HELSENORGE
Barnesengepost

Vannhode (hydrocefalus) hos barn ved Hammerfest sykehus

Hydrocephalus er en tilstand med økt hjernevæske (CSF) og utvidelse av hjernens naturlige hulrom (ventrikkelsystemet). Hjernevæsken produseres i hulrommene (plexus choroideus) og sirkulerer ned i ryggmargskanalen og videre tilbake til hjernens overflate, der væsken absorberes i blodbanen.

Innledning

Hvert døgn dannes det omkring 0,5 liter hjernevæske. Hindres sirkulasjonen og/eller oppsuging av hjernevæsken, vil væskemengden i hulrommene øke og lede til et forhøyet hjernetrykk. Hos spedbarn/småbarn vil dette føre til en økende hodeomkrets og etter hvert forstyrre hjernens utvikling. Ubehandlet vil det i de mest alvorlige tilfellene kunne føre til hjerneskade, synstap og i verste fall være livstruende.

Illustrasjon av normalt og forhøyet hjernetrykk 

De hyppigste årsakene til hydrocephalus er; hjerneblødning (ofte hos for tidlig fødte barn), hjernesvulst, hjernehinnebetennelse, ryggmargsbrokk, eller misdannelser i hjernens naturlige vannveier/sirkulasjonsveier (for eksempel akveduktstenose) eller forandringer i bakre skallegrop ("Chiari"). Ofte kan man ikke finne noen sikker forklaring.

Hydrocephalus deles vanligvis inn i to ulike kategorier:

  • Ikke-kommuniserende hydrocephalus, som betyr at hjernevæskens naturlige sirkulasjonsveier er blokkert.
  • Kommuniserende hydrocephalus, der de naturlige vannveiene er intakte, men sirkulasjonen/oppsugingen av hjernevæsken går tregere enn normalt.

Henvisning og vurdering

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Alle barn som har en unormal utvikling av hodeomkretsen, eller hvor det er mistanke om et forhøyet hjernetrykk må undersøkes.Undersøkelsen hos legen vil vise varighet av symptomer og alvorlighetsgrad. Utviklingen av barnets hodeomkrets over tid er svært viktig i tilfeller hvor plagene er mindre åpenbare. I barnets helsekort skal hodeomkrets og avvik registreres før det oppstår plager eller symptomer.Mange ganger kan en ultralydundersøkelse hos små barn med åpen fontanelle gi informasjon omkring hastegrad og valg av videre undersøkelser. Ved en ultralydundersøkelse av hodet hos et lite barn må fontanellen være åpen da skallebeinet ellers vil bremse lydbølgnede som skal registrere/måle hjernens hulrom.

Hvis legen finner at avlastende operasjon er nødvendig eller om situasjonen er uavklart, er det nødvendig med en MR undersøkelse. Den vil vanligvis gi informasjon om hvor hjernevæsken hoper seg opp, mengde, alvorlighetsgrad og om det foreligger en bakenforliggende sykdom som kan forklare vannhodetilstanden.

Behandling

Målet med behandlingen er å normalisere hjernetrykket, for å hindre skade og sikre en normal hjerneutvikling.

Behandling kan foregå på to måter:

  1. Behandling av grunnsykdommen, for eksempel kirurgisk fjerning av en hjernesvulst eller medisinsk ved å behandle en hjernehinnebetennelse.
  2. Kirurgisk anleggelse av en alternativ sirkulasjonsvei for hjernevæsken:

a) Ventrikulocisternostomi / 3. ventrikkel-stomi hvor vi ved bruk av kikkehulls­teknikk lager et hull (stomi) i bunnen av 3. ventrikkel for å skape en ny vannvei. Mange pasienter med særlig ikke-kommu­niserende hydrocephalus kan ha god og varig effekt av et slikt inngrep.

b) Shuntbehandling innebærer å ope­rere inn et rørsystem av silikon med en ventil som drenerer overflødig væske ut av hjernens hulrom, enten til bukhulen eller til blodbanen. Det finnes mange ulike fabrikanter og modeller, med eller uten mulighet til justering. Nevrokirurgen velger shuntmodell som er tilpasset barnets behov.

