Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Vannhode (hydrocefalus) hos barn ved Hammerfest sykehus
Hydrocephalus er en tilstand med økt hjernevæske (CSF) og utvidelse av hjernens naturlige hulrom (ventrikkelsystemet). Hjernevæsken produseres i hulrommene (plexus choroideus) og sirkulerer ned i ryggmargskanalen og videre tilbake til hjernens overflate, der væsken absorberes i blodbanen.
Hydrocephalus er en tilstand med opphopning av hjernevæske i hjernens hulrom som fører til forhøyet trykk i hjernen. Mange vil ha behov for å operere inn et dren (shunt) som drenerer hjernevæsken. På folkemunne blir tilstanden ofte kalt vannhode.
Hvert døgn dannes det omkring 0,5 liter hjernevæske. Hvis sirkulasjonen og/eller oppsuging av hjernevæsken blir hindret, vil væskemengden i hulrommene øke og lede til et forhøyet hjernetrykk. Hos spedbarn/småbarn vil dette føre til en økende hodeomkrets og etter hvert forstyrre hjernens utvikling. Ubehandlet vil det i de mest alvorlige tilfellene kunne føre til hjerneskade, synstap og i verste fall være livstruende.
De hyppigste årsakene til hydrocephalus er
hjerneblødning (ofte hos for tidlig fødte barn)
hjernesvulst
hjernehinnebetennelse
ryggmargsbrokk
misdannelser i hjernens naturlige vannveier/sirkulasjonsveier (for eksempel akveduktstenose)
forandringer i bakre skallegrop («Chiari»).
Ofte kan man ikke finne noen sikker forklaring.
Hydrocephalus blir vanligvis delt inn i to ulike kategorier
Ikke-kommuniserende hydrocephalus, som betyr at hjernevæskens naturlige sirkulasjonsveier er blokkert.
Kommuniserende hydrocephalus, der de naturlige vannveiene er intakte, men sirkulasjonen/oppsugingen av hjernevæsken går tregere enn normalt.
Utredning
Alle barn som har en unormal utvikling av hodeomkretsen, eller hvor det er mistanke om et forhøyet hjernetrykk, må undersøkes.
Undersøkelsen hos legen vil vise varighet av symptomer og alvorlighetsgrad.
Hvis plagene er mindre åpenbare, er det svært viktig å følge utviklingen av barnets hodeomkrets over tid. I barnets helsekort skal hodeomkrets og avvik registreres før det oppstår plager eller symptomer.
Mange ganger kan en ultralydundersøkelse av hodet hos små barn (med åpen fontanell) gi informasjon omkring hastegrad og valg av videre undersøkelser. Ved en ultralydundersøkelse av hodet hos et lite barn må fontanellen være åpen, da skallebeinet ellers vil bremse lydbølgene som skal registrere/måle hjernens hulrom.
Hvis avlastende operasjon er nødvendig, eller hvis situasjonen er uavklart, er det nødvendig med en MR-undersøkelse. Den vil vanligvis gi informasjon om hvor hjernevæsken hoper seg opp, mengde, alvorlighetsgrad og om det foreligger en bakenforliggende sykdom som kan forklare vannhodetilstanden.
Alle barn som har en unormal utvikling av hodeomkretsen, eller hvor det er mistanke om et forhøyet hjernetrykk, må undersøkes.
Undersøkelsen hos legen vil vise varighet av symptomer og alvorlighetsgrad.
Hvis plagene er mindre åpenbare, er det svært viktig å følge utviklingen av barnets hodeomkrets over tid. I barnets helsekort skal hodeomkrets og avvik registreres før det oppstår plager eller symptomer.
Mange ganger kan en ultralydundersøkelse av hodet hos små barn (med åpen fontanell) gi informasjon omkring hastegrad og valg av videre undersøkelser. Ved en ultralydundersøkelse av hodet hos et lite barn må fontanellen være åpen, da skallebeinet ellers vil bremse lydbølgene som skal registrere/måle hjernens hulrom.
