Nesten aldri en mandag uten trening
I snart 10 år har fødeavdelingen ved Hammerfest sykehus drevet med mandagstreninger. Målet med treningene har vært og er å øke, sikre og vedlikeholde kompetansen blant de ansatte.
Enhetsleder for gynekologisk avdeling og overlege Marit Vidringstad, jormor Ann Karin Berg og enhetsleder ved fødeavdelingen Line Olufsen-Mehus. Foto: Malene Nicolaysen
I 2010 ble det laget en ny veileder fra Helsedirektoratet som tok utgangspunkt i kvalitetskrav for fødeavdelinger i Norge. Det ble utarbeidet regionale seleksjonskrav til fødeinstitusjonene i 2012 og disse er under kontinuerlig vurdering og tilpasning.
Barneavdeling med intensiv kompetanse
Hammerfest sykehus er et av tre sykehus i Nord-Norge som er kvalifisert for å ta imot risikofødsler, og fødeavdelingen tar imot syke nyfødte og premature ned til 32. svangerskapsuke. Risikofødende som ellers ville vært selektert til et høyere nivå kan føde her.
- Det at vi kan ta imot gravide med risikofødsler krever at de ansatte har god faglig kompetanse både innen obstetriske (fødsels) utfordringer og for nyfødte som krever assistanse, sier enhetsleder for gynekologisk avdeling og overlege Marit Vidringstad.
I en situasjon hvor slike utfordringer oppstår så kalles det også personell inn fra både barneavdelingen og anestesiavdelingen. Treningene har derfor hatt et fokus på tverrfaglighet, og ulike grupper inviteres inn for å delta. Utbyttet av disse treningene lønner seg og hensikten er å bedre situasjonen for mor og barn i akutte situasjoner.
-Kompetansen tar tid å bygge opp, krever regelmessig trening og en stabil bemanning i avdelingene. Derfor må vi trene sammen, sier jordmor Ann-Karin Berg.
- Så hva trener dere på?
- Vi trener på flere områder hvor fokus er akutte komplikasjoner i fødeavdelingen. Dette kan være nyfødtresucitering, blødninger, truende eklampsi, skulderdystoci, tvilling/setefødsel og de operative forsløningene med tang, vakum eller keisersnitt, sier Ann-Karin videre.
Effektene og erfaringer
De siste årene har det vært færre nyfødte som trenger assistanse etter fødsel. Dette kan ha sammennheng med strengere selektering, men også med den systematiske treningen som har vært gjort hvor de ansatte vet sin rolle, de behersker teknikkene og vet å iverksette tiltak tidlig.
Ann-Karin Berg
Derfor må vi trene sammen
I 2020 var det av totalt 351 fødsler 5 nyfødte som trengte intensiv behandling. De nyfødte hadde en Apgarscore på under 7 ved 5 minuttersalder, men etter 10 minutter var scoren steget til 7 eller høyere på alle barna. Det vil si at surstoffnormaliseringen har stabilisert seg etter at nyfødtresusciering har blitt iverksatt.
- Det leveres et godt fødetilbud i Vest-Finnmark. Kvalitetsregisteret vårt viser oss at vi ligger godt innenfor de normene som er anbefalt. Vi har løpende kvalitetssikring av mor og barn som viser at vi er helt på høyde med de andre fødeavdelingene i landet, sier Marit Vidringstad.
- Hvordan føles det?
- Det er motiverende å konstantere dette. Kvalitetsregistreringen gir oss også pekepinner på hvor vi skal rette fokus videre for å forbedre oss ytterligere, fortsetter Marit Vidringstad.
Flere er involverte i treningene som gjøres på tvers. Bildet er fra en trening i 2019. Foto: Finnmarkssykehuset
Nytt sykehus
I 2025 venter nytt sykehus med nye og oppdaterte lokaler for fødeavdelingen.
- Vi tar med oss den gode faglige kompetansen vi har opparbeidet blant de ansatte inn i en moderne fødeavdeling, sier Line Olufsen-Mehus.
Fødeavdelingen skal basere seg på erfaringer gjort i Danmark hvor fødestuene ikke skal ligne på en operasjonsstue. Med interaktive vegger vil den fødende og hennes partner selv kunne velge stemning i rommet til hva som passer de best. Målet er at fødestuene oppleves som trygge og ved dette stimulerer til hormonet oxytocin hos de fødende, noe som er gunstig for å fremme et naturlig fødselsforløp.
Nyfødtrening. Bildet er tatt i 2019. Foto: Finnmarkssykehuset