Helsenorge

Halvparten av studentene er fortsatt i nord

Her er legestudentene i gang med akuttøvelse i distriktet. Hvor mange som velger å bli i Finnmark som ferdige leger, vet vi med sikkerhet om noen år. Men halvparten av legestudentene som har tatt de to siste studieårene i Finnmark, er her fremdeles.

Legestudenter øvelse - foto Ingrid Petrikke Olsen.jpg

Medisinstudentene Vetle Dalsbø Lohne og Marit Robertsen under øvelse høsten 2021. Nå vil forskerne finstudentene som utdannes i Finnmark har flere egenskaper enn leger flest. Foto: Ingrid Petrikke Olsen, Finnmarkssykehuset

​- Om noen spør meg om jeg ville valgt Finnmarksmodellen igjen, er svaret definitivt ja, fastslår barnelege Ingvild Skålnes Elverud.
 

- Helt avgjørende

Ingvild er en av de aller første som valgte å ta de to siste årene av medisinstudiet i Finnmark, og ble uteksaminert våren 2018. Etter å ha gjennomført LIS1-tjenesten ved Hammerfest sykehus og på et av kommunens legesentre, begynte hun på barneavdelingen i Hammerfest.
 
Hun forteller om en lærerik og fin tid hvor hun har blitt kjent med veldig mange dyktige og gode kollegaer, og knyttet mange vennskap. Hun er også tydelig på at Finnmarksmodellen har hatt betydning for at hun i dag jobber som LIS3 i Finnmark.
 
- Finnmarksmodellen var utvilsomt en døråpner for videre arbeid her. Det å bli så godt kjent med sykehuset, kollegaer, og samarbeidspartnere i primærhelsetjenesten, gjorde det veldig attraktivt å fortsette her. Som ny er det mye som skal læres, og da er det fint å ha et kjent miljø med gode kollegaer og rollemodeller rundt seg. På den måten var Finnmarksmodellen helt avgjørende, sier hun.

(Teksten fortsetter under bildet)
 
Ingvild Skålnes Elverud - halvnær - foto Eirik Palm.jpg

- Finnmarkssykehuset var utvilsomt døråpner for det videre arbeidet her, sier barnelege Ingvild Skålnes Elverud. Hun forteller at hun har blitt glad i Finnmark og at hun trives i Hamerfest. Foto: Eirik Palm, Finnmarkssykehuset


Kultur for undervisning i helsevesenet

Finnmarksmodellen er en del av UiT Norges arktiske universitet, der medisinstudentene tar de to siste av tilsammen seks studieår i Finnmark. Formålet er todelt; å gi en god utdanning og øke rekrutteringen av leger til både Finnmarkssykehuset og de enkelte kommunene i regionen.
 
Årlig tas inntil tolv nye legestudenter inn i Finnmarksmodellen, hvor de får undervisning og praksis i Hammerfest, Alta og Karasjok. Studentene på femte studieår har første høst praksis i allmennmedisin, i sykehusmedisin og psykiatri, og studentene roterer mellom de tre stedene.
 
For sjetteårsstudentene er læringsmålene knyttet til akuttmedisin, samhandling og kulturforståelse fremhevet ekstra fordi det er så sentralt i Finnmark. I høst har de gjennomført tre uker med undervisning i Hammerfest, hvor de blant annet har hatt to dager med akutte øvelser langt fra sykehus. Deretter har de vært seks uker i Alta, ved både Klinikk Alta og i kommunehelsetjenesten, før de hadde undervisning og praksis i Karasjok. Senhøstes har det vært undervisning i barnemedisin, øre-nese-hals og hudsykdommer i Hammerfest.
 
Eksamen starter i slutten av mai.
 
- Siste studieår er intenst, fullpakket og døgnet går med til eksamenslesing for det store flertallet av studentene, forteller Ingrid Petrikke Olsen, førsteamanuensis ved UiT – Norges arktiske universitet.
 
Portrettbilde av Ingri Petrikke Olsen.

Ingrid Petrikke Olsen


- I høst startet vi opp med det 5. kullet i Finnmark, og jeg erfarer at vi har blitt flinke til å sette opp god undervisning for studentene. Underviserne i fagene har også fått litt rutine, og det virker som at både Finnmarkssykehuset og kommunene har blitt vant til at studentene er her. Vi er med andre ord godt ut av startgropa når det gjelder å bygge opp en kultur for undervisning i helsevesenet i Finnmark, framholder hun.
 
Ingrid Petrikke sender også en stor takk til alle pasienter som velvillig stiller opp på den praktiske delen av undervisningen, og til travle klinikere som tar seg tid til å forklare faget sitt.
 

Øker sjansen for å bli

En viktig forventing til Finnmarksmodellen er å sikre bedre legedekning i Finnmark, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. I samarbeid med forskere ved UiT skal nå Finnmarksmodellen under lupen gjennom et eget forskningsprosjekt, der hensikten er å finne ut om undervisningsmodellen gir bedre tilførsel av leger i regionen. Wisborg veileder selv en doktorgradskandidat på om leger som har utdannet seg i distriktet har annen kompetanse enn leger som er utdannet ved et større utdanningssenter.
 
Under markeringen av Forskningsdagene i Finnmark 24. september i fjor ga overlege og professor Torben Wisborg en foreløpig status.
 
- 16 av 32 legestudenter som har tatt de siste to studieårene i Finnmark, har blitt værende i regionen, sier han.

Fordelingen er slik:
  • 2018-kullet: Av fire uteksaminerte er to i Hammerfest og én i Alta/Tromsø. I tillegg er én i Narvik.
  • 2019-kullet: Av seks uteksaminerte er én i Alta og én i Hammerfest.
  • 2020-kullet: Av ti uteksaminerte, er fem i Hammerfest.
  • 2021-kullet: Av tolv uteksaminerte, er seks i Hammerfest og én i Kirkenes.