Illustrasjon av shunt til buken og til hjertet 

Om shuntbehandling

Etter en shuntoperasjon er det vanlig at det tar noen dager før barnet venner seg til et endret/normalisert hjernetrykk. Ved førstegangs-shunt er det ikke uvanlig at vi gir ulike leierestriksjoner før barnet kan komme opp. Kirurgen bestemmer dette avhengig av operasjonsteknikk og valgt ventilsystem. Vi anbefaler uansett at barn med shunt alltid sover flatt.

Selv om en shunt drenerer overflødig væske ut av hjernens hulrom, vil den ikke kunne måle seg med kroppens egen trykkregulering. Barn med shunt vil etter noe tid tilpasse seg shuntens virkemåte, og svingninger i trykket vil utjevnes av kroppen. Enkelte barn er mer følsomme for disse trykksvingningene enn andre.

Har barnet en justerbar ventil kan motstanden justeres for om mulig å jevne ut trykkendringene som shuntbehandlingen gir. Plagene kan likevel være så store at man må bytte shuntmodell.

Ved overdrenasje (shunten slipper igjennom for mye væske uten at kroppen greier å kompensere for et trykkfall) kan barnet utvikle plager utover dagen og barnet vil oppleve bedring når det ligger flatt. Ved underdrenasje slipper ventilen for lite væske igjennom og trykket i hodet kan øke og føre til økende ubehag/plager i liggende stilling.

Mulige komplikasjoner etter shuntoperasjon

Ved shuntimplantasjon er barnet i den første tiden etter operasjonen mest utsatt for infeksjon eller shuntsvikt.

Infeksjon

God håndhygiene er svært viktig frem til stingende er fjernet og såret grodd.Kontakt lege, eventuelt sykehus på hjemstedet, dersom følgende symptomer oppstår etter hjemreise:

  • Rødhet, varme eller hevelse langs shunten
  •  Feber
  •  Puss/sekret fra operasjonssåret
  •  Væskelekkasje (CSF) fra operasjonssåret

Shuntsvikt

Shuntsvikt gir et raskt forhøyet hjernetrykk. Shuntsvikt kan skyldes tilstoppet dren, knekk på drenet, plasseringen av drenet eller mekanisk svikt. Risikoen for shuntsvikt er størst like etter at det er foretatt en shuntoperasjon, men kan oppstå også mange år etter operasjonen.

Begynnende symptomer på et forhøyet hjernetrykk vil i en tidlig fase gi økte plager om morgenen og bli bedre utover dagen. Tegn eller symptomer på shuntsvikt eller overdrenasje kan ofte være diffuse og opptre for-skjellig fra barn til barn. Det kan være vanskelige å oppdage en sviktsituasjon med forhøyet hjernetrykk, selv for erfarent helsepersonell.

Generelle tegn på et forhøyet hjernetrykk er avhengig av alder og kan gi ulike symptomer.

Tegn på shuntsvikt hos spedbarn

Vanlige symptomer:

  • Unormal hodeomkretsutvikling hos barn under 2 år
  • Fyldig/fremtredende fontanelle
  • Irritabilitet
  • Tretthet, slapphet
  • Nedsatt matlyst
  • Gulping
  • Venetegninger (tydelige blodårer i pannen)
  • Forsinket utvikling

Symptomer som krever akutt behandling:

  • Spent fontanelle
  • Sprutoppkast
  • Solnedgangsblikk (betyr at iris (det fargede området i øyet) legger seg i nedre kant av øyet, som i en "solnedgang". Barnet klarer da ikke å løfte blikket eller se oppover.
  • Opistotonus (barnet ligger i ”bro”og lener hodet bakover)
  • Anfall/kramper
  • Nedsatt bevissthet

Tegn på shuntsvikt hos småbarn og eldre barn

Vanlige symptomer:

