294 gjennomførte oppdrag første år

​Sirenene høres en god stund før legebilen kommer til syne ved Førstevann utenfor Kirkenes. Det har gått 3 minutter siden alarmen gikk, og bilen er i full fart på vei til helikopterbasen ved Kirkenes sykehus. Minuttet etter svinger den opp ved siden av hangaren. Anestesioverlege Thomas Wilson og redningsmann Håkon Larssen hopper ut og går inn i hangaren. Thomas åpner porten, får på seg drakt og hjelm og henter medisinsk utstyr, mens Håkon kjører helikopteret ut til den oppmerkede landingsplassen. I det samme ankommer pilot Leif Turlid. Han starter opp, og drøye ti minutter etter at alarmen har gått er LA-54 i lufta og på vei vestover.

Med muligheten vi har her kan vi få folk innenfor tidsvindu, og spare ganske mange kvalitetsår de gangene det virker.

Thomas Wilson, anestesioverlege

​Omdirigert

Denne dagen har det vært en trafikkulykke på Sennalandet i Vest-Finnmark, og sammen med helikopterressurser fra Banak og UNN Tromsø er de styrt til ulykkesområdet. Underveis kommer melding om status fra ulykkesstedet, og det er ikke lenger behov for tre helikoptre. Samtidig kommer melding om slagpasient i en kommune i Øst-Finnmark, og maskinen omdirigeres.

- Pasienten hadde 55 minutter igjen av et trombolysevindu, forteller Thomas Wilson når helikopteret har landet og pasienten er avlevert akuttmottaket på Kirkenes sykehus.

- Med bil eller fly ville det vært håpløst. Med muligheten vi har her, kan vi få folk innenfor tidsvindu og spare ganske mange kvalitetsleveår de gangene det virker. Og det har vi allerede gjort, framholder han mens han kler av seg kjeledressen.

(Teksten fortsetter under bildet)

​

​Tolv minutter utrykningstid

15. juli 2020 overtok Norsk luftambulanse oppdraget helikopterberedskap i Kirkenes, siden desember 2020 plassert ved Kirkenes sykehus. I løpet av det første året har basen fått 377 henvendelser om bistand. Av disse er 294 gjennomført fullstendig, eller ble forsøkt gjennomført, men deretter avbrutt etter take-off, enten på grunn av andre oppdrag, værutfordringer eller fordi behovet ikke lenger var tilstede. 83 henvendelser ble avvist.

Hovedvekten av oppdragene har vært til Vadsø, Vardø, Sør-Varanger og Tana, og gjennomsnittlig utrykningstid fra alarm til take-off er tolv minutter. I 93 prosent av utrykningene har leveringssted vært Kirkenes sykehus.

Oppdragene har i hovedsak vært medisinske, blant annet med flere hjerneslag og hjerteinfarkt, men også tilfeller med forstyrrelser i hjerterytme, syke barn og gravide. I tillegg kommer søk og redning. Ambulansehelikopteret prøver å holde seg til profilen som er laget nasjonalt for luftambulansetjenesten, men store avstander og naturgitte forhold gjør at terskelen er en litt annen, for å kunne gjøre en forskjell.

- Jeg tenker at det er et behov som ikke var kjent tidligere. Før de fikk helikopter har vi levd med beredskapen som var, med ambulansebil eller ambulansefly, eventuelt Sea King fra Banak. Vi ser at legevakten setter veldig pris på dette fordi de opplever at de får hjelp mye tidligere, og opplever oss som en faglig trygghet i bakhånd sier Thomas Wilson.

(Teksten fortsetter under bildet)

​Alltid forberedt

Målet er at maskinen skal være i lufta 15 minutter etter varsling, men går aldri på akkord med sikkerheten. Leif Turlid kom til helikopterbasen sommeren 2020, og jobber halvt om halvt i Kirkenes og Bergen.

- Vi kan ikke reise ut uten å være forberedt, sier han og fortsetter om helikopteret:

- En 145 T2 er et lett helikopter sånn sett. Det er ikke avisningssystem på helikopteret, men det er veldig ideelt på grunn av smidigheten, autopilot, fuel og så videre. Vi lander så nær pasienten som mulig, og da er det en balansegang mellom å ha stort og lite helikopter, sier Turlid som snart kan notere 24 års erfaring som helikopterpilot i luftambulansetjenesten.

Redningsmann Håkon Larssen nikker.

- Jobben min blir tredelt; flyoperative hensyn, medisinske hensyn og redningsteknisk. Når det kommer til det redningstekniske kan vi ha redning i sjø eller ulendt terreng uten å sette helikopteret ned, og med tau under helikopteret, der jeg gjør klar pasienten og meg selv under maskinen, og vi løftes opp og føres til et sted hvor vi kan landet og laste ombord, sier Håkon som alternerer mellom basene i Kirkenes og Arendal.

​Utvikler tilbud og beredskap

Finnmarkssykehuset videreutvikler beredskapen og tilbudet til pasientene fortløpende. I september begynte helikoptrene å fly med fullblod, som gis til pasienter med alvorlig blødning.​ Pasienter som har mistet mye blod, har dermed et bedre utgangspunkt når de kommer til sykehus.

I tillegg kan bruk av helikopteret bety at flere når tidsvinduet ved hjerneslag, der trombolyse normalt må gis innen 4,5 timer etter symptomdebut, eller raskere kan hentes til et ambulansefly som kan transportere videre til hjerte- eller kateterisering ved UNN Tromsø.

- Ambulansetjenesten, som er ryggraden prehospitalt, opplever nå en styrking av det prehospitale laget sammen med fly- og helikopterressursene våre. Etableringen av ambulansehelikopteret i Kirkenes har styrket den totale beredskapen i Finnmark generelt, og i Øst-Finnmark spesielt, fastslår klinikksjef Jørgen Nilsen i Prehospitale tjenester.

Også Sea King-maskinen har landet i Kirkenes i forb​indelse med oppdrag, men i et langt mindre omfang de senere årene. Etter en topp i 2016, der maskinen hadde 15 landinger i Kirkenes i forbindelse med pasient-/redningsoppdrag, er antallet redusert til henholdsvis tolv, åtte, tre og én fra 2017 til 2020. Sea King-helikopteret har i 2021 ikke hatt oppdrag knyttet til Kirkenes sykehus.