt og øke aktivitetsnivået dersom man er overvektig. Sovemedisiner, alkohol og tobakksrøyking forverrer sykdommen og bør unngås. Mange med OSA har størst tendens til snorking og pustestopp når de ligger på ryggen. I slike tilfeller kan tiltak som forhindrer ryggleie gi mindre plager. Å endre sovestilling er svært vanskelig uten mekaniske tiltak som forhindrer ryggleie.
Annen behandling:
Oppfølging
Kontakt
-
Kontakt Medisinsk avdeling, Kirkenes
Oppmøtested
Du finner medisinsk poliklinikk nede i 1 etasje med de andre poliklinikkene og medisinsk sengetun i 2 etasje.
Kirkenes sykehus
Skytterhusveien 2
9900 Kirkenes
Transport
Praktisk informasjon
Dette bildet viser sykehusplan 1, 2 og 3 på Kirkenes sykehus.
