We recommend that you upgrade to the latest version of your browser.
Fedmebehandling - livsstilsendring
Livsstilsbehandling skal hjelpe deg til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og oppnå varig stabilisering av vekten. En del av livsstilsbehandlingen er atferdsbehandling. Dette er nyttig for å sikre at du som pasient reduserer inntak av kalorier og opprettholder eller øker nivået av fysisk aktivitet.
Intensiv livsstilsbehandling er basis for all vektreduserende behandling også før og etter vektreduserende kirurgi. Atferdsbehandlingen skal hjelpe deg til å gjennomføre endringer i din livsstil og opprettholde gode kost- og aktivitetsvaner. Målet er å oppnå vektreduksjon og varig vektstabilisering.
Før
Et vellykket resultat av livsstilsbehandling krever at du som pasient er motivert og klar for endring av dine levevaner.
Før behandlingen bruker vi en teknikk som kalles motiverende intervju.
Et vellykket resultat av livsstilsbehandling krever at du som pasient er motivert og klar for endring av dine levevaner.
Før behandlingen bruker vi en teknikk som kalles motiverende intervju.
Under
Åtferdsbehandling er ein viktig del av behandlinga som skal hjelpe deg til å endre og halde på nye kost- og aktivitetsvanar over tid. Den består av hyppig oppfølging både individuelt og i gruppe. Saman jobbar vi både med strategiar og tiltak i kvardagen og med konkrete mål.
Konkrete mål
Det lønner seg å sette heilt konkrete mål for ny åtferd som kan føre til ein varig vektreduksjon. Eit eksempel på dette er at du bestemmer deg for å gå ein rask 30-minuttars tur kvar dag uansett vær, men at du også bestemmer deg for ein konkret erstatning dersom det blir eit forferdeleg uvær.
Sjølvmonitorering
Før dei nye vanane er innarbeidd, kan det også vere viktig at du systematisk kartlegg matinntak, fysisk aktivitet og kroppsvekt, og at du bruker denne informasjonen som hjelp til å bli bevisst vanane dine og endre livsstil. Det er viktig at du tør å vege deg, og at du bruker desse resultata til å justere matinntak og fysisk aktivitet (sjølvmonitorering).
Stimuluskontroll
Det er viktig å forstå kva ytre faktorar (stimuli) som kan utløyse overeting, for eksempel lett tilgjengeleg sjokolade eller snacks på bordet. Jo meir svolten ein er, desto større er sjansen for at freistingane kan påverke vala dine. Eit eksempel er å gå i butikken når det er lenge sidan ein har ete.
Ein bør prøve å redusere eller fjerne freistingane eller lønne seg sjølv på andre måtar dersom ein klarer å la vere å forsyne seg.
Redusert kaloriinntak
Å redusere kaloriinntaket er den mest effektive metoden for å gå ned i vekt. Det finst mange ulike diettar, for eksempel lågfeitt-, lågkarbo-, høgprotein- og låg glykemisk indeks. Forsking har likevel vist at diettane ikkje gir forskjellige effektar på varig vekttap (over to år). God og varig vektreduksjon kan du oppnå ved å redusere kaloriinntaket med 500–1000 kaloriar per dag eller eit totalinntak på 1200–1800 kaloriar per dag.
Fysisk aktivitet
For å sikre eit varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for seint å begynne. Det kan for eksempel vere å gå ein rask 30-minuttars tur kvar vekedag uavhengig av vær.
Åtferdsbehandling er ein viktig del av behandlinga som skal hjelpe deg til å endre og halde på nye kost- og aktivitetsvanar over tid. Den består av hyppig oppfølging både individuelt og i gruppe. Saman jobbar vi både med strategiar og tiltak i kvardagen og med konkrete mål.
Konkrete mål
Det lønner seg å sette heilt konkrete mål for ny åtferd som kan føre til ein varig vektreduksjon. Eit eksempel på dette er at du bestemmer deg for å gå ein rask 30-minuttars tur kvar dag uansett vær, men at du også bestemmer deg for ein konkret erstatning dersom det blir eit forferdeleg uvær.
