Disputerte med avhandling om fødselsvekt, brudd i barndom og livsstilsfaktorer og beinmasse

​Tore Christoffersen var ansatt ved Finnmarkssykehuset som spesialfysioterapeut i DPS Vest-Finnmark før han i 2014 begynte på sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for Helse og Omsorgsfag ved UiT. Han er utdannet fysioterapeut ved Høgskolen i Bergen, har mastergrad i Treningsfysiologi og sportsvitenskap ved NTNU og leverte i juni inn sin doktorgradsavhandling.

 
I avhandlingen har Tore undersøkt innflytelsen av fødselsparametre, barndomsbrudd og livsstilsfaktorer ved tilvekst av benmasse blant norske ungdommer med fokus på toppbenmasse (peak bone mass – PBM), noe som ikke er forsket mye på tidligere.

Benskjørhetsbrudd hos eldre utgjør et stort problem verden over, men ingen andre land har høyere registrerte tilfeller av hoftebrudd enn de skandinaviske landene, inkludert Norge. Risikoen for benbrudd hos eldre bestemmes av akkumulering av beinmasse når man er i vekst, samt tap av benmasse i løpet av voksenlivet.

– Grunnlaget for beinstyrke avgjøres tidlig i utvikling og vekst, og toppen oppnås i det andre eller tredje tiåret av livet. For å optimalisere PBM må vi identifisere modifiserbare prediktorer som påvirker beinmasseopptjening under vekst og den sårbare ungdomsperioden, forteller Tore.
For å undersøke dette ble alle første års VGS-studenter i Tromsø og omegn i 2010/2011 invitert til en omfattende helseundersøkelse i forbindelse med Tromsø studien – Fit Futures, hvor totalt 1038 ungdommer i alderen 15-18 år deltok. De ble målt på hofte- og totalinnhold av mineraler i ben (BMC), samt benmineraltetthet (BMD). Vekt og høyde ble også målt og informasjon om livsstil ble samlet gjennom intervjuer og spørreskjema. Informasjon om fødselsparametere ble samlet fra Norges nasjonale fødselsregister.

I avhandlingen fant Tore ut at høyere nivåer av fysisk aktivitet i ungdomsårene er forbundet med økte nivåer av BMD og BMC, noe som tyder på at deltakelse i fysisk aktivitet er av stor betydning for PBM. Fødselsvekt og lengde var positivt forbundet med toppbenmasse og totalt innhold av mineraler i ben på alle målte steder, men denne sammenhengen forsvant når det ble justert for livsstilsfaktorer.

– Vi kunne derimot ikke bekrefte at barndomsbrudd generelt er en markør for vedvarende skjelettsårbarhet. Benmineralutfall forekom inkonsekvent for personer med og uten brudd, men jenter som hadde hatt brudd i oppveksten og rapporterte lavt fysisk aktivitetsnivå lå klart bak sine jevnaldrende i måling av PBM, avslutter Tore.
Tore er den første kandidaten i Norge til å kreere på stedet, og slapp den nervepirrende byråkratiske ventingen, som tidligere har vært vanlig ved forsvar av doktoravhandling. Han har sitt stipendiat ved UiT frem til 01.02.2018 og vil etter det komme tilbake til oss i Finnmarkssykehuset.

Benskjørhet – osteoporose:

• En gradvis reduksjon i beinmassen er en del av aldringsprosessen
• Beinskjørhet eller osteoporose innebærer at beinmassen er redusert til et nivå under en definert grenseverdi. Bakgrunnen kan være at man har tapt beinmasse raskere enn normalt, eller at man hadde lav beinmasse i utgangspunktet. Osteoporose kan også oppstå som følge av sykdommer og ved bruk av enkelte legemidler.
• Osteoporose innebærer at beinets styrke er svekket; beinvevet blir mer porøst. Svekkelsen i beinstrukturen er en risikotilstand og gir ingen symptomer før man får et brudd.
• Hofte, underarm og rygg er de vanligste stedene å få brudd.
  
  (Hentet fra: Folkehelseinstituttet https://www.fhi.no/fp/folkesykdommer/beinskjorhet/beinskjorhet-og-brudd---fakta-om-os/)