Blodberedskap styrket i Finnmark – vandrende blodbanker aktivert ved flere akuttmedisinske hendelser

"Uværet som herjet i Finnmark hadde ført til stengte veier og flyplasser. Sjøtransport var heller ikke tilrådelig under de rådende forholdene. Dette var bakteppet for legevaktslegen i finnmarkskommunen da hun fikk inn en pasient med alvorlige skader som forårsaket livstruende blødning. Pasienten ville komme til å dø dersom hun ikke fikk blodoverføring i påvente av definitiv behandling. Det var langt til nærmeste sykehus med blodbank, og alle transportmuligheter var utelukket. Legevaktslegen hadde imidlertid fått opplæring i blodoverføring, og kunne kalle inn blodgivere fra den lokale vandrende blodbanken slik at hun, ved hjelp av lokale frivillige, kunne redde livet til pasienten."

Historien over er ikke reell, men beskriver en tenkt situasjon dersom man har blodberedskap i kommunene, og ikke bare ved sykehusene. Med dagens gode ambulanseberedskap er det veldig sjelden at slike situasjoner oppstår. Men med vissheten om at livstruende blødning kan være dødelig uten blodoverføring er det ønskelig med en styrket blodberedskap i lokalsamfunn der geografiske, værmessige forhold og andre faktorer kan medføre forsinket transport til definitivt behandlingssted. Det var dette vi håpet å få til med pilotprosjektet blodberedskap, som skulle prøves ut i Finnmark i kommunene Berlevåg, Alta, Nordkapp og Vadsø, samt på Svalbard. 

Systemet Vandrende blodbank er kort forklart rekruttering av nødblodgivere blant lokalbefolkningen som gir blod ved akutte hendelser. Som en del av dette systemet har helsepersonell i angjeldende kommune fått opplæring i tapping av blod fra blodgiverne og transfusjon av blodet videre til pasienter som har en livstruende blødning. Systemet vandrende blodbank har allerede blitt aktivert ved flere akuttmedisinske hendelser, og i flere av de fire pilotkommunene som er med i prosjektet.

Selv sent på kvelden midt i fellesferien virket systemet bra. Den første posen med blod ble tappet fra en av blodgiverne i vandrende blodbank og klar til å overføres til pasienten kun 24 minutter etter at vandrende blodbank ble aktivert. Dette er ekstremt raskt og langt bedre enn forventet. 

Opprinnelig tenkte man at det kun ville være aktuelt å aktivere vandrende blodbank når værforholdene ikke tillot rask overføring av pasienten til sykehus som for eksempel under ekstremværet Hans nylig, men det viser seg at systemet fungerer så godt at blodoverføring ved livstruende blødning kan iverksettes i god tid før luftambulansen rekker å komme frem til pasienten. En vandrende blodbank kan være et livreddende tiltak også på dager hvor transport ikke blir forsinket av værforhold, eller på steder hvor det er langt kortere avstand til sykehus enn i pilotkommunene.

Blodberedskap som beskrevet er også et viktig bidrag til totalforsvarsmodellen. Som krigen i Ukraina har vist oss er tilgang til blod en viktig faktor. Derfor er dette et viktig beredskapstiltak også i Norge da vi må være forberedt på hendelser i hele krisespekteret, også krig.

Hovedmålet med prosjekt blodberedskap er gjennom utdanning og trening å sette lokalsykehus, kommuner og ambulansetjeneste i stand til å starte tidlig blodoverføring til pasienter med livstruende blødning.

Helse Nord RHF har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å ta dette videre i konkret handling gjennom et pilotprosjekt i Finnmark og på Svalbard. På sikt er målet å få på plass en lokal blodberedskap for befolkningen i hele landet, også i kommuner langt fra nærmeste sykehus.

Prosjektet har gått ut på å lære opp personell i utvalgte pilotkommuner og lokalsykehus i Hammerfest, Kirkenes og Longyearbyen med formål om å etablere et system for desentralisert blodberedskap for blødende pasienter. Blodgiverne er rekruttert i lokalbefolkningen.

Pilotprosjektet, som har gått over tre år og avsluttes ved årsskiftet, er administrativt underlagt Helse Nord RHF med faglig prosjektledelse av eksperter fra Norsk koordineringssenter for blodberedskap (Nokblod), Haukeland universitetssykehus og Universitetssykehuset i Nord-Norge. Arbeidet har vært delt inn i tre arbeidspakker med hver sin arbeidsgruppe som har arbeidet med problemstillinger knyttet til blodbank, klinikk og logistikk. Universitetssykehuset Nord-Norge med blodbanken og akuttmedisinsk klinikk ved Finnmarkssykehuset har en faglig regional hovedrolle i prosjektet. Helsepersonell fra de involverte lokalsykehusene, prehospitale tjenestene og legevaktene har utgjort målgruppene for opplæringen som er gitt.​

Norge er et land med mye utfordrende vær og geografi. 168 kommuner i Norge har en median transporttid på 60 minutter eller mer til nærmeste akuttmottak. Vår erfaring fra Finnmark viser at det er fullt mulig å implementere en vandrende blodbank i en liten utkantkommune, og at det kan bidra til å redde liv på lik linje med andre akuttmedisinske prosedyrer. Vandrende blodbanker kan derfor være et relevant og viktig beredskapstiltak en rekke andre steder i Norge.  

Av:

Marit Lind, administrerende direktør, Helse Nord RHF

Torunn Oveland Apelseth, leder for Norsk koordineringssenter for blodberedskap (Nokblod), og seksjonsoverlege, Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Helse Bergen, og seniorrådgiver Forsvarets sanitet

Geir Strandenes, overlege anestesi, Norsk koordineringssenter for blodberedskap (Nokblod), Avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin, Helse Bergen

Mirjana Grujic Arsenovic, overlege blodbanken, laboratoriemedisin, Universitetssykehuset Nord-Norge

Bent-Ove Jamtli, spesialrådgiver, sikkerhet og beredskapsavdelingen i Helse Nord og administrativ prosjektleder for Prosjekt Blodberedskap – pilot Finnmark