  • Hodepine
  • Kvalme, oppkast
  • Nedsatt energinivå
  • Synsproblemer, dobbeltsyn
  • Ustøhet
  • Irritabilitet
  • Nedsatt konsentrasjon
  • Dårligere skoleprestasjoner

Symptomer som krever akutt behandling:

  • Lysskyhet
  • Sprutoppkast
  • Anfall/kramper
  • Nedsatt bevissthet

Overdrenasje

Overdrenasje vil si at man drenerer for mye hjernevæske. Symptomene vil være mest uttalt når barnet er oppreist og det vil oppleve bedring ved flatt leie. Overdrenasje vil ikke gi nedsatt bevissthet, sprutbrekninger eller solnedgangsblikk.

Det er i flere situasjoner vanskelig å fastslå en sikker diagnose på shuntsvikt selv for erfarent helsepersonell.  Man må derfor noen ganger åpne opp over shuntsystemet for måle væskestrømmen gjennom de ulike delene/ventil og rørsystem. 

Oppfølging

Det er viktig at alle barn som er behandlet for hydrocephalus følges opp av en erfaren barnelege. Oppfølging og kontroller skjer fortrinnsvis ved barneavdeling på lokalsykehus. Behovet for eventuelle MR-undersøkelser tilpasses hvert enkelt barn.

Ved førstegangs behandling for hydrocephalus, utføres bildekontroll med en MR-undersøkelse vanligvis etter 2 måneder. Videre MR-kontroller bestemmes på bakgrunn av denne undersøkelsen. Hvis det ikke er mistanke om shuntsvikt venter vi ofte lengre mellom hver MR-kontroll.

Er det foretatt et kikkehullsinngrep (3.ventrikkelstomi) blir barnet fulgt opp med regelmessige kontroller. Ved symptomer utfører vi en MR-undersøkelse.

Hos mange barn vil nevrokirurgen også anbefale kontroller hos øyelege. Dette er fordi man kan oppdage et forhøyet hjernetrykk (stasepapiller) ved å undersøke synsnerven der denne går inn i øyeeplet.

I spedbarnstiden vil en normal hodeomkretsutvikling, samt en normal utvikling være gode tegn på at hjernetrykket er normalisert.

Å leve med shunt

Barn med shunt skal leve helt normale liv ut ifra egne forutsetninger. Barnet skal motiveres og oppfordres til normal aktivitet. Det er ingen spesielle forholdsregler eller restriksjoner i dagliglivet.

Det er viktig at omsorgspersoner, barnehage og skole kjenner til at barnet har hydrocephalus og er i stand til å oppdage og varsle om mulige symptomer på shuntsvikt. Tidlige symptomer på et forhøyet hjernetrykk kan også være kjennetegn på andre sykdommer, men siden de også kan være tegn på shuntkomplikasjoner er det særlig viktig å være årvåken.

Opplever barnet noen av de overnevnte symptomene, eller man ser at barnet er uvanlig trett, mister bevisstheten eller er vanskelig å vekke, må man mistenke svikt i shuntsystemet og kontakte lege.

Vanlige spørsmål

Når skal stingene fjernes?

Stingene blir fjernet 10-12 dager etter operasjonen. Vi avtaler før hjemreise om dette blir gjort på vår dagavdelingen eller hos helsesøster/fastlege.

Når kan barnet bade/dusje etter operasjonen?

Avdelingen og/eller kirurg kan gi råd avhengig av operasjonsteknikk og eventuelt bandasje. Barnet bør ikke ha såret under vann før ett døgn etter stingene er fjernet.

Vil shuntbehandling påvirke barnets utvikling?

De fleste som får anlagt shunt kan leve et fullgodt liv hvis grunnsykdommen som er årsaken til behandlingen tilsier noe annet.

Vil shunten være synlig?

Etter hvert som barnet vokser til og får hår, vil ikke shunten være synlig.

Kan barnet delta i all type aktivitet/idrett?

