Blodgiver i 100
Einar Jenssen fra Hesseng har vært blodgiver i nesten 40 år. Denne uka hadde han tapping nummer 100. Nå går han av for aldersgrensen, men han oppfordrer alle som kan tenke seg å gi blod, til å melde seg.
EInar Jenssen slapper av i stolen etter tapping nummer 100. For snart 40 år siden på han vervet av Gro Rauhala. I bakgrunnen står Marit Braathu. Foto: Idun Sundquist, Finnmarkssykehuset
Han setter seg godt til rette i stolen, bretter opp ermet mens han gjentar personnummeret overfor bioingeniøren, som nikker bekreftende. Alt er riktig. Kort tid etter er tappingen i gang. 450 milliliter blod renner igjennom slangen og ned i posen på vuggen.
Menneskets natur
Overbioingeniør Gro Rauhala følger oppmerksomt med, mens praten med blodgiveren går. Når pipesignalet kommer, trekker hun nålen forsiktig ut, samtidig som hun legger en liten kompress over nålstikket.
- Jeg var omkring 30 da jeg begynte. Jeg tenkte at når blodet kunne brukes, så hvorfor ikke gi et bidrag til de som trenger det. Det ligger vel i menneskets natur å hjelpe, sier Einar Jenssen.
Så er Einar ferdig, og går av for aldersgrensen. 45 liter livsviktig blod har han donert i løpet av sine år som blodgiver ved Kirkenes sykehus. Det er et stort bidrag, og noe de færreste rekker i sin tid som blodgiver. Dette gjør ham også til en av blodgiverne med lengst fartstid i Øst-Finnmark.
Kanylen settes inn i armen til blodgiveren. Gro Rauhala foretok den første tappingen, og nå tar hun den siste. Foto: Idun Sundquist
Ferskvare
For å bli blodgiver kan man enten melde seg for blodbanken eller fylle ut skjema på giblod.no. Forutsetningen er å bli blodgiver er blant annet at du er frisk, veier minst 50 kilo, at du har norsk personnummer (elleve siffer) og ikke er i risikogruppe for HIV, hepatitt eller andre sykdommer som kan overføres med blod. Når du er godkjent, vil blodbanken ta kontakt med deg for tappetime, eller du kan ta kontakt selv og avtale tidspunkt som passer best for deg.Fordi blod er ferskvare må blodbankene stadig skaffe nytt. Finnmarkssykehuset har faste blodgivere, tilknyttet blodbankene i Kirkenes og Hammerfest, men trenger stadig påfyll av nye givere for å erstatte dem som ikke lenger kan gi blod på grunn av alder, sykdom, medisinbruk og flytting.
Vervet som blodgiver
Tappingen er i gang. Einar har donert 45 liter livsviktig blod gjennom sin tid som blodgiver. Foto: Idun, Sundquist, Finnmarkssykehuset
- Jeg hadde som mål å klare 100 før jeg ble 70, og det klarte jeg. Man er utrolig heldig som har så god helse. Jeg har vært ut av de få heldige som aldri har vært syk.
Det var faktisk også Gro Rauhala som vervet ham som blodgiver for snart 40 år siden, og som gjorde den første tappingen. Den siste tappingen gjør hun bare uker før hun selv gir seg i arbeidslivet.
- Jeg husker jeg var ivrig til å verve. Einar har vært en trofast blodgiver i alle år, sier hun og fortsetter:
- Det har vært veldig hyggelig. Det er mye hyggelige folk, og vi er veldig glad i blodgiverne våre. De står på og er trofaste. Og det er ikke mange som er på det nivået Einar er, med så mange tappinger. Det er veldig få, sier overbioingeniøren.
Einar Jenssen
Litt god samvittighet får man. Og en vakker dag er det kanskje jeg som trenger blod.
God samvittighet
Også blodgivere er flinke til å verve hverandre, og Einar Jenssen gir mer enn gjerne et råd til potensielle nye blodgivere.- Det er ingenting å være redd eller nervøs for. Jeg har hatt god tid på å gi blod når de trengte, og har ikke merket noe når jeg har vært der. Du merker ingenting. Men litt god samvittighet får man. Og en vakker dag er det kanskje jeg som trenger blod. Så vet du at det er noen som leverer.
Her kan du lese mer om blodbanken, og det å være blodgiver: