Jon Rønningen om sitt eget hode i klemme

I dag har jeg en diagnose som jeg kan forholde meg til og det føles på en måte godt. Sykdommen er nå lettere å akseptere både for meg, familien og miljøet rundt meg, forteller Jon Rønningen.

Jon Rønningen

​I en selvbiografi utgitt denne høsten forteller Jon Rønningen åpent om sine oppturer og nedturer på og utenfor brytematta. I biografien kommer det også fram hvordan hjelpen ved SANKS ble redningen. Vi har i den anledning tatt en prat med Rønningen.

I flere tiår var brytingen og idretten den verden brytekongen og den olympiske mesteren Jon Rønningen, kjente best. Etter endt idrettskarriere, kom tomhetsfølelsen sigende og dominerte tilslutt hverdagen.
- Tomhetsfølelsen kom gradvis. Jeg fikk angst og depresjon og begynte å selvmedisinere meg noe som utviklet seg etter hvert til et misbruk, forklarer Rønningen.

Bondevik en øyeåpner

Omtrent en tiårsperiode etter at Rønningen la opp på 1990-tallet var hard og tung. Rønningen forteller om en hverdag der han isolerte seg og han klarte ikke lenger å ha et normalt forhold til barna og familien. Han forteller om en tid der han selvmedisinerte seg og at han ved to tilfeller har forsøkt å ta livet sitt.
På den tiden visste ikke Rønningen mye om psykisk helse og hva det kunne dreie seg om. Det var ikke før Kjell Magne Bondevik åpent sto frem om sine psykiske utfordringer at Rønningen innså at han sleit med mye av det samme.

- Jeg skjønte eller kjente meg i mye av det Bondevik sa, da han sto frem med sin historie. Det var også da jeg innså at jeg må ha hjelp, sier Rønningen

Helhetlig behandling på SANKS

Rønningen forteller at han gjennomførte rusbehandlinger uten å lykkes. Rønningen bodde i Oslo den tiden og han søkte hjelp ved ulike rusbehandlingsinstitusjoner og psykiatrien. Til tross for behandlinger følte Rønningen at han ikke fikk riktig hjelp, selv om han ba om mer inngående behandling. Han følte seg syk.  
- Og etter selvmordsforsøket fikk jeg heller ikke tilbudt ytterligere behandling og oppfølging etter at jeg ble utskrevet på sykehuset. Jeg ble igjen overlatt til meg selv, forklarer han.
I 2010 flytter Rønningen nordover og til Mehamn. Der oppsøker han psykiatrien og får hjelp ved SANKS Lakselv.

- Det var ikke før jeg flyttet nordover og fikk hjelp ved SANKS at jeg virkelig følte at jeg fikk riktig og helhetlig behandling som fungerte, forteller Rønningen.

På SANKS mottar han en behandling som dreier seg å se og behandle mennesket helhetlig. Rønningen får en behandling der det psykiske knyttes sammen med rusproblematikken.  I 2012 får han diagnosen tilbakevendende tung depresjon. Det føles veldig greit, forteller Rønningen.
- Jeg har fortsatt tunge dager, men når jeg vet diagnosen min så kan jeg bruke de rette verktøyene til å håndtere det. Det kan for eksempel hjelpe å prate om det, eller gjøre forskjellige tiltak. Jeg hadde ikke stått her i dag uten hjelp fra SANKS, forteller Rønningen.

Bidra til åpenhet

I dag ønsker Jon Rønningen med sterke samiske røtter i Tana å fortelle åpent om sin vanskelige tid. Han skildrer livet sitt i selvbiografien med tittelen «Hodet i klemme». Rønningen forteller at boktittelen viser til en dobbelbetyning. For det første var det hans favorittgrep i brytingen. Samtidig viser tittelen til den vanskelige perioden etter karrieren. - Det at jeg faktisk fikk mitt eget hodet i klemme på det mentale planet, forklarer Rønningen.
I dag ønsker Jon Rønningen å fortelle åpent om livet sitt. Mye fordi mange, i idrettsmiljøet, familien og norske medier visste om hans livssituasjon. Det var også mange av som etterlyste en selvbiografi hvor han kunne fortelle og stå frem med sin historie og kamp.

- Denne åpenheten gir meg også en mulighet til å sette fokus på psykisk helse og rusproblemer, i håp om at min åpenhet kan hjelpe andre. Slik kan jeg bidra til å bryte ned tabuer som ofte er knyttet til psykisk helse, avslutter Rønningen.  

Helsetreff i Oslo

SANKS arrangerer helsetreff i Oslo 6.desember kl.17.00 til 20.00 på Samisk hus i Oslo.
Jon Rønningen kommer til helsetreffet for å fortelle sin historie og hvordan det er å leve med diagnosen.

Velkommen!