Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Spise- og ernæringsvansker hos barn, tiltak ved Hammerfest sykehus

Spisevansker er ofte av sammensatt karakter og i de fleste tilfeller er det behov for en tverrfaglig tilnærming. Behandlingen vil variere noe avhengig av hvilken type spisevansker som er mest fremtredende, om barnet viser vegring, munn- og svelgmotoriske vansker eller har et snevert kosthold. Avvikende spiseutvikling er vanligere hos barn med alvorlig sykdom og er særlig utbredt ved enkelte diagnoser.

Spisevansker hos barn kjennetegnes ved problemer med å spise eller drikke tilstrekkelig for å dekke sitt næringsbehov. Vanskene kan også komme til uttrykk ved at barnet har et svært anstrengt forhold til spising og måltider, uten at det gir mangelfull ernæring. Noen ganger er det en kjent årsak til vanskene, i andre tilfeller er det vanskelig å påvise noen sikker årsak. Stress og bekymring hos foreldre er vanlig, og ofte normale reaksjoner på spisevanskene. Det er viktig at disse reaksjonene fanges opp da de kan opprettholde og i noen tilfeller forsterke vanskene hos barnet.

Vanskene kan kategoriseres på følgende måter;

  • Vansker relatert til mengde: dårlig appetitt, manglende interesse for eller avvisning av mat, som medfører at barnet ikke klarer å spise/drikke tilstrekkelige mengder. Det blir gjerne beskrevet som småspisthet og spisevegring.
  • Vansker relatert til konsistens: problemer med å innta mat/drikke med konsistens som barn på samme alder vanligvis mestrer, for eksempel mat som krever munnmotorisk bearbeiding og må tygges. Det blir omtalt som umoden munnmotorikk, oralmotoriske vansker og dysfagi.
  • Vansker relatert til kostholdets sammensetning: avvisning av all mat utenfor et snevert og begrenset utvalg, ekstrem og vedvarende kresenhet, og preferanse for sære smaker. Det blir omtalt som selektivt kosthold, ekstrem kresenhet og særspising.

Det er ikke uvanlig at barn med alvorlige spisevansker har utfordringer innen alle disse tre kategoriene samtidig.

Henvisning og vurdering

Flere av barneklinikkene og habiliteringstjenestene rundt i landet har tverrfaglige spise- og ernæringsteam. Fastlege henviser barnet. Teamet på Rikshospitalet tar kun i mot viderehenvisninger fra spesialisthelsetjenesten. 

Dette bør inngå i henvisningen: 

  • Diagnose(r) på henvisningstidspunktet
  • Aktuelle problemstillinger
  • Pågående/planlagt behandling og oppfølging, inkludert om spiseteamet lokalt er involvert.  Hvis ikke; hvorfor?
  • Tidligere sykehistorie, inkludert vekt- og vekstutvikling (legg ved percentilskjema) og tidligere utredning
    • pH-registrering 
    • Rtg Ø+V+D?
    • Blodprøver?
    • Allergiutredning?
    • Videofluoroskopi?
    • Annen gastroenterologisk utredning?
  • Tidligere spisehistorie
    • Hvordan har barnets spising og måltider vært fra nyfødtperioden
    • Når og hvordan begynte spisevanskene
    • Har barnet hatt behov for ernæring gjennom sonde/gastrostomi (spesifiser dette nærmere)
  • Status ved henvisningstidspunktet
    • Hva og hvor mye spiser og drikker barnet
    • Hvordan er måltidsrytmen og døgnrytmen
    • Ernæring gjennom sonde/gastrostomi
    • Hvilke matvarer/konsistenstyper mestrer barnet
    • Hvordan drikker barnet
    • Beskrivelse av måltid (måltidsobservasjon)
    • Vurdering basert på måltidsobservasjon (informasjon om måltid/måltidobservasjon)
    • Kartlegging av måltid (måltidsobservasjon)
    • Kartlegging av hvordan spisevanskene påvirker foreldrene og familien
  • Generell utvikling
  • Familiære, sosiale forhold med relevans for det aktuelle
  • Lokale kontaktpersoner som kan følge opp videre, eventuelt delta på utskrivningsmøte/oppsummering via digitalt møte
  • Eventuelt behov for tolk; hvilket språk/dialekt

Før

Før utredning og behandling for spisevanskene, er det viktig at foreldre er forberedt på spørsmål om barnets spiseutvikling og ernæringssituasjon helt fra nyfødtperioden frem til undersøkelsen. En grundig vurdering av barnets spiseutvikling og sykdomshistorie vil være utgangspunktet for utredning. Foreldrene kan bli bedt om å gjennomføre kostregistrering (skrive ned alt barnet spiser og drikker i fire dager) og gjøre videoopptak fra måltider hjemme og i barnehage/skole.

Under

Som grunnlag for tiltak vil barnet bli undersøkt av barnelege. Videre vil måltidsobservasjoner, kartlegging av ernæringsmessige forhold og evt. vurdering av munnmotorikk og svelgfunksjon være nødvendig før behandlingen starter. På bakgrunn av denne kartleggingen gis det veiledning basert på videoopptak fra måltider og råd om spise- og ernæringsfremmende tiltak tilpasset det enkelte barn og barnets familie.

Hos noen barn er det aktuelt med tilleggsundersøkelser som blodprøver, som for eksempel pH–registrering for å utelukke gastroøsofageal refluks, eller svelgfilming (videofluoroskopi) for å utelukke svelgevansker.