Sjølvmonitorering
Før dei nye vanane er innarbeidd, kan det også vere viktig at du systematisk kartlegg matinntak, fysisk aktivitet og kroppsvekt, og at du bruker denne informasjonen som hjelp til å bli bevisst vanane dine og endre livsstil. Det er viktig at du tør å vege deg, og at du bruker desse resultata til å justere matinntak og fysisk aktivitet (sjølvmonitorering).
Stimuluskontroll
Det er viktig å forstå kva ytre faktorar (stimuli) som kan utløyse overeting, for eksempel lett tilgjengeleg sjokolade eller snacks på bordet. Jo meir svolten ein er, desto større er sjansen for at freistingane kan påverke vala dine. Eit eksempel er å gå i butikken når det er lenge sidan ein har ete.
Ein bør prøve å redusere eller fjerne freistingane eller lønne seg sjølv på andre måtar dersom ein klarer å la vere å forsyne seg.
Redusert kaloriinntak
Å redusere kaloriinntaket er den mest effektive metoden for å gå ned i vekt. Det finst mange ulike diettar, for eksempel lågfeitt-, lågkarbo-, høgprotein- og låg glykemisk indeks. Forsking har likevel vist at diettane ikkje gir forskjellige effektar på varig vekttap (over to år). God og varig vektreduksjon kan du oppnå ved å redusere kaloriinntaket med 500–1000 kaloriar per dag eller eit totalinntak på 1200–1800 kaloriar per dag.
Fysisk aktivitet
For å sikre eit varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for seint å begynne. Det kan for eksempel vere å gå ein rask 30-minuttars tur kvar vekedag uavhengig av vær.
Etter
Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebyggede forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder til å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.
Du bør derfor legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon. Dette innebærer praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringene som er nødvendige.
Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og du bør forberede deg på at det kan bli vanskelig i perioder. Dersom du får tilbakefall eller nye problemer kan du henvises til sykehuset på nytt.
Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebyggede forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder til å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.
Du bør derfor legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon. Dette innebærer praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringene som er nødvendige.
Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og du bør forberede deg på at det kan bli vanskelig i perioder. Dersom du får tilbakefall eller nye problemer kan du henvises til sykehuset på nytt.
Medisinsk sengepost ligger i 4. etasje, medisinsk poliklinikk i 2. etasje. Barne- og ungdomsenheten ligger i 4.etasje og habiliteringstjenesten for barn og unge (HABU) finner du på nye Hammerfest sykehus.
Det går minibuss mellom hovedinngangen på sykehuset og hurtigbåtkaia i Hammerfest sentrum som korresponderer med VargsundXpressen til og fra Alta mandag til fredag.
Busstoppet Fuglenes veikryss ligger 300 meter fra sykehuset. Bruk Snelandia sin reiseplanlegger for oppdaterte busstider.
Hammerfest hurtigbåtkai ligger i Hammerfest sentrum, 2,5 kilometer fra Hammerfest sykehus.
Det er reservert fire plasser ved hovedinngangen for pasientgruppe kreftinfusjon. Parkeringskort for disse plassene hentes i resepsjonen. Det er ikke fri parkering.
Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.
Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk. Du finner mer informasjon her: tolketjenesten
Du finner kafeteriaen i sykehuset i første etasje mot sørvest. Her kan du nyte byens fineste utsikt over Sørøysundet mens du nyter en kopp kaffe, noe å bite i eller en full middag. Du er selvfølgelig hjertelig velkommen selv om du ikke kjøper noe å spise eller drikke også.
Kafeteriaen er alltid åpen.
Matservering
Hverdager 08:00 – 13:30
Lørdager, søndager og helligdager 11:45 – 12:30
Narvesen har kioskutsalg i hovedvestibylen på sykehuset. Her får du kjøpt alle vanlige kioskvarer, samt forskjellige nødvendighetsartikler som du kan få bruk for på sykehuset og selvfølgelig lesestoff av alle slag.
Sykehusprest Karen Lorentzen
Hammerfest sykehus har egen prest. Prestetjenesten er et tilbud til pasienter, pårørende og ansatte. Sykehuspresten heter Karen Lorentzen. Sykehuset har også avtale med byens prester. De kan tilkalles til tjenester som ikke kan vente, når sykehuspresten ikke er til stede.
