Internasjonal konferanse innen sosialfaglig arbeid

​UiT Alta var vertskap for en internasjonal konferanse om sosialfaglig arbeid 11- 14 juni. Alta 2017 - 4th International Indigenous Voices In Social Work Conference. Temaene for konferansen var urfolksorienterte, lokale og internasjonale. Konferansen handlet om hvordan endringer i samfunn, klima, økonomi påvirker oss og urfolksområder i verden og hvordan man tilpasser seg de endringene.

Det faglige programmet startet på mandag og varte fram til onsdag. Konferansen ble fylt opp av både lokale og internasjonale innledere bestående av sosialarbeidere, forskere og politikere.
Under disse konferansedagene pågikk det også flere parallelle sesjoner hvor deltakerne selv kunne velge hvilke temaer som var mest interessant å delta på. Temaene deltakerne kunne velge mellom var blant annet vold i nære relasjoner, overgrep, tradisjonskunnskap og naturbaserte næringer, NAV relaterte tema som ungdom, flerspråklighet og rusmisbruk.

Parallelle sesjoner

SANKS ansatte deltok selvsagt også under konferansen og flere av de holdt innlegg ved de parallelle sesjonene gjennom disse tre dagene.
En av de var Elisabeth Gerhardsen, som sier seg inspirert og glad for å ha fått med seg de tre innholdsrike konferansedagene i Alta.
- Det var en veldig bra, meget nyttig og inspirerende konferanse.

Her kommer en oversikt over SANKS innlegg med korte sammendrag:

Elisabeth Gerhardsen, psykologspesialist. 
"Psykisk helse og fornorskning – kliniske erfaringer fra SANKS"
Det er begrenset forskningsbasert kunnskap om de helsemessige konsekvensene av fornorskingspolitikken overfor den samiske befolkningen. Derimot finnes det studier fra andre urfolk som er relevant å dra veksler på i denne sammenheng. SANKS (Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern og rus, Finnmarkssykehuset) har gjennom sin virksomhet ervervet seg klinisk erfaring og refleksjoner i forhold temaet "forsnorskningssår". I innlegget vil behovet for kulturkompetanse og -forståelse hos terapeuten, utfordringer knyttet til identitet, selvfølelse og psykisk helse bli problematisert.

Inger Dagsvold, stipendiat.
"Samiskspråklig, norskspråklig, tospråklig samisk pasient"
Samisk befolkning i Norge har rett til å snakke samisk i møte med helsevesenet, men det er lite kunnskap om hvordan språklig tilrettelegging er implementert i helsefaglig praksis. Presentasjonen omhandler funn fra et kvalitativt phd-prosjekt hvor samiskspråklige og ikke-samiskspråklige terapeuter med ulik kulturell bakgrunn samt samiske pasienter i psykisk helsevern er intervjuet.

Lena Marie Guttorm,sosionom.
"Rusbehandling som er tilpasset den samiske pasienten."
Behandlingen differensieres ut i fra den enkelte pasients behov, ressurser, forutsetninger og problem. Og vi tilpasser oppfølgingen slik at det skal passe til sesongbaserte yrker som reindrift, fiske. Pasientene har ofte tapt så mye, og det er mye av det dagligdagse livet de må få tilbake. I behandlingen vektlegger vi miljøterapi, som inkluderer et kultursensitivt perspektiv, motiverende samtale, mentaliseringsbasert terapi, kognitiv terapi, mestringsgrupper, gruppebehandling, individuelle samtaler og fysisk aktivitet. Vi bruker naturen mye og drar også på overnattingsturer.

Snefrid Møllersen, psykologspesialist,
Inger Marit Eira-Åhren, sykepleier.
«Etikk i urforskningen. Erfaringer fra et forskningspartneskap mellom reindrift og helseforskning»
"Reindriftas hverdag" er en kvantitativ undersøkelse av leve- og arbeidsforhold som kan ha innvirkning på psykisk helse og livskvalitet i samisk reindriftsbefolkning i Norge.
En forutsetning for prosjektet har vært å kunne ivareta både de kollektive og individuelle rettigheter og interesser til informantene samt produsere forskning som reindriftsutøverne selv kan anvende.
Dette er første gang partnerskapsforskning er gjennomført i helseforskning på urfolk i Norge. En arbeidsmodell der reindriftsutøverne deltar som eiere og beslutningstakere i kunnskapsproduksjonen motvirker objektivisering og produksjon av forskningsresultater som forsterker stereotypier og fordommer.