Noen ganger er det nødvendig å starte opp med medisinsk behandling, for eksempel behandling av refluks fra magesekken eller obstipasjon, før det er mulig å få et barn til å spise en større mengde eller mer variert mat. Dersom et barn har forsinket spiseutvikling, vil det være nødvendig med tiltak i et utviklingsperspektiv. Tilpasning av matens konsistens i forhold til barnets munnmotoriske funksjon kan være vesentlig.

For noen barn vil nesesonde eller gastrostomi (magesonde), være nødvendig. Ved anleggelse av nesesonde eller gastrostomi er det viktig at det utarbeides en god oppfølgingsplan som ivaretar god ernæring og trygg administrering av dette. Dette kan være et kortvarig hjelpemiddel for noen, mens det for andre vil være nødvendig over lang tid.

Det vil alltid være behov for veiledning til barnets foreldre, barnehage eller skole, og andre nære omsorgspersoner som har ansvar for måltider med barnet. Spise- og ernæringsteamet vil samarbeide med fagpersoner som arbeider med barnet til daglig for å sikre best mulig oppfølging og kontinuitet.

Gjør det vondt?

Selve behandlingen i spise- og ernæringsteamet medfører ikke smerter og ubehag. Noen ganger kan det være behov for blodprøver og andre medisinske undersøkelser for å avklare barnets helsetilstand.

Hvor lenge varer behandlingen?

Spise- og ernæringsteamet vurderer barn både ved polikliniske konsultasjoner (1-2 timer), som dagpasienter (opptil 5 timer) og ved dagopphold (3-4 dagers varighet).

Spisevansker har mange former. Noen vansker er avgrensede, andre er resultatet av et komplekst samspill mellom motoriske, sosiale og ernæringsmessige faktorer. Noen vansker er forbigående, mens andre kan vare ved over tid, i enkelte tilfeller gjennom hele livet. Vanskene kan ha vært utløst av en kjent årsak og vare ved selv om den opprinnelige årsaken er ferdigbehandlet. Det er vanskelig å si noe generelt om behandlingens varighet.


Dersom legen/spiseteamet vurderer det som nødvendig, vil barnet bli henvist til UNN for svelgfilming.




Etter

Spise- og ernæringsteamet legger vekt på å samarbeide med lokale fagpersoner. Teamet kan ha kontakt med lokale fagpersoner både før og under behandlingsoppholdet. Ved oppsummeringsmøtet deltar ofte lokale fagpersoner fra barnehage/skole og helsepersonell, og vi benytter også videooverførte samarbeidsmøter. Dette gir rom for felles drøfting med fagpersoner og foreldre tilstede, og bidrar til at vi kan enes om planer for videre behandling og oppfølging.

Som regel overføres barnet og familien til det lokale hjelpeapparatet etter at utredningen er avsluttet og det er utarbeidet et forslag til videre tiltak og oppfølging.

Kontakt

Hammerfest sykehus Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU)

Kontakt Habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU)

Oppmøtested

HABU ligger i 2.etasje i blokk 4. 

En parkeringsplass foran en bygning

Hammerfest sykehus

Sykehusveien 35

9601 Hammerfest

En by ved siden av en vannmasse

Nye Hammerfest sykehus

Kransvikveien 35

9600 Hammerfest

Transport

Hammerfest hurtigbåtkai ligger i Hammerfest sentrum, 2,5 kilometer fra Hammerfest sykehus.

Se Snelandia sin reiseplanlegger​ for oppdaterte rutetider. 

 

​Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.

Mer om pasientreiser i Finnmark

I påvente av at parkeringshuset skal ferdigstilles er det satt opp midlertidig parkering ved bygget. 

Se kart her.

 

Det er et busstopp utenfor det nye sykehuset. For oppdaterte busstider se Snelandia sin egen ruteplanlegger, busstoppet heter Nye Hammerfest sykehus.

Praktisk informasjon

Kafétilbud på nye Hammerfest sykehus

Velkommen til kaféen på nye Hammerfest sykehus! Her kan ansatte, pasienter og besøkende nyte et variert mat- og drikketilbud i moderne og trivelige lokaler.

Åpningstider:

  • Før jul: Mandag–fredag kl. 08:00–14:00
  • Fra januar 2025:
    • Hverdager: 08:00–19:00
    • Helger: 10:00–17:00

Hva tilbyr kaféen?

  • Salatbar med ferske ingredienser.
  • Et utvalg av påsmurt mat, suppe, pizza, pølser, kaker, boller og snacks.
  • Kioskvarer og drikke, inkludert baristakaffe fra vår kaffemaskin.
  • Automater med ferskproduserte varer og mulighet for oppvarming i mikro, tilgjengelig utenom åpningstidene.
  • Takeaway-muligheter – praktisk for deg som vil ta med mat til arbeidsplassen eller hjem.

Spesielt før jul:
Før jul tilbyr kaféen varme lunsjalternativer på ukedagene, perfekt for en rask og deilig matpause i en hektisk hverdag.

Utvidet tilbud fra januar 2025:
Fra januar utvides åpningstidene, og kaféen får et enda større tilbud. Dette inkluderer varme lunsjalternativer hver dag, samt salg av aviser, ukeblader og gaveartikler, ideelt for både pasienter og besøkende.

Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk.  Du finner mer informasjon her:  tolketjenesten

Det er ulike venterom på bygget. Disse er alle merket med grønne vegger og i nærheten av avdelingen du skal besøke.