Morgendagens leger utdannes i Finnmark
Om noen måneder går nye leger utdannet i Finnmark, ut i arbeidslivet. Finnmarksmodellen kan bidra til bedre rekruttering, både for kommunene og spesialisthelsetjenesten i landets nordligste fylke.
UTDANNING: - Vi har søkt oss til Finnmark. Her er det mindre klasser, mer akuttmedisin, vi får ansvar for flere pasienter og bedre oppfølging av forelesere, fastslår Marte Kolden.
Finnmarksmodellen
Finnmarksmodellen er et samarbeid mellom kommuner, UiT - Norges arktiske universitet og Finnmarkssykehuset om legeutdanning på 5. og 6. studieår. Høsten 2017 startet legeutdanningen som et pilotprosjekt med fire studenter i Hammerfest. I 2018 var studiet i full gang, og det første ordinære kullet med 12 studenter av morgendagens leger startet på sine to siste studieår ved universitet i Hammerfest.
Marte er en av totalt 18 legestudenter som tar utdanning i Finnmark. Siden høsten 2018 har de hatt samlinger med undervisning i Hammerfest og praksis på sykehus, sykehjem og legesentre i Karasjok, Alta og Hammerfest. Vårsemesteret 2019 begynte med to uker teoretisk undervisning, før det igjen bar ut i ny praksisperiode.
Høsten 2019 vil det være 24 legestudenter under utdanning, forteller Ingrid Petrikke Olsen, overlege ved Hammerfest sykehus, førsteamanuensis ved UiT og studieleder for legeutdanningen i Finnmark.
Oppside for legedekningen
Hun er, sammen med Peder Halvorsen, kommunelege i Alta og professor ved UiT, og Torben Wisborg, overlege i anestesi og professor ved UiT-forkjemperne for Finnmarksmodellen. I 2018 ble Ingrid på vegne av hele teamet, tildelt Helsefakultetets utdanningspris for innsatsen.
Finnmarksmodellen har vakt interesse langt utenfor landegrensene. Den tyske tv-stasjonen ZDF var i Hammerfest ved studiestart høsten 2018, for å lage en dokumentar om utdanningen. Wie junge Mediziner wieder Hausarzt werden ble sendt på tv ved årsskiftet.
Ingrid Petrikke Olsen er optimist med tanke på at utdanningsmodellen vil få betydning for legedekningen lengst nord.
- Vi tror dette vil få betydning for rekrutteringen av leger i Finnmark. Ikke bare til Finnmarkssykehuset, men også til primærhelsetjenesten i kommunene, sier hun.
Hun kaller Hammerfest sykehus et utdanningssykehus, og viser til at det gjennomsnittlig er 41- 42 studenter i praksis ved sykehuset i løpet av et studieår.
For ved siden av legestudentene kommer sykepleierstudentene. Totalt snakker vi da om rundt 300 studenter ved universitetet i Hammerfest. I tillegg kommer den nystartede sykepleierutdanningen i Alta, og etter hvert samisk sykepleierutdanning i Kautokeino, som også skal ha praksisplasser i spesialisthelsetjenesten. Også studenter fra fysio – ergoterapi, jordmorfaget, psykologi, radiografi, vernepleie, ambulanselærlinger og videreutdanning til spesialsykepleiere har praksisuker ved sykehuset i Hammerfest.
LES OGSÅ:
Legeutdanningen i Finnmark – Finnmarksmodellen
Utdanningssykehuset i Finnmark
Bredspekteret av utfordringer
Legestudentene forteller at de ikke er opptatt av at studiemiljøet i Finnmark er mindre enn for eksempel i Tromsø. Skule Ystad Skjei er femteårsstudent, og mener de ikke har det så forskjellig fra andre legestudenter.
- Mange spør «føler du deg ikke alene?». Men det er du jo ikke. Jeg ser for meg at vi har det tredje største miljøet i Nord-Norge, etter UNN og Nordlandssykehuset, sier han og fortsetter:
- Vi får kanskje andre utfordringer enn andre studenter. Det er ganske mye likt med det femteårsstudenter får andre plasser, men det fine med å komme seg ut av Tromsø er at man er færre studenter som konkurrerer om pasientene, og at man kanskje får mindre filtrerte pasienter. Man får bredspekteret av forskjellige utfordringer, sier Skule Ystad Skei.
- God fordeling
Studentene trekker videre frem BEST-modellen og akuttmedisinske øvelser innenfor ulike medisinske fagområder. De arrangerer i tillegg egne student-BEST, slik at de får øvd på teamtrening og som i de akutte situasjonene, med ambulansearbeidere og akuttmottak.
I tillegg kommer kunnskap om natur og kultur i Finnmark, og tryggheten ved den tette oppfølgingen som følger med et lite studentkull på et lite sykehus.
- Siden vi bare er en gruppe får vi både god oppfølgning i undervisning og en god fordeling mellom undervisning og praksis, oppsummerer Ingrid Kjetså.