Forsker på selvmordsproblematikk blant samiske menn

Doktorgradsstipendiat Marianne Larssen ved SANKS, Sámi Klinihkka er i gang med å rekruttere deltakere til forskningsprosjektet sitt. Til sammen trenger hun 20-25 informanter.

- Jeg ønsker å komme i kontakt med samiske menn over 18 år som bosatt på norsk side av Sápmi/Sábme/Saepmie, og som på et eller annet tidspunkt i livet har hatt tanker om å ta livet sitt, sier Larssen og utdyper.

- Jeg er interessert i å snakke med et bredt spekter av menn, med ulike bakgrunner, fra ulike samiske miljøer og kontekster, med eller uten samisk språkkompetanse, alder, ulik bakgrunn med hensyn til utdanning, type arbeid m.m og ulike personlige erfaringer med hjelpeapparatet.

Økt kunnskap

I 2023 ble det registrert 693 selvmord i Norge, blant disse var 495 menn. Det finnes ikke egne tall for den samiske befolkningen, men en registerstudie fra Nord-Norge viser at det var høye selvmordsrater blant unge samiske menn i perioden 1970-1998.

Doktorgradsstipendiat Marianne Larssen ønsker mer kunnskap om temaet.

- Prosjektet ønsker å øke kunnskap om selvmordstanker og selvmordsforsøk blant samiske menn. Ved å lytte til og lære fra dem som har egne erfaringer kan vi få bedre forståelse av hvorfor selvmordstanker og/eller selvmordsforsøk ble en del av livet, samt hvordan vi kan tilby god hjelp og støtte til samiske menn med selvmordstanker, både innenfor og utenfor helsevesenet.

«Den samiske børa» 

Ifølge Larssen finnes det ikke noe forskning fra en samisk kontekst som tematiserer selvmordsproblematikk fra mennenes eget perspektiv. Hun synes det er viktig å få mer kunnskap om dette.

- Selvmordstanker og selvmordshandlinger er sjelden et ønske om å dø. For mange handler det om at de ikke vet hvordan de skal holde ut en vanskelig livssituasjon og få til å leve det livet de har eller ønsker seg. Selvmordstankene har en mening for personen og utvikler seg i et samspill med de relasjonene en har, og samfunnet man er en del av. Flere forskere har pekt på at det, for noen menn, kan se ut som om selvmord er en måte å komme seg unna følelser av skam knyttet til det å ikke leve opp til gjeldende maskuline normer i samfunnet. Internasjonalt har selvmord blant unge urfolksgutter vært knytte til usunne prosesser i skjæringspunktet mellom maskuliniteter, urfolksidentiteter og dårlig psykisk helse, sier Larssen og fortsetter.

- Forskning om forståelsen av selvmord i Sápmi/Sábme/Saepmie peker på at «den samiske børa» kan være tung å bære for noen. I det ligger erfaringer med å bli behandlet negativt av majoritetsbefolkningen, at noen er en minoritet i minoriteten og opplever negativ behandling av andre samer, samt at historiske tap som konsekvens av fornorskningen har ført til et tomrom. I tillegg trekkes det fram at vi må forstå selvmordsproblematikk i tilknytning til manglende likeverdige tjenester innenfor psykisk helsevern og at verdier som «Iešbirgen» kan være uhensiktsmessige når man sliter med selvmordstanker.

Vanskelig å snakke om

Tidligere forskning viser at samer helst ikke vil snakke om helse og sykdom. For veldig mange er det også veldig vanskelig å snakke om selvmord.

- Selvmordsproblematikk er et vanskelig tema å snakke om og det kan selvsagt kan det påvirke forskningen. I tillegg vil det faktum at jeg er en norsktalende kvinne også påvirke forskningen. Jeg har jobbet med selvmordsforebygging inn mot ulike lokalsamfunn i Nord-Norge i 15 år og det har vært et stort fokus på at mer åpenhet i samfunnet omkring selvmord er viktig. Jeg merker meg at det innad i samiske lokalsamfunn har skjedd en bevegelse i retning av mer åpenhet de siste årene. Noen eksempler er folkeopplysningskampanjen «Snakk om selvmordstanker. Det kan redde liv» som var i Nord-Norge våren 2024. I tillegg merker jeg meg at Sametinget tar et tydelig ansvar i å løfte temaet for eksempel med arrangement på Verdensdagen. Jeg håper at samiske menn vil dele sine erfaringer og historier med oss.

Forskningen bygger på dybdeintervjuer som tilrettelegges etter informantenes ønsker og behov.

- Vi ønsker at det skal være en trygg ramme rundt intervjuene, så ved kontakt vil vi snakke om mulig profesjonell og personlig støtte som er tilgjengelig i forbindelse med deltakelse i forskningsprosjektet. Avklare tid og sted for intervjuet som deltakerne selv får innflytelse på, samt om de samtykker til lyd og/ eller videopptak av intervjuet. I tillegg vil vi snakke om hvilket språk de ønsker at intervjuet skal foregå på. Vi ønsker å gi muligheten til å velge mellom å gjøre intervju på sitt samiske språk eller på norsk, sier Larssen.

Bedre tilbud

Færre menn enn kvinner søker hjelp i forbindelse med selvmordstanker. Doktorgradsstipendiat Marianne Larssen ønsker å finne ut hva som skal til for at flere menn skal be om hjelp når livet for vanskelig.

- Vi trenger mer kunnskap om hvilken type hjelp og støtte samiske menn ser på som nyttig og verdifull i selvmordsprosessen? Vi ønsker å få mer kunnskap om deres erfaringer med helsevesenet, hva har vært bra og hva har ikke vært bra? Dersom vi kommer i kontakt med noen som ikke har fått hjelp fra hjelpeapparatet er det interessant å få mer kunnskap om hvilke barrierer stoppet dem.

- Målet er å bruke denne kunnskapen til å kunne foreslå strategier eller modeller for kulturelt tilpasset hjelp og støtte til samiske menn i kliniske settinger. Samt for å utvikle kontekstuelt tilpassede selvmordsforebyggende tiltak, avslutter Larssen.

Dersom man har spørsmål om prosjektet eller ønsker å delta kan man ta direkte kontakt med stipendiat Marianne Larssen på mail: marianne.larssen@finnmarkssykehuset.no