Vi tror dette øker sjansen for at legene blir værende i Finnmark

Torben Wisborg
 
Fordi spesialisering innebærer at leger i en periode må til andre sykehus underveis i utdanningsløpet for å bli overlege, vil legene på et tidspunkt reise ut. Noen av disse vil komme tilbake igjen, men hvor mange gjenstår å se. Erfaringer viser imidlertid at mange studenter etablerer seg ved studiestedet etter endt utdanning, og slik er også forventingene til Finnmarksmodellen.

- Vi tror dette øker sjansen for at legene blir værende i Finnmark, dels fordi vi gir dem kompetanse som egner seg for det og dels fordi de nå har sett Alta, Karasjok og sykehuset i Hammerfest. Det gir større mulighet enn om de bare har vært i Tromsø. Vi tror dette har vært bra for Finnmark, sier Torben Wisborg.
 

Kompetanse og tverrfaglighet

Wisborg understreker at vi ikke har dokumentert kunnskap om effekten av femte- og sjetteårsstudiet i Finnmark enda. Et av de pågående forskningsprosjektene skal gi svar på om Finnmarksmodellen gir bedre ikke-tekniske ferdigheter som kommunikasjon, samarbeid, ledelse, og det å få et team til å fungere som et team og ikke en gruppe eksperter som tilfeldigvis er samlet samme sted.

- Studentene gjør det like bra som resten av studentene i Norge, og om et par år kan vi si om våre studenter blir bedre på ikke-tekniske ferdigheter, sier Torben Wisborg.

Som tidligere medisinstudent i Finnmark har Ingvild Skålnes Elverud tenkt over nettopp dette, og mener leger som utdannes og jobber i distrikt og på mindre sykehus, blir nødt til å ha en bredere kompetanse.
 
- Man må kunne litt om alt når man går vakt på sykehuset her. Og være pragmatisk. Man må ta hensyn til og planlegge for vær og vind, lange avstander for pasientene, ulike kulturelle sammensetninger og spesielt for den samiske pasientgruppen. Mindre forhold gir også kortere avstand mellom spesialiteter, og god mulighet til å samarbeide tett om pasientene på tvers av avdelinger. Studentene her får en bred bakgrunn, mye tverrfaglig samarbeid, og lokalkunnskaper som kommer pasientene våre til gode, sier hun.
 

Bedre enn forventet

Flere studenter er enig i dette. I et innlegg i Tidsskriftet slår medisinstudent Håvard Svanqvist Søndenå fast at det for studentene som velger desentralisert studium som Finnmarksmodellen og Bodøpakken handler om lære medisin som gjenspeiler realiteten i distriktene.

- Å ha desentralisert legeutdanning betyr at universitetene følger sitt samfunnsoppdrag: Å utdanne leger der de trengs. Det betyr at lokale studenter kan pendle hjem til bygda si i helgene. Det betyr å opprettholde bånd og relasjoner til plasser som kanskje i årevis har slitt med legemangel. Vi erfarer at Bodøfolk i stor grad søker Bodøpakken, og mange Finnmarkinger søker seg til Finnmarksmodellen, skriver han.

Professor Torben Wisborg.JPG

Torben Wisborg




Torben Wisborg tror i tillegg at det nye sykehuset for Vest-Finnmark vil ha en positiv effekt for utdanningen av helsepersonell i Finnmark.

- Nye Hammerfest sykehus vil for eksempel ha egne sengeposter som sykepleierstudenter og legestudenter kan bemanne i fellesskap, slik at vi kan lære dem enda mer av det praktiske arbeidet rundt pasienten - med virkelige pasienter, så vi ikke bare må drive med simulering, sier han.

Ingrid Petrikke Olsen som er en av drivkreftene bak legeutdanning i Finnmark, mener det har gått bedre enn forventet da Finnmarksmodellen ble jobbet fram.
 
- Engasjementet for å gi studentene god undervisning og læring er stort i legekollegiet i Finnmark. Sammen med de to andre desentraliserte modellene for utdanning som er i landet, får Finnmarksmodellen mye oppmerksomhet. Vi har for eksempel bidratt med erfaringsoverføring til UiO som starter opp med en desentralisert utdanningsmodell på Sørlandet, sier Ingrid Petrikke, som sammen med blant andre kommunelege i Alta, Arve Østlyngen tar til ordet for at flere bør utdannes utenfor universitetsbyene​.
 

Glad i Finnmark

Ved barneavdelingen på Hammerfest sykehus gir Ingvild Skålnes Elverud sin fulle støtte.
 
- Jeg tror det har stor betydning! Som student i Finnmarksmodellen blir man godt kjent med både Hammerfest, Alta og Karasjok. Det er lettere å rekruttere de som allerede har hatt praksis ved de lokale helsetjenestene i distriktene, og det er ingen tvil om at det er rekrutterende på kortere og lengre sikt. Men det er også viktig å være klar over at rekrutteringsarbeid starter tidlig i prosessen, og at det må jobbes med kontinuerlig.
 
- Hva gjorde at du valgte å jobbe i Finnmarkssykehuset?
 
- Det var helt naturlig å komme tilbake til sykehuset etter endt LIS1-tjeneste. Først og fremst var jeg veldig interessert i å jobbe med barn. Og barneavdelingen på Hammerfest sykehus er et veldig fint sted å jobbe. Der får vi en god faglig bredde, det er mye å lære, og trivelig arbeidsmiljø med hyggelige kollegaer og pasienter. Jeg har også blitt veldig glad i Finnmark, og trives godt her i Hammerfest. 


​​