Nyutdannede leger fra Finnmark ønsker å bli

- Jeg var litt stresset før den siste eksamen, for de første synes jeg har gått bra, og jeg følte at det måtte den siste også. Men nå har jeg en god følelse, jeg tror det går bra.

 

Hvor jeg er om ti år? Kanskje i Hammerfest, om jeg får spesialisering i anestesi her. Eller så sitter jeg kanskje på legestasjonen i Lakselv. Det er en av de to.

Linn Mari Balto

33 studenter til nå

Dersom alle fra årets kull består eksamen, har tilsammen 33 medisinerstudenter til nå fullført de to siste årene av legestudiet i Hammerfest, hvor de har hatt praksis ved Klinikk Alta, Sámi klinihkka og kommunene Alta, Karasjok og Hammerfest, i tillegg til Hammerfest sykehus.

Finnmarksmodellen er ny, og de første studentene ble uteksaminert i 2018. Med unntak av det første året, tas det årlig inn tolv studenter i Hammerfest. Studiet foregår i regi av UiT - Norges arktiske universitet, med overleger og LIS2-er (leger i spesialisering) fra Finnmarkssykehuset som forelesere og veiledere. 

 

Formålet er å gi god utdanning utenfor Tromsø som har det trangt, og å styrke rekrutteringen av leger til distriktene.

- Ja, det tror jeg nok også skjer. Man ser jo at det er flere av dem som har gått Finnmarksmodellen, som har blitt her. Så det har absolutt sin fordel, sier Linn Mari Balto om rekrutteringen.

Studentene har hatt én dag med nasjonal, skriftlig eksamen. Deretter skal de igjennom fire eksamener hver, der de skal snakke med- og undersøke reelle pasienter, og følges opp av to sensorer. 

 

Tilsammen 48 eksamener er gjennomført, og i år var situasjonen ekstra spesiell, med koronautbruddet i Hammerfest kommune. Opptil 25 prosent av innbyggerne i kommunen med 11.300 innbyggere har i løpet av de siste ukene vært i isolasjon, karantene eller ventekarantene. Likevel er alle eksamener avviklet.
 

Imponert

- Smittevern, testing, vaksinestatus, sørge for tilgjengelige eksamenslokaler, pasienter til eksamen, med både plan A, B og C hvis ting skar seg med stengt sykehus, oppsummerer overlege og avdelingsleder ved medisinsk avdeling, Bjørn Wembstad, om innsatsen.

Han er imponert og berømmer alle involverte i det som er gjort, midt i pandemien.

- Det har vært en stå-på-vilje fra alle som har vært involvert; avdelingene, klinikken, universitetet, staben og studentene, som har gjort alt de har fått beskjed om for at de ikke skal smitte personalet, pasienter og hverandre, sier han.