Vannhode (hydrocefalus) hos barn ved Hammerfest sykehus

Alle barn som har en unormal utvikling av hodeomkretsen, eller hvor det er mistanke om et forhøyet hjernetrykk må undersøkes.

Undersøkelsen hos legen vil vise varighet av symptomer og alvorlighetsgrad.

Utviklingen av barnets hodeomkrets over tid er svært viktig i tilfeller hvor plagene er mindre åpenbare. I barnets helsekort skal hodeomkrets og avvik registreres før det oppstår plager eller symptomer.

Mange ganger kan en ultralydundersøkelse hos små barn med åpen fontanelle gi informasjon omkring hastegrad og valg av videre undersøkelser. Ved en ultralydundersøkelse av hodet hos et lite barn må fontanellen være åpen da skallebeinet ellers vil bremse lydbølgnede som skal registrere/måle hjernens hulrom.

Hvis legen finner at avlastende operasjon er nødvendig eller om situasjonen er uavklart, er det nødvendig med en MR undersøkelse. Den vil vanligvis gi informasjon om hvor hjernevæsken hoper seg opp, mengde, alvorlighetsgrad og om det foreligger en bakenforliggende sykdom som kan forklare vannhodetilstanden.

Målet med behandlingen er å normalisere hjernetrykket, for å hindre skade og sikre en normal hjerneutvikling.

Behandling kan foregå på to måter:

1. Behandling av grunnsykdommen, for eksempel kirurgisk fjerning av en hjernesvulst eller medisinsk ved å behandle en hjernehinnebetennelse.
2. Kirurgisk anleggelse av en alternativ sirkulasjonsvei for hjernevæsken:

a) Ventrikulocisternostomi / 3. ventrikkel-stomi hvor vi ved bruk av kikkehulls­teknikk lager et hull (stomi) i bunnen av 3. ventrikkel for å skape en ny vannvei. Mange pasienter med særlig ikke-kommu­niserende hydrocephalus kan ha god og varig effekt av et slikt inngrep.

b) Shuntbehandling innebærer å ope­rere inn et rørsystem av silikon med en ventil som drenerer overflødig væske ut av hjernens hulrom, enten til bukhulen eller til blodbanen. Det finnes mange ulike fabrikanter og modeller, med eller uten mulighet til justering. Nevrokirurgen velger shuntmodell som er tilpasset barnets behov.

Om shuntbehandling

Etter en shuntoperasjon er det vanlig at det tar noen dager før barnet venner seg til et endret/normalisert hjernetrykk. Ved førstegangs-shunt er det ikke uvanlig at vi gir ulike leierestriksjoner før barnet kan komme opp. Kirurgen bestemmer dette avhengig av operasjonsteknikk og valgt ventilsystem. Vi anbefaler uansett at barn med shunt alltid sover flatt.

Selv om en shunt drenerer overflødig væske ut av hjernens hulrom, vil den ikke kunne måle seg med kroppens egen trykkregulering. Barn med shunt vil etter noe tid tilpasse seg shuntens virkemåte, og svingninger i trykket vil utjevnes av kroppen. Enkelte barn er mer følsomme for disse trykksvingningene enn andre.

Har barnet en justerbar ventil kan motstanden justeres for om mulig å jevne ut trykkendringene som shuntbehandlingen gir. Plagene kan likevel være så store at man må bytte shuntmodell.

Ved overdrenasje (shunten slipper igjennom for mye væske uten at kroppen greier å kompensere for et trykkfall) kan barnet utvikle plager utover dagen og barnet vil oppleve bedring når det ligger flatt. Ved underdrenasje slipper ventilen for lite væske igjennom og trykket i hodet kan øke og føre til økende ubehag/plager i liggende stilling.

Mulige komplikasjoner etter shuntoperasjon

Ved shuntimplantasjon er barnet i den første tiden etter operasjonen mest utsatt for infeksjon eller shuntsvikt.

Det er viktig at alle barn som er behandlet for hydrocephalus følges opp av en erfaren barnelege. Oppfølging og kontroller skjer fortrinnsvis ved barneavdeling på lokalsykehus. Behovet for eventuelle MR-undersøkelser tilpasses hvert enkelt barn.

Ved førstegangs behandling for hydrocephalus, utføres bildekontroll med en MR-undersøkelse vanligvis etter 2 måneder. Videre MR-kontroller bestemmes på bakgrunn av denne undersøkelsen. Hvis det ikke er mistanke om shuntsvikt venter vi ofte lengre mellom hver MR-kontroll.

Er det foretatt et kikkehullsinngrep (3.ventrikkelstomi) blir barnet fulgt opp med regelmessige kontroller. Ved symptomer utfører vi en MR-undersøkelse.

Hos mange barn vil nevrokirurgen også anbefale kontroller hos øyelege. Dette er fordi man kan oppdage et forhøyet hjernetrykk (stasepapiller) ved å undersøke synsnerven der denne går inn i øyeeplet.

I spedbarnstiden vil en normal hodeomkretsutvikling, samt en normal utvikling være gode tegn på at hjernetrykket er normalisert.

Å leve med shunt

Barn med shunt skal leve helt normale liv ut ifra egne forutsetninger. Barnet skal motiveres og oppfordres til normal aktivitet. Det er ingen spesielle forholdsregler eller restriksjoner i dagliglivet.

Det er viktig at omsorgspersoner, barnehage og skole kjenner til at barnet har hydrocephalus og er i stand til å oppdage og varsle om mulige symptomer på shuntsvikt. Tidlige symptomer på et forhøyet hjernetrykk kan også være kjennetegn på andre sykdommer, men siden de også kan være tegn på shuntkomplikasjoner er det særlig viktig å være årvåken.

Opplever barnet noen av de overnevnte symptomene, eller man ser at barnet er uvanlig trett, mister bevisstheten eller er vanskelig å vekke, må man mistenke svikt i shuntsystemet og kontakte lege.

Vanlige spørsmål