Samtale
Sykdom og usikkerhet omkring helse og egen framtid berører dype og grunnleggende livsverdier i oss. Det er ikke en forutsetning at man deler kirkens tro for å få et møte med presten. Utgangspunktet for en samtale kan være når du trenger noen som kan lytte, når du er i en vanskelig livssituasjon, når du vil dele spørsmål som ligger deg på hjertet. Presten skal la samtalen foregå ut fra samtalepartneren sine forutsetninger. Presten har taushetsplikt, og samtalen blir ikke referert videre til noen eller skrevet ned i journaler.
Pasienter som tilhører andre religioner eller livssyn enn Den norske kirke skal få kontakt med sitt samfunn når de ønsker det. Prestetjenesten kan hjelpe til å formidle slik kontakt.
Sykehuspresten kan kontaktes på telefon 78 96 92 02 / 911 82 776
Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.
Nettverksnavn: HN-GJEST
Du trenger ikke oppgi passord
Innerst i kafeteriaen finner du et venterom med behagelige stoler, der du kan hvile og slappe av mens du venter på behandling, undersøkelse eller hjemtransport.
Kirkenes sykehus har 226 parkeringsplasser for besøkende og ansatte. Åtte plasser er reservert for handicap. I tillegg parkerer blodgivere som skal gi blod, og pasientverter gratis. Parkeringsavgift gjelder kjernetiden 8.00 - 14.00. I helgene er det gratis parkering.
Du kan enten betale med app (Easypark) eller på automat (her skriver du inn bilens reg.nummer, og bilen registres digitalt. Du trenger ikke gå med lapp tilbake til bilen).
Parkeringsavgiften er som følger:
Ved registrert parkering opptil 1 dag: kr 25,-
Ved registrert parkering på 1 uke (5 dager): kr 100,-
Ved registrert parkering på 1 mnd: kr 350,-
Hovedregelen er at du får dekket reise til og fra behandling med billigste rutegående transport.
Dersom du foretrekker å snakke nordsamisk under behandlingen eller undersøkelsen, vil vi gjerne benytte vår samiske tolk. Du finner mer informasjon her: tolketjenesten
Det er kantine til venstre for hovedinngangen. Her får du kjøpt lunsjmat og noe vanlige kioskvarer. Det er kafébord og stoler der du kan sitte og spise, drikke en kopp kaffe. I tillegg er det automater hvor du kan kjøpe mat og drikke utenfor kantina sin åpningstid.
Åpningstider
10:00 – 14:30 mandag – fredag
Dette bildet viser sykehusplan 1, 2 og 3 på Kirkenes sykehus.
Bakvaktsordning – tilkalling av prest
Prestetjenesten i Sør-Varanger har en bakvaktsordning hvor ansatte på Kirkenes sykehus kan ringe prest i tilfelle pasienter eller pårørende ønsker å komme i kontakt med de.
Eksempler på hva prestetjenesten kan tilby:
Sjelesorg og samtale
Nattverd
Dåp
I tillegg til egne liturgier/bønner ved livets slutt.
Det gjøres avtale med presten på telefon om hvor og når vedkommende skal komme. Som et utgangspunkt vil vi komme til sykehuset så raskt det praktisk lar seg gjøre. Uoppsettelige tjenester vil alltid ha høy prioritert.
Telefonnummeret som skal benyttes:
78 97 75 70 (menighetskontoret og kan benyttes i arbeidstida - kl 09.00-15.00)
41 37 42 34 (direkte til prest)
Du kan koble deg på trådløst nettverk på alle Finnmarkssykehusets behandlingssteder.
Nettverksnavn: HN-GJEST
Du trenger ikke oppgi passord
I første etasje, nede ved personalinngangen, finner du sykehusets livssynsnøytrale seremonirom. Dette rommet kan benyttes av pasienter, pårørende og ansatte, uavhengig av tro eller livssyn. Her er du alltid velkommen til å finne ro til ettertanke. Åpent for alle.
