Hverdagsberedskapen i Finnmark

Det er ingen nyhet lenger at Finnmarkssykehuset har en utfordrende økonomi. Det som imidlertid er nytt er at vi har liten tid på oss til å snu skuta, og at bestillingen fra våre eiere aldri har vært tydeligere. Dette er en del av bakteppet. Vi er tildelt ansvaret å gjennomføre dette; styret som bestiller og administrerende direktør som gjennomfører.

Økonomien er viktig, men enda viktigere er hvordan vi bruker de relativt begrensede ressursene vi har for å sikre et spesialisthelsetilbud og en god akuttberedskap til hele fellesskapet i Finnmark  hver dag, året rundt. Bruker vi ressursene våre feil, vil vi ikke greie å nå samfunnsoppdraget: Et godt spesialisthelsetilbud til våre innbyggere, store som små, til lands og til vanns.

Dette er hverdagsberedskapen - vår kjerneoppgave.

Når medisinen ikke virker…

Finnmarkssykehuset har hatt en utfordrende økonomi i mange år, og det er gjort en lang rekke vedtak for å sikre en bærekraftig spesialisthelsetjeneste. Men fremdeles har vi de samme utfordringene. Enhver medisiner som ser at én behandling ikke virker, vil forsøke en ny. Det er dette styret nå gjør.

I mellomtiden har utfordringene med å rekruttere fagfolk vokst. Dette har blitt en nasjonal utfordring, og særlig innenfor bestemte fagdisipliner i spesialisthelsetjenesten. Det er bare å lese Helsepersonellkommisjonen rapport. Finnmarkssykehuset har påpekt dette lenge, og det ser også ut for at lokale medier i Finnmark aksepterer premisset. Det er viktig at vi tar dette innover oss, og at vi har fugleperspektiv. For alt henger sammen med alt.

Så, hvordan skal vi sikre et likeverdig spesialisthelsetilbud og en god beredskap også fremover for alle innbyggerne våre, når vi vet at det er knapt med ressurser, både når det kommer til personell og økonomi? Hvordan bruker vi ressursene på en best mulig måte? Hvordan skal vi ivareta et godt tilbud til alle i Finnmark?

Ungdomsrådene våre i Helse Nord-familien - morgendagens voksne - sier det slik:

"Best er viktigst når noe er alvorlig, eller skal skje sjeldent. Nært er viktigst når noe skal skje ofte. Jo oftere behandlingen skal skje, jo viktigere er det at det kan gjøres lokalt eller digitalt."

Alt henger sammen

Den som fulgte med i styremøtet tirsdag 27. februar, ser at alle saker henger sammen. Den røde tråden er tiltakene som samlet skal få Finnmarkssykehuset på rett kjøl.

Virksomhetsrapporten viser at effekten av tiltak i 2023 er på 8,9 millioner kroner av planlagte 92,8. Prognosen for 2023 er et negativt avvik på 59 millioner kroner, etter ekstra tilskudd fra våre eiere. Samtidig behandler vi færre pasienter i 2023 enn for eksempel året før.

I styringskravet for 2024 heter det at kravene skal gjennomføres innenfor de rammer som er stilt til rådighet. Utvikling og styrking av akuttsykehusene, kombinert med tett oppfølging av kvalitet og aktivitet ved alle klinikkene skal samlet bidra til å styrke foretakets evne til å løse oppdraget, samtidig som foretaket når sine økonomiske målsetninger.

En sentral del i dette arbeidet er oppgavedeling mellom personell i Finnmarkssykehuset. Arbeidet er i tråd med forslag i Helsepersonellkommisjonens rapport, som peker på at riktig oppgavedeling er en avgjørende faktor for både god samhandling og en bærekraftig bemanning. Vi er i gang, så langt er det vellykket, og potensialet er stort. Slik løser vi deler av bemanningskrisen i helsevesenet.

Så følger vi opp vedtaket i desember med å sørge for at en stor del av den polikliniske virksomheten flyttes fra sykehus til Klinikk Alta. Dette blir i den offentlige samtalen tillagt liten vekt, men for de av pasientene i Alta, Loppa og Kautokeino som har behov for hyppig og gjentakende behandling betyr det ikke rent lite. Noen av disse trenger behandling tre ganger i uka, det er en stor belastning i seg selv, og vil få en betydelig forbedret livskvalitet ved at tilbudet flyttes til egen by/region. For de øvrige pasientene betyr det mindre reisetid. Samlet dreier det seg om opptil 3.000 pasientepisoder. Styret vil bli fortløpende oppdatert om utviklingen gjennom året.

Den femte saken i denne rekken er oppfølging av fjorårets vedtak om tilbakeføring av ortopedi fra Alta til Hammerfest. Risiko- og sårbarhetsanalysen er gjennomført sammen med tillitsvalgte og administrasjon i Klinikk Alta, og tar for seg kvalitet i pasientbehandlingen, aktivitet i Finnmarkssykehuset, hensynet til ansatte, kompetanse og økonomi. Konklusjonen er at risikoen er lav, og at det vil være riktig å tilbakeføre ortopedien til sykehusene. Vi er oppmerksom på at en del pasienter må reise for planlagt operasjon. Slik har det også vært med aktiviteten frem til i dag.

Styrket beredskap

Generelt samler vi behandling som krever dyr og tung infrastruktur rundt denne infrastrukturen. Dette favner de beredskapskritiske vaktlinjene, og omfatter de medisinske spesialitetene kirurgi (gastrokirurgi), indremedisin, ortopedi og obstetrikk/gynekologi, støttet av anestesi og radiologi. Vi tror dette vil gjøre det mer attraktivt å utdanne seg som sykepleier eller lege i Finnmark. Vi tror også at legene i spesialisering får en tettere og kvalitativt bedre oppfølging i LIS-løpet. Og vi tror at dette bidrar til å gjøre det mer attraktivt å jobbe i Finnmark, og er med på å løse den nevnte bemanningskrisen. Til beste for befolkningen i hele Finnmark.

For å styrke beredskapen ytterligere, er vi nå i gang med en historisk satsing på den prehospitale tjenesten. Vi ansetter 44 nye ambulansearbeidere/paramedisinere, oppgraderer eller bygger nye ambulansestasjoner, vi fornyer en stor del av ambulansebilflåten, og om kort tid starter vi også byggingen av landingsplass for AW101 SAR Queen i tilknytning til det nye akuttsykehuset for Vest-Finnmark. I Øst-Finnmark har det nye ambulansehelikopteret gitt et løft i akuttberedskapen, og vi er nå i gang med forprosjektet til permanent helikopterbase ved Kirkenes sykehus.

Alt henger sammen med alt. Også i spesialisthelsetjenesten.