Hva du faktisk får ved Klinikk Alta

Klinikk Alta vil få en bakvaktordning for slagpasienter, med et tilbud som dekkes 24 timer i døgnet, sju dager i uken, hele året, skriver klinikklederne i denne kronikken.

 

KRONIKK: Reaksjonene i Altaposten har vært sterke etter at avisen skrev om det fremtidige helsetilbudet ved Klinikk Alta. Tidligere stortingsrepresentant Kåre Simensen kaller det et "luftslott", mens fylkeslederen i Troms og Finnmark Frp mener det blir "et ræva tilbud" i Alta. Har de grunn til det? 

Pasientene er alltid viktigst. Det gjennomsyrer alt vi gjør i spesialisthelsetjenesten. Det er for pasientene vi er til, uansett hvor de måtte bo. Men som i Norge for øvrig, må også Finnmarkssykehuset forholde seg til rammebetingelser som økonomi, geografi og demografi. Det forsøker vi å løse gjennom den største satsingen i spesialisthelsetjenesten i Finnmark noensinne.  Og vi tror pasientene kommer til å merke dette positivt.

Et godt helsetilbud er viktig for alle. Derfor setter vi pris på at vi har en løpende og konstruktiv debatt om tilbudet i Finnmark. Vi har heller ingenting imot kritikk, men vi mener informasjonen som danner utgangspunktet for reaksjoner, bør være presis og basere seg på fakta.

 

CT og MR

«Kutter allerede før åpningen» sto det på førstesiden i Altaposten den 21. september. På innsiden het det at «Altapolitikere raser etter at CT og MR stenges flere ukedager».  

Først av alt: Klinikk Alta vil få en bakvaktordning for slagpasienter med et tilbud som dekkes 24 timer i døgnet, sju dager i uken, hele året.

Ved slagalarm der det er aktuelt med trombolyse, skal det diagnostiseres så raskt som mulig. Det betyr at dersom det skulle oppstå en akutt situasjon, så er beredskapen der.

For øvrig vil vi ha bemanning på dagtid hele uken, så skulle det bli behov for å ta ekstra undersøkelse, vil vi normalt kunne håndtere dette i den daglige driften. 

 

Planlagte undersøkelser

Når det gjelder planlagt aktivitet er det riktig at CT og MR vil være åpent henholdsvis to og fire ganger i uka. Dette er basert på beregnet behov ut fra dagens tall. Bakgrunnen for konklusjonen er en rapport utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av representanter fra radiologimiljøet i Alta og Hammerfest. Totalt vil Finnmarkssykehuset ha et langt større radiologitilbud enn det totale pasientgrunnlaget i fylket, men vi gjør dette for å gi en bedre pasientopplevelse. Åpningstidene for planlagt aktivitet er altså tilpasset pasientgrunnlaget, og vi har mulighet til å åpne opp for flere dager med planlagt program, dersom dette skulle endre seg i framtida.

Altaposten skriver videre at pasientgrunnlaget i Alta-regionen (Loppa, Kautokeino og Alta) «tilsier en åpningstid alle dager for MR, kanskje også for CT, siden disse sees i sammenheng». I dag har vi en CT og en MR som dekker hele Vest-Finnmark, og selv om vi har pasienter som reiser ut av regionen, er det ikke sannsynlig at vi fyller hele dagsprogram på alle modaliteter ved åpning i Alta.

 

Riktig behandling på riktig nivå

Avisen trekker frem flere momenter i artiklene. Vi svarer:

  • Det blir pekt på at bildediagnoseavdelingen med konvensjonell røntgen og ultralyd ikke er åpen ettermiddag, kveld, natt eller helg. Ultralyd er en legeavhengig undersøkelse som i liten grad gjøres på vakttid. Røntgenundersøkelser av skjelett er også sjelden indisert som øyeblikkelig hjelp, med mindre de skal behandles av spesialist. Vi må skille mellom de som kan vente uten at det har noen konsekvens for behandling, og de som må undersøkes fordi det er viktig for videre behandling.
  • Bemanningen ved røntgenavdelingen dekker tilbudet som skal etableres i Alta. Totalt sett betyr denne utvidelsen at vi vil ha seks radiografer i Alta og ti i Hammerfest. I tillegg får vi én radiologressurs knyttet til Klinikk Alta.
  • Klinikk Alta vil få en avdelingsleder som inngår i øverste ledelse for Klinikk Hammerfest, som dekker det somatiske tilbudet i Karasjok, Alta og Hammerfest. 
  • Det er et faktum at behovet for å reise blir langt mindre. Pasientforflytningen vil skje der det er nødvendig for at pasientene skal få behandling på riktig nivå. Det gjelder alle pasientene i Finnmark. Tilbudet i Alta er imidlertid lagt opp slik at pasienter herfra skal reise i minst mulig grad, blant annet ved at vi investerer i ny teknologi, og gjennom ambulering av spesialister. 
  • Vi planlegger med totalt 12.000 konsultasjoner i Alta, noe som gir en høyere ambulering av ikke bare ortoped, men også av andre spesialister. Også det betyr at færre pasienter vil ha behov for å reise til Hammerfest.
  • Vi ser helheten i helsetilbudet i Finnmark når vi planlegger, og vi planlegger ikke med et urealistisk pasientgrunnlag.
  • Vi har som mål å få en hensiktsmessig fordeling av hvor undersøkelsene skal gjøres, basert på hvor pasienten bor, hvor pasienten skal til behandling og hvor det er kortest venteliste.  

     

Ikke noe «luftslott»

Avslutningsvis ber Otto Aas (SV) politikerne i Alta om å stå samlet for å markere at tilbudet er fullstendig uakseptabelt, mens Kåre Simensen (Ap) er på grensen til forbannet og føler seg brukt til å argumentere for et luftslott, og Odd Eilert Pedersen (Frp) spår at det kommer til å bli «et ræva» tilbud. Vi tror dere kommer til å oppleve at dette blir bra, og oppsummerer:

Vi bygger nå ut for en halv milliard kroner for å gi et enda bedre tilbud i Alta-regionen, og vi spesialdesigner tilbudet for at det skal bli minst mulig unødig reising. Det kommer til å bli et godt tilbud i Alta med ny maskinpark og høy kvalitet på billedundersøkelser, noe som vil gi veldig mange et tilbud om undersøkelse lokalt. Alta får også et tilbud de er først i Europa til å ta i bruk.

Totalt sett vil dette gi en økning av pasienttilbudet ikke bare til Altas befolkning, men også Loppa og Kautokeinos pasienter i form av en sengepost med 20 senger, flere ambulerende tjenester, ny teknologi, en poliklinikk som gir 12.000 konsultasjoner, og ikke minst en ny fødestue som driftes av Finnmarkssykehuset.

Noe luftslott er det ikke.

 

Renate Jakobsson, avdelingsleder ved Klinikk Alta

Grete Norvang, enhetsleder radiologi

Vivi Bech, klinikksjef