Hvis avlastende operasjon er nødvendig, eller hvis situasjonen er uavklart, er det nødvendig med en MR-undersøkelse. Den vil vanligvis gi informasjon om hvor hjernevæsken hoper seg opp, mengde, alvorlighetsgrad og om det foreligger en bakenforliggende sykdom som kan forklare vannhodetilstanden.
Behandling
Målet med behandlingen er å normalisere hjernetrykket, for å hindre skade og sikre en normal hjerneutvikling.
Behandling kan foregå på to måter
Behandling av grunnsykdommen, for eksempel kirurgisk fjerning av en hjernesvulst eller medisinsk ved å behandle en hjernehinnebetennelse.
Kirurgisk inngrep for å lage en alternativ sirkulasjonsvei for hjernevæsken. Det kan gjøres på to måter:
a) Ventrikulocisternostomi / 3. ventrikkel-stomi
Dette er en kikkhullsteknikk hvor vi lager et hull (stomi) i bunnen av 3. ventrikkel for å skape en ny vannvei. Mange pasienter med særlig ikke-kommuniserende hydrocephalus kan ha god og varig effekt av et slikt inngrep.
b) Shuntbehandling
Dette innebærer å operere inn et rørsystem av silikon med en ventil. Ventilen drenerer overflødig væske ut av hjernens hulrom, enten til bukhulen eller til blodbanen. Det finnes mange ulike fabrikanter og modeller, med eller uten mulighet til justering. Nevrokirurgen velger shuntmodell som er tilpasset barnets behov.
Om shuntbehandling
Etter en shuntoperasjon er det vanlig at det tar noen dager før barnet venner seg til et endret/normalisert hjernetrykk. Hvis det er første gang barnet får shunt er det ikke uvanlig at vi gir ulike restriksjoner for leie før barnet kan komme opp. Kirurgen bestemmer dette avhengig av operasjonsteknikk og valgt ventilsystem. Vi anbefaler uansett at barn med shunt alltid sover flatt.
Selv om en shunt drenerer overflødig væske ut av hjernens hulrom, vil den ikke kunne fungere like godt som kroppens egen trykkregulering. Barn med shunt vil etter noe tid tilpasse seg shuntens virkemåte, og svingninger i trykket vil utjevnes av kroppen. Enkelte barn er mer følsomme for disse trykksvingningene enn andre.
Hvis barnet har en justerbar ventil, kan man justere motstanden og forsøke å jevne ut trykkendringene som shuntbehandlingen gir. Plagene kan likevel være så store at man må bytte shuntmodell.
Ved overdrenasje (shunten slipper igjennom for mye væske uten at kroppen greier å kompensere for et trykkfall) kan barnet utvikle plager utover dagen og barnet vil oppleve bedring når det ligger flatt. Ved underdrenasje slipper ventilen for lite væske igjennom og trykket i hodet kan øke og føre til økende ubehag/plager i liggende stilling.
Mulige komplikasjoner etter shuntoperasjon
Ved shuntimplantasjon er barnet i den første tiden etter operasjonen mest utsatt for infeksjon eller shuntsvikt.
God håndhygiene er svært viktig frem til stingende er fjernet og såret grodd. Kontakt lege, eventuelt sykehus på hjemstedet, dersom følgende symptomer oppstår etter hjemreise:
rødhet, varme eller hevelse langs shunten
feber
puss/sekret fra operasjonssåret
væskelekkasje (CSF) fra operasjonssåret
Shuntsvikt gir et raskt forhøyet hjernetrykk. Shuntsvikt kan skyldes tilstoppet dren, knekk på drenet, plasseringen av drenet eller mekanisk svikt. Risikoen for shuntsvikt er størst like etter at det er foretatt en shuntoperasjon, men kan også oppstå mange år etter operasjonen.
Begynnende symptomer på et forhøyet hjernetrykk vil i en tidlig fase gi økte plager om morgenen og bli bedre utover dagen. Tegn eller symptomer på shuntsvikt eller overdrenasje kan ofte være diffuse og forskjellig fra barn til barn. Det kan være vanskelig å oppdage en sviktsituasjon med forhøyet hjernetrykk, selv for erfarent helsepersonell.
