Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU)

Søvnlidelser ved Hammerfest sykehus

Søvnlidelser omfatter seks ulike diagnosegrupper: Søvnrelaterte respirasjonslidelser, hypersomnilidelser, insomnilidelse, søvnrelaterte bevegelseslidelser, parasomnier og døgnrytmelidelser. Felles for alle søvnlidelsene er dårlig eller urolig søvn med nedsatt dagfunksjon som resultat. Diagnosene som skiller seg tydelig fra hverandre når det gjelder hvilken behandling som anbefales.

Innledning

Henvisning og vurdering

De aller fleste av diagnosene innen søvnfeltet håndteres utenfor sykehus.

Henvisning til sykehus er spesielt aktuelt når det er nødvendig med utredning med objektive søvnregistreringer. Det betyr at fastlegene primært henviser pasienter hvor det er mistanke om søvnrelaterte respirasjonslidelser (som f.eks. obstruktiv søvnapne) eller sentrale hypersomnilidelser (som f.eks. narkolepsi).

Hvis det ikke er mistanke om slike lidelser, vil pasienten vanligvis ikke bli utredet eller behandlet i spesialisthelsetjenesten. Ventetiden til utredning/behandling på sykehus er dessverre lang mange steder i landet, men vil avhenge av hva fastlegen skriver i henvisningen. Det vil si at de mest alvorlige søvnlidelsene vil prioriteres.

I følge Nasjonal prioriteringsveileder skal pasienter med søvnrelaterte respirasjonslidelser tas imot på sykehuset innen 6 måneder etter mottatt henvisning, og innen 12 uker ved spesifikke tilleggskriterier.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Henvisning for mulig søvnrelatert respirasjonslidelse:

Rapporterer pasienten om høylytt snorking og/eller uttalt trøtthet om dagen?
Rapporterer sengepartneren om gjentatte pustestopp under søvn? (da er sannsynligheten for obstruktiv søvnapne stor)
Våkner pasienten av kvelningsfornemmelse eller gisper etter luft?
Vekt/høyde/BMI bør tas med i henvisningen
Mange søvnapnepasienter har tilleggslidelser som hypertensjon, depresjon, kognitiv dysfunksjon, koronarlidelse, hjerneslag, hjertesvikt, atrieflimmer eller diabetes mellitus. Ta dette med i henvisningen.
Skåre på Epworth søvnighetsskala bør være med (har betydning for prioritering)
Påvirkes privatliv, jobb etc? Sykmeldingsbehov?
Risiko i trafikken? Det har kommet nye helsekrav til førerkort. Hvis pasienten har påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn i forbindelse med kjøring er helsekravet ikke oppfylt. Dette bør kommenteres i henvisningen.
Medikasjon?

Henvisning for mulig sentral hypersomnilidelse:

Rapporterer pasienten om daglige perioder med uimotståelig søvnighet og søvnanfall?
Rapporterer pasienten om uvanlig stort søvnbehov?
Hvor lenge sover pasienten?
Rapporterer pasienten om episoder med plutselig tap av muskelkraft, gjerne utløst av emosjoner? (tegn på katapleksi – vanlig ved narkolepsi type 1)
Skåre på Epworth søvnighetsskala bør være med
Påvirkes privatliv, jobb etc? Sykmeldingsbehov?
Risiko i trafikken? Det har kommet nye helsekrav til førerkort. Hvis pasienten har påtrengende søvnighet eller ukontrollerbar søvn i forbindelse med kjøring er helsekravet ikke oppfylt. Dette bør kommenteres i henvisningen.
Andre tilleggsplager/lidelser? Overvekt? Depresjon?
Medikasjon?

Henvisning for søvnrelaterte bevegelseslidelser (f.eks. restless legs syndrom) er vanligvis ikke nødvendig. Hvis behandling med dopamin-agonister ikke hjelper, vil enkelte sykehus vurdere å ta imot pasienten til søvnregistrering.

Henvisning for alvorlig parasomni kan være aktuelt, spesielt hvis det er mistanke om skadelig adferd under søvn (vold eller sex i søvne). Dette må da tydelig framgå av henvisningen.

Henvisning for insomni og døgnrytmelidelser vil vanligvis bli avvist. Grunnen er at diagnosene ikke krever objektive søvnregistreringer. Utredning på sykehus kan være aktuell hvis det er uklarhet rundt diagnosen, behandling ikke har ført fram, eller lidelsestrykket er uvanlig stort. Det er da viktig at slike opplysninger kommer fram i henvisningen.

Utredning

Varighet på utredning: 1-2 dager

Utredningen avhenger av hvilken søvnlidelse det er mistanke om.

Noen sykehus ber pasienten besvare spørsmål om søvn og andre helserelaterte faktorer før han/hun kommer til konsultasjon. Du vil bli grundig vurdert og undersøkt av lege og/eller annet helsepersonell når du kommer til timen. Tilleggsundersøkelser som blodtrykksmåling og blodprøver er vanlig. De fleste pasientene som kommer til sykehus for søvnproblemer utredes med avansert søvnregistreringsutstyr, som de sover én eller flere netter med. Utstyret er festet til hodet og kroppen og disse undersøkelsene er helt smertefrie.

