De fleste trakeotomiene blir gjort av anestesileger på intensiv avdeling. Hos barn, og i noen tilfeller hos voksne, gjøres inngrepet av øre-nese-hals kirurger eller kjevekirurger. 

Det blir brukt litt ulike teknikker; Anestesilegene bruker en såkalt «perkutan dilatasjonsteknikk», mens øre-nese-halslegene bruker «kirurgisk teknikk». For deg som pasient vil ikke de ulike teknikkene oppleves forskjellig. 

Legene lager en åpning i huden i halsen og et hull inn i luftrøret. Det settes inn en såkalt kanyle, et pusterør. Kanylen settes inn med en oppblåsbar «ballong» (cuff), som gjør at blod og slim ikke renner ned i lungene. Når ballongen er oppblåst kan du ikke snakke. Hvis det er nødvendig kan vi koble respirator til kanylen.

Når trakeotomien blir gjort i forbindelse med langvarig respiratorbehandling, er dette delvis fordi det da er lettere å venne seg av med pustehjelpen. Vi kobler respiratoren fra kanylen, og du kan selv puste gjennom den uten hjelp av pustemaskin i en periode før kanylen fjernes. Du kan også snakke når ballongen ikke er oppblåst og man holder for pusterøret når du puster ut. 

Når vi etter hvert fjerner kanylen vil hullet i halsen (stomaet) lukke seg av seg selv, og det blir et lite arr på halsen. Dersom trakeotomi gjøres for å lage et mer permanent pustehull ved for trange øvre luftveier, vil man som regel beholde en kanyle i åpningen på halsen slik at hullet holder seg åpent.