Barnet bør oppmuntres til å delta i all aktivitet og idrett .

Kan shunten gi utslag i sikkerhetskontrollen på flyplassen og er det trygt å fly?

Nei, shunten vil ikke gi utslag i sikkerhetskontrollen.

Ja, det er trygt å fly.

Kan varme og sterk sol gi hodepine?

Mange opplever at varme gir økte plager og hodepine, men det er individuelt og barnet tilpasser gjerne aktivitetsnivået selv.

Kan ventilen endre innstilling i MR-maskinen?

Noen ventiler er mer følsomme for sterk magnetisme slik som MR-maskiner. Vi må derfor kontrollere ventilen etter undersøkelsen.

Vi gir grundig informasjon om dette når barnet får innoperert shunt.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Kafeteria

 

Du finner kafeteriaen i sykehuset i første etasje mot sørvest. Her kan du nyte byens fineste utsikt over Sørøysundet mens du nyter en kopp kaffe, en vaffel eller en full middag. Du er selvfølgelig hjertelig velkommen selv om du ikke kjøper noe å spise eller drikke også.

Kafeteriaen er alltid åpen.

Matservering

Hverdager
08:00 – 13:30

Lørdager, søndager og helligdager
11:45 – 12:30 

Kapellet – det stille rom

 

Dette rommet kan benyttes av pasienter, pårørende og ansatte. Du er velkommen hit, det er alltid åpent. Her kan du finne ro til ettertanke. Du kan tenne lys, lese og be. Kapellet har et godt piano og en cd-spiller. I rommet utenfor finnes aktuell litteratur, salmebøker og bibler.

Kapellet er åpent for alle, uavhengig av tro eller livssyn.

Kapellet ligger på grunnplanet i sykehuset, til venstre når du har passert kafeteriaen. Følg skiltene.

Kiosk

Narvesen har kioskutsalg i hovedvestibylen på sykehuset. Her får du kjøpt alle vanlige kioskvarer, samt forskjellige nødvendighetsartikler som du kan få bruk for på sykehuset, som tannbørster, undertøy og toalettartikler – og selvfølgelig lesestoff av alle slag. 

Åpningstider

mandag – fredag
08:00 – 17:00
lørdag
12:00 – 16:00
søndag
12:00 – 16:00

Oversiktskart

 

Prestetjenesten

 

Hammerfest sykehus har egen prest. Prestetjenesten er et tilbud til pasienter, pårørende og ansatte. Sykehuspresten heter Karen Lorentzen. Sykehuset har også avtale med byens prester.  De kan tilkalles til tjenester som ikke kan vente, når sykehuspresten ikke er til stede.

Samtale

Sykdom og usikkerhet omkring helse og egen framtid berører dype og grunnleggende livsverdier i oss. Det er ikke en forutsetning at man deler kirkens tro for å få et møte med presten. Utgangspunktet for en samtale kan være når du trenger noen som kan lytte, når du er i en vanskelig livssituasjon, når du vil dele spørsmål som ligger deg på hjertet. Presten skal la samtalen foregå ut fra samtalepartneren sine forutsetninger. Presten har taushetsplikt, og samtalen blir ikke referert videre til noen eller skrevet ned i journaler.

Pasienter som tilhører andre religioner eller livssyn enn Den norske kirke skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det.
Prestetjenesten kan hjelpe til å formidle slik kontakt.

Sykehuspresten kan kontaktes på telefon 78 42 12 88 / 911 82 776

Mer om sykehuspresten

Røyking forbudt

​Det finnes en røykebu på hjørnet øst for hovedinngangen til sykehuset.

Ellers er det røyking forbudt på hele området, ute og inne.

Trådløst nettverk

Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.

Nettverksnavn: HN-GJEST

Du trenger ikke oppgi passord

Venterom for pasienter og pårørende

 
Innerst i kafeteriaen finner du et venterom med behagelige stoler, der du kan hvile og slappe av mens du venter på behandling, undersøkelse eller hjemtransport.

 

Fant du det du lette etter?