Generelle tegn på et forhøyet hjernetrykk er avhengig av alder og kan gi ulike symptomer.
Vanlige symptomer
unormal hodeomkretsutvikling hos barn under 2 år
fyldig/fremtredende fontanell
irritabilitet
tretthet, slapphet
nedsatt matlyst
gulping
venetegninger (tydelige blodårer i pannen)
forsinket utvikling
Symptomer som krever akutt behandling
spent fontanell
sprutoppkast
solnedgangsblikk (betyr at iris (det fargede området i øyet) legger seg i nedre kant av øyet, som i en «solnedgang». Barnet klarer da ikke å løfte blikket eller se oppover.
opistotonus (barnet ligger i «bro» og lener hodet bakover)
anfall/kramper
nedsatt bevissthet
Vanlige symptomer
hodepine
kvalme eller oppkast
nedsatt energinivå
synsproblemer eller dobbeltsyn
ustøhet
irritabilitet
nedsatt konsentrasjon
dårligere skoleprestasjoner
Symptomer som krever akutt behandling
lysskyhet
sprutoppkast
anfall eller kramper
nedsatt bevissthet
Overdrenasje vil si at man drenerer for mye hjernevæske. Symptomene vil være mest uttalt når barnet er oppreist og det vil oppleve bedring ved flatt leie. Overdrenasje vil ikke gi nedsatt bevissthet, sprutbrekninger eller solnedgangsblikk.
Det er i flere situasjoner vanskelig å fastslå en sikker diagnose på shuntsvikt selv for erfarent helsepersonell. Man må derfor noen ganger åpne opp over shuntsystemet for å måle væskestrømmen gjennom de ulike delene / ventil og rørsystem.
Målet med behandlingen er å normalisere hjernetrykket, for å hindre skade og sikre en normal hjerneutvikling.
Behandling kan foregå på to måter
Behandling av grunnsykdommen, for eksempel kirurgisk fjerning av en hjernesvulst eller medisinsk ved å behandle en hjernehinnebetennelse.
Kirurgisk inngrep for å lage en alternativ sirkulasjonsvei for hjernevæsken. Det kan gjøres på to måter:
a) Ventrikulocisternostomi / 3. ventrikkel-stomi
Dette er en kikkhullsteknikk hvor vi lager et hull (stomi) i bunnen av 3. ventrikkel for å skape en ny vannvei. Mange pasienter med særlig ikke-kommuniserende hydrocephalus kan ha god og varig effekt av et slikt inngrep.
b) Shuntbehandling
Dette innebærer å operere inn et rørsystem av silikon med en ventil. Ventilen drenerer overflødig væske ut av hjernens hulrom, enten til bukhulen eller til blodbanen. Det finnes mange ulike fabrikanter og modeller, med eller uten mulighet til justering. Nevrokirurgen velger shuntmodell som er tilpasset barnets behov.
Om shuntbehandling
Etter en shuntoperasjon er det vanlig at det tar noen dager før barnet venner seg til et endret/normalisert hjernetrykk. Hvis det er første gang barnet får shunt er det ikke uvanlig at vi gir ulike restriksjoner for leie før barnet kan komme opp. Kirurgen bestemmer dette avhengig av operasjonsteknikk og valgt ventilsystem. Vi anbefaler uansett at barn med shunt alltid sover flatt.
Selv om en shunt drenerer overflødig væske ut av hjernens hulrom, vil den ikke kunne fungere like godt som kroppens egen trykkregulering. Barn med shunt vil etter noe tid tilpasse seg shuntens virkemåte, og svingninger i trykket vil utjevnes av kroppen. Enkelte barn er mer følsomme for disse trykksvingningene enn andre.
Hvis barnet har en justerbar ventil, kan man justere motstanden og forsøke å jevne ut trykkendringene som shuntbehandlingen gir. Plagene kan likevel være så store at man må bytte shuntmodell.