Les mer om Søvnundersøkelse - Polysomnografi med innsovningstest

Søvnundersøkelse - Polysomnografi med innsovningstest

Søvnundersøkelsen kalles også polysomnografi (PSG), og innebærer målinger av hjerneaktivitet, respirasjon og muskelaktivitet under våkenhet og søvn. Innsovningstest kalles også multippel søvnlatenstest (MSLT) og gjøres neste dag. Noen vil i 14 dager før undersøkelsen få en liten aktivitetsmåler på armen som kan gi informasjon om søvnmønsteret.

Undersøkelsen kan gi svar på om du kan ha en søvnsykdom eller har en døgnrytme som kan forklare dine plager. Våre undersøkelser er spesielt tilrettelagt for å undersøke pasienter som har økt søvnighet på dagtid.

Før

De siste to ukene før undersøkelsen er det helt nødvendig å legge til rette for minimum 7 timers søvn hver natt. Det er også viktig at du forsøker å ha en så regelmessig døgnrytme som mulig i denne perioden, der du legger deg og står opp til omtrentlig samme tid hver dag, også i helgene.
Jobber du skiftarbeid, skal du ikke ha nattevakter de to siste ukene før undersøkelsen. Fastlegen din må eventuelt gi deg sykemelding i denne perioden dersom nattevakter ikke kan gjøres om til dagvakter.
Hvis du ikke klarer å overholde en regelmessig døgnrytme, kan undersøkelsen gi mindre pålitelig resultat.
- Ta med behagelig tøy. Gjerne en t-skjorte å sove i, en hettejakke med frontlukking og løse bukser som du kan brette opp til knærne ved behov.
- Gjerne også et skjerf/lue eller jakke med hette som dekker hodet.
- Menn må være nybarberte når de kommer til undersøkelsen på grunn av påfesting av elektroder under nese og hake.
- Bruker du CPAP/BIPAP må du ta med deg denne.
Det er viktig at du møter til avtalt tid da påkoblingen av utstyret er tidkrevende. Skal du ha med pårørende må du gi oss beskjed om dette.
Ikke sovemedisiner før registrering
Du må ikke bruke sovemedisiner de siste 2 ukene før registreringen. Enkelte andre medikamenter kan også ha en innvirkning på prøven, ring oss derfor om du bruker andre faste medisiner, slik at vi kan ta en vurdering på om du må slutte med disse.
Søvndagbok og spørreskjema
Som en del av utredningen må du fylle ut søvndagboken daglig i 2 uker før undersøkelsen. Du får tilsendt søvndagboken og spørreskjema. Spørreskjemaene fyller du ut ca 2 dager før undersøkelsen. Du vil ikke få noen påminnelse om dette, så det er veldig viktig at du husker å fylle de ut og å ta de med når du kommer til undersøkelsen.
Under

Du får festet elektroder på hodet og kroppen (se illustrasjon).

Gjør det vondt?
Undersøkelsen medfører ingen smerte.
Hvor lenge varer undersøkelsen?
26 1/2 timer. Skal du gjøre andre undersøkelser før eller etter søvnregistreringen må det beregnes mer tid enn dette.

Du vil få et rom på pasienthotellet hvor polysomnografi (PSG) med videoregistrering blir utført. Det er begrenset bemanning på hotellet, og du må derfor være selvhjulpen. Hvis du av en eller annen grunn er avhengig av assistanse (f.eks. i forbindelse med måltider, toalettbesøk, dusjing o.l) må du gi oss beskjed snarest, slik at vi kan prøve å finne alternative løsninger.
Dagen etter skal du være i avdelingen hvor multippel søvnlatenstest skal foregå (MSLT). Du skal da sove og bli vekket i bestemte intervaller i løpet av dagen (i alt 4 soveperioder).
Etter

Når undersøkelsen er ferdig kan du reise hjem. Svaret på undersøkelsen sendes til henvisende lege i løpet av 2-4 uker.

Gå til Søvnundersøkelse - Polysomnografi med innsovningstest

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Behandling

Behandlingen er avhengig av hvilken diagnose pasienten får. Det er stor variasjon i hva som anbefales som førstevalg i behandlingen. Mange av søvnlidelsene varer livet ut, og pasientene er avhengig av kontinuerlig behandling.

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Oslo universitetssykehus
Studielegemiddel mot narkolepsi med og uten katapleksi

Oppfølging

Pasientens behov for oppfølgning vil være avhengig av hvilken diagnose som er gitt og hvor alvorlig plagene er. Mange pasienter kan overføres til fastlegen og videre oppfølgning der. Andre blir fulgt opp på sykehuset.

Pasienter med søvnrelaterte respirasjonslidelser behandles ofte med CPAP, utstyr som krever regelmessig vedlikehold og av og til utskifting. Her vil sykehuset med seksjon for behandlingshjelpemidler være aktuelle oppfølgningsinstanser.

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Busstider Hammerfest sentrum

Hammerfest bussterminal ligger i Hammerfest sentrum, 2,5 kilometer fra Hammerfest sykehus.

For busstider se Snelandia sin reiseplanlegger.

Busstider Hammerfest sykehus

Det går minibuss mellom hovedinngangen på sykehuset og hurtigbåtkaia i Hammerfest sentrum som korresponderer med VargsundXpressen til og fra Alta mandag til fredag.
Ankomst Hammerfest sykehus ca. 08:40
Avgang fra sykehuset kl. 16:15

Busstoppet Fuglenes veikryss ligger 300 meter fra sykehuset. Bruk Snelandia sin reiseplanlegger for oppdaterte busstider.

Båtruter i Hammerfest sentrum

Hammerfest hurtigbåtkai ligger i Hammerfest sentrum, 2,5 kilometer fra Hammerfest sykehus.

Se Snelandia sin reiseplanlegger for oppdaterte rutetider.

Parkering ved Hammerfest sykehus

All parkering på sykehusområdet skal foregå på oppmerkede og skiltede plasser.

Parkeringsavgiften er som følger:

Ved registrert parkering opptil 1 dag: kr 25,-
Ved registrert parkering på 1 uke (5 dager): kr 100,-
Ved registrert parkering på 1 mnd: kr 350,-

Betaling via app (easypark) eller automat. Dette gjelder også for El-biler.

Betaling i tidsrommet 07:50-21:00 på hverdager. Helger er gratis.

Mer om parkering ved Hammerfest sykehus

Pasientreiser

Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

Mer om pasientreiser i Finnmark

Praktisk informasjon

Kafeteria

Du finner kafeteriaen i sykehuset i første etasje mot sørvest. Her kan du nyte byens fineste utsikt over Sørøysundet mens du nyter en kopp kaffe, en vaffel eller en full middag. Du er selvfølgelig hjertelig velkommen selv om du ikke kjøper noe å spise eller drikke også.

Kafeteriaen er alltid åpen.

Matservering

Hverdager
08:00 – 13:30

Lørdager, søndager og helligdager
11:45 – 12:30

Kapellet – det stille rom

Dette rommet kan benyttes av pasienter, pårørende og ansatte. Det er alltid åpent. Her kan du finne ro til ettertanke. Kapellet har et piano, og i rommet utenfor finnes aktuell litteratur.

Kapellet er åpent for alle, uavhengig av tro eller livssyn.

Kapellet ligger på grunnplanet i sykehuset, til venstre når du har passert kafeteriaen. Følg skiltene.

Kiosk

Narvesen har kioskutsalg i hovedvestibylen på sykehuset. Her får du kjøpt alle vanlige kioskvarer, samt forskjellige nødvendighetsartikler som du kan få bruk for på sykehuset, som tannbørster, undertøy og toalettartikler – og selvfølgelig lesestoff av alle slag.

Åpningstider

mandag – fredag
08:00 – 17:00
lørdag
12:00 – 16:00
søndag
12:00 – 16:00

Oversiktskart

Prestetjenesten

Hammerfest sykehus har egen prest. Prestetjenesten er et tilbud til pasienter, pårørende og ansatte. Sykehuspresten heter Karen Lorentzen. Sykehuset har også avtale med byens prester. De kan tilkalles til tjenester som ikke kan vente, når sykehuspresten ikke er til stede.

Samtale

Sykdom og usikkerhet omkring helse og egen framtid berører dype og grunnleggende livsverdier i oss. Det er ikke en forutsetning at man deler kirkens tro for å få et møte med presten. Utgangspunktet for en samtale kan være når du trenger noen som kan lytte, når du er i en vanskelig livssituasjon, når du vil dele spørsmål som ligger deg på hjertet. Presten skal la samtalen foregå ut fra samtalepartneren sine forutsetninger. Presten har taushetsplikt, og samtalen blir ikke referert videre til noen eller skrevet ned i journaler.

Pasienter som tilhører andre religioner eller livssyn enn Den norske kirke skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det.
Prestetjenesten kan hjelpe til å formidle slik kontakt.

Sykehuspresten kan kontaktes på telefon 78 96 92 02 / 911 82 776

Mer om sykehuspresten

Røyking forbudt

Det finnes en røykebu på hjørnet øst for hovedinngangen til sykehuset.

Ellers er det røyking forbudt på hele området, ute og inne.

Samisk tolk

Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk. Du finner mer informasjon her: tolketjenesten

Trådløst nettverk

Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.

Nettverksnavn: HN-GJEST

Du trenger ikke oppgi passord

Venterom for pasienter og pårørende

Innerst i kafeteriaen finner du et venterom med behagelige stoler, der du kan hvile og slappe av mens du venter på behandling, undersøkelse eller hjemtransport.