Ved overdrenasje (shunten slipper igjennom for mye væske uten at kroppen greier å kompensere for et trykkfall) kan barnet utvikle plager utover dagen og barnet vil oppleve bedring når det ligger flatt. Ved underdrenasje slipper ventilen for lite væske igjennom og trykket i hodet kan øke og føre til økende ubehag/plager i liggende stilling.
Mulige komplikasjoner etter shuntoperasjon
Ved shuntimplantasjon er barnet i den første tiden etter operasjonen mest utsatt for infeksjon eller shuntsvikt.
God håndhygiene er svært viktig frem til stingende er fjernet og såret grodd. Kontakt lege, eventuelt sykehus på hjemstedet, dersom følgende symptomer oppstår etter hjemreise:
rødhet, varme eller hevelse langs shunten
feber
puss/sekret fra operasjonssåret
væskelekkasje (CSF) fra operasjonssåret
Shuntsvikt gir et raskt forhøyet hjernetrykk. Shuntsvikt kan skyldes tilstoppet dren, knekk på drenet, plasseringen av drenet eller mekanisk svikt. Risikoen for shuntsvikt er størst like etter at det er foretatt en shuntoperasjon, men kan også oppstå mange år etter operasjonen.
Begynnende symptomer på et forhøyet hjernetrykk vil i en tidlig fase gi økte plager om morgenen og bli bedre utover dagen. Tegn eller symptomer på shuntsvikt eller overdrenasje kan ofte være diffuse og forskjellig fra barn til barn. Det kan være vanskelig å oppdage en sviktsituasjon med forhøyet hjernetrykk, selv for erfarent helsepersonell.
Generelle tegn på et forhøyet hjernetrykk er avhengig av alder og kan gi ulike symptomer.
Vanlige symptomer
unormal hodeomkretsutvikling hos barn under 2 år
fyldig/fremtredende fontanell
irritabilitet
tretthet, slapphet
nedsatt matlyst
gulping
venetegninger (tydelige blodårer i pannen)
forsinket utvikling
Symptomer som krever akutt behandling
spent fontanell
sprutoppkast
solnedgangsblikk (betyr at iris (det fargede området i øyet) legger seg i nedre kant av øyet, som i en «solnedgang». Barnet klarer da ikke å løfte blikket eller se oppover.
opistotonus (barnet ligger i «bro» og lener hodet bakover)
anfall/kramper
nedsatt bevissthet
Vanlige symptomer
hodepine
kvalme eller oppkast
nedsatt energinivå
synsproblemer eller dobbeltsyn
ustøhet
irritabilitet
nedsatt konsentrasjon
dårligere skoleprestasjoner
Symptomer som krever akutt behandling
lysskyhet
sprutoppkast
anfall eller kramper
nedsatt bevissthet
Overdrenasje vil si at man drenerer for mye hjernevæske. Symptomene vil være mest uttalt når barnet er oppreist og det vil oppleve bedring ved flatt leie. Overdrenasje vil ikke gi nedsatt bevissthet, sprutbrekninger eller solnedgangsblikk.
Det er i flere situasjoner vanskelig å fastslå en sikker diagnose på shuntsvikt selv for erfarent helsepersonell. Man må derfor noen ganger åpne opp over shuntsystemet for å måle væskestrømmen gjennom de ulike delene / ventil og rørsystem.
Oppfølging
Det er viktig at alle barn som er behandlet for hydrocephalus, følges opp av en erfaren barnelege. Oppfølging og kontroller skjer fortrinnsvis ved barneavdeling på lokalsykehus. Behovet for eventuelle MR-undersøkelser tilpasses hvert enkelt barn.
Hvis det er første gang barnet blir behandlet for hydrocephalus, gjør vi vanligvis en MR-undersøkelse etter 2 måneder. Videre MR-kontroller bestemmes på bakgrunn av denne undersøkelsen. Hvis det ikke er mistanke om shuntsvikt, venter vi ofte lengre mellom hver MR-kontroll.
Hvis det er gjort et kikkhullsinngrep (3. ventrikkelstomi) blir barnet fulgt opp med regelmessige kontroller. Ved symptomer utfører vi en MR-undersøkelse.
Hos mange barn vil nevrokirurgen også anbefale kontroller hos øyelege. Dette er fordi man kan oppdage et forhøyet hjernetrykk (stasepapiller) ved å undersøke synsnerven der denne går inn i øyeeplet.
I spedbarnstiden vil en normal hodeomkretsutvikling og en normal utvikling, være gode tegn på at hjernetrykket er normalisert.
Å leve med shunt
Barn med shunt skal leve helt normale liv ut ifra egne forutsetninger. Barnet skal motiveres og oppfordres til normal aktivitet. Det er ingen spesielle forholdsregler eller restriksjoner i dagliglivet.
Det er viktig at omsorgspersoner, barnehage og skole kjenner til at barnet har hydrocephalus og er i stand til å oppdage og varsle om mulige symptomer på shuntsvikt. Tidlige symptomer på et forhøyet hjernetrykk kan også være kjennetegn på andre sykdommer, men siden de også kan være tegn på shuntkomplikasjoner er det særlig viktig å være årvåken.
Opplever barnet noen av de overnevnte symptomene, eller man ser at barnet er uvanlig trett, mister bevisstheten eller er vanskelig å vekke, må man mistenke svikt i shuntsystemet og kontakte lege.
Vanlige spørsmål
Stingene blir fjernet 10–12 dager etter operasjonen. Vi avtaler før hjemreise om dette blir gjort på vår dagavdeling eller hos helsesøster/fastlege.
Avdelingen og/eller kirurg kan gi råd avhengig av operasjonsteknikk og eventuelt bandasje. Barnet bør ikke ha såret under vann før ett døgn etter at stingene er fjernet.
De fleste som får anlagt shunt, kan leve et fullgodt liv hvis ikke grunnsykdommen som er årsaken til behandlingen tilsier noe annet.
Etter hvert som barnet vokser til og får hår, vil ikke shunten være synlig.
Barnet bør oppmuntres til å delta i all aktivitet og idrett.
Nei, shunten vil ikke gi utslag i sikkerhetskontrollen.
Ja, det er trygt å fly.
Mange opplever at varme gir økte plager og hodepine, men det er individuelt og barnet tilpasser gjerne aktivitetsnivået selv.
Noen ventiler er mer følsomme for sterk magnetisme, slik som MR-maskiner. Vi må derfor kontrollere ventilen etter undersøkelsen.
Vi gir grundig informasjon om dette når barnet får operert inn shunt.
Det er viktig at alle barn som er behandlet for hydrocephalus, følges opp av en erfaren barnelege. Oppfølging og kontroller skjer fortrinnsvis ved barneavdeling på lokalsykehus. Behovet for eventuelle MR-undersøkelser tilpasses hvert enkelt barn.
Hvis det er første gang barnet blir behandlet for hydrocephalus, gjør vi vanligvis en MR-undersøkelse etter 2 måneder. Videre MR-kontroller bestemmes på bakgrunn av denne undersøkelsen. Hvis det ikke er mistanke om shuntsvikt, venter vi ofte lengre mellom hver MR-kontroll.
Hvis det er gjort et kikkhullsinngrep (3. ventrikkelstomi) blir barnet fulgt opp med regelmessige kontroller. Ved symptomer utfører vi en MR-undersøkelse.
Hos mange barn vil nevrokirurgen også anbefale kontroller hos øyelege. Dette er fordi man kan oppdage et forhøyet hjernetrykk (stasepapiller) ved å undersøke synsnerven der denne går inn i øyeeplet.
I spedbarnstiden vil en normal hodeomkretsutvikling og en normal utvikling, være gode tegn på at hjernetrykket er normalisert.
Å leve med shunt
Barn med shunt skal leve helt normale liv ut ifra egne forutsetninger. Barnet skal motiveres og oppfordres til normal aktivitet. Det er ingen spesielle forholdsregler eller restriksjoner i dagliglivet.
Det er viktig at omsorgspersoner, barnehage og skole kjenner til at barnet har hydrocephalus og er i stand til å oppdage og varsle om mulige symptomer på shuntsvikt. Tidlige symptomer på et forhøyet hjernetrykk kan også være kjennetegn på andre sykdommer, men siden de også kan være tegn på shuntkomplikasjoner er det særlig viktig å være årvåken.
Opplever barnet noen av de overnevnte symptomene, eller man ser at barnet er uvanlig trett, mister bevisstheten eller er vanskelig å vekke, må man mistenke svikt i shuntsystemet og kontakte lege.
Vanlige spørsmål
Stingene blir fjernet 10–12 dager etter operasjonen. Vi avtaler før hjemreise om dette blir gjort på vår dagavdeling eller hos helsesøster/fastlege.
Avdelingen og/eller kirurg kan gi råd avhengig av operasjonsteknikk og eventuelt bandasje. Barnet bør ikke ha såret under vann før ett døgn etter at stingene er fjernet.
De fleste som får anlagt shunt, kan leve et fullgodt liv hvis ikke grunnsykdommen som er årsaken til behandlingen tilsier noe annet.
Etter hvert som barnet vokser til og får hår, vil ikke shunten være synlig.
Barnet bør oppmuntres til å delta i all aktivitet og idrett.
Nei, shunten vil ikke gi utslag i sikkerhetskontrollen.
Ja, det er trygt å fly.
Mange opplever at varme gir økte plager og hodepine, men det er individuelt og barnet tilpasser gjerne aktivitetsnivået selv.
Noen ventiler er mer følsomme for sterk magnetisme, slik som MR-maskiner. Vi må derfor kontrollere ventilen etter undersøkelsen.
Vi gir grundig informasjon om dette når barnet får operert inn shunt.
Kontakt
Hammerfest sykehusBarne- og ungdomssengeposten, Hammerfest
Det går minibuss mellom hovedinngangen på sykehuset og hurtigbåtkaia i Hammerfest sentrum som korresponderer med VargsundXpressen til og fra Alta mandag til fredag.
Busstoppet er rett utenfor hovedinngangen. Bruk Snelandia sin reiseplanlegger for oppdaterte busstider.
Hammerfest bussterminal ligger i Hammerfest sentrum, 2,5 kilometer fra Hammerfest sykehus.
Det er et parkeringshus tilknyttet nye Hammerfest sykehus som primært skal brukes. I tillegg er det noen plasser like ved hovedinngangen beregnet for blodgivere, pasientverter og vaktgående personell. Der er det også ladestolper for el-bil, samt HC-plasser.
Oppmerket parkering i front av bygget:
På dagtid: Disse plassene brukes av pasientverter og blodgivere. Registreringsbevis fås i resepsjonen.
Leger på vakt: Kan kun bruke plasser avsatt til vaktbiler mens de er på vakt.
Parkeringshus
Parkeringshuset er alltid åpen. Det er ingen bommer, kun en garasjeport som åpnes når bilen nærmer seg. Løsningen er basert på kameragjenkjenning ved inn- og utkjøring.
Gjeldende priser fra og med 16.september:
Priser parkeringshus
Årskort
per år
kr 18 000
Månedskort
per måned
kr 1 500
3 uker
per 3 uker
kr 1 250
2 uker
per 2 uker
kr 860
1 uke
1 uke
kr 450
Timesats (0600-1700)
per time
kr 28
Timesats (1700-0600)
per time
kr 10
Maks per døgn
per døgn
kr 350
Priser for lading vil bli oppgitt i parkeringshuset på Rossmolla
Parkeringshuset er styrt med bruk av kameraer. Betaling kan skje på følgende måter: • Kjøp av abonnement på hjemmesiden til Hammerfest Parkering. • Betale ved bruk av Easypark-appen. Kameragjenkjenning må i såfall aktiveres i appen. Vær gjerne oppmerksom på at det blir 15% dyrere for parkering ved bruk av appen. • Betale ved betalingsautomat som er i trappegangen i 1.etasje. Følg skilting til betalingsautomat • Få faktura i posten.
Det vil bli fakturert en gang i uken. Det vil si at alle parkeringene som er gjort innenfor en ukes tid kommer på samme faktura.
HC-plasser Det er 10 oppmerkede HC-plasser i 1.etasje.
Lading Det vil komme 4 lynlader-plasser i 1.etasje. Her må man være påpasselig med å få flyttet bilen når bilen er ferdigladet. Det betales vanlig parkeringstakst de første 30 minuttene på disse plassene. Etter 30 minutter når bilen er ferdigladet vil det bli veldig dyrt å stå parkert der. Flytt bilen til en annen parkeringsplass i huset etter lading hvis du har behov for å stå parkert der.
Det er også installert 5 stk 22 kw ladere i 1.etasje. Følg skilting for betaling av lading både på 22 kw-plassene og lynladeplassene.
Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.
Sykehusprest Karen Lorentzen
Hammerfest sykehus har egen prest. Prestetjenesten er et tilbud til pasienter, pårørende og ansatte. Sykehuspresten heter Karen Lorentzen. Sykehuset har også avtale med byens prester. De kan tilkalles til tjenester som ikke kan vente, når sykehuspresten ikke er til stede.
Samtale
Sykdom og usikkerhet omkring helse og egen framtid berører dype og grunnleggende livsverdier i oss. Det er ikke en forutsetning at man deler kirkens tro for å få et møte med presten. Utgangspunktet for en samtale kan være når du trenger noen som kan lytte, når du er i en vanskelig livssituasjon, når du vil dele spørsmål som ligger deg på hjertet. Presten skal la samtalen foregå ut fra samtalepartneren sine forutsetninger. Presten har taushetsplikt, og samtalen blir ikke referert videre til noen eller skrevet ned i journaler.
Pasienter som tilhører andre religioner eller livssyn enn Den norske kirke skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Prestetjenesten kan hjelpe til å formidle slik kontakt.
Sykehuspresten kan kontaktes på telefon 78 96 92 02 / 911 82 776
Velkommen til kaféen på Hammerfest sykehus! Kaféen er et samlingspunkt for ansatte, pasienter og besøkende, hvor du kan nyte et variert utvalg av mat og drikke i hyggelige og moderne omgivelser.
Kioskvarer og drikke, inkludert baristakaffe fra en profesjonell kaffemaskin.
Automater med ferskproduserte varer og oppvarmingsmuligheter, tilgjengelige utenom åpningstidene.
Takeaway-muligheter for mat og drikke.
Ekstra tilbud: Kaféen selger også aviser, ukeblader og gaveartikler, som er perfekt for både pasienter og besøkende.
Bestilling av mat til møter og kurs: Mat og drikke kan bestilles til møter, kurs og arrangementer. Bestillingene produseres internt for å sikre høy kvalitet og ferske råvarer.
Det stille rom på nye Hammerfest sykehus er et inkluderende rom for ro og ettertanke, åpent for pasienter, pårørende og ansatte døgnet rundt.
Du finner det på grunnplanet (til høyre fra hovedinngangen).
Rommet er utformet for å favne mennesker uansett tro eller livssyn, og kan benyttes til bønn, stille refleksjon eller en fredelig pause i en travel hverdag. Her er det nøytrale rammer, gjenbruksmaterialer og kunst som speiler Hammerfests historie – alt med mål om å gi en rolig og åpen atmosfære. Alle er velkommen inn.
Det er røyking forbudt på hele området, ute og inne.
Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk. Du finner mer informasjon her: tolketjenesten
Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.
Nettverksnavn: HN-GJEST
Du trenger ikke oppgi passord
Når du ankommer sykehuset, vil du bli henvist til et av våre venteområder etter innsjekking. Informasjonen om hvilket venteområde du skal oppsøke, finner du på papirlappen fra innsjekkingsautomaten. Våre venteområder er tilrettelagt for å gjøre opplevelsen din så behagelig som mulig, med tydelig skilting og komfortable sitteplasser.
Dersom du har aktivert SMS-varsling, kan du også få informasjon om oppmøtested og tid direkte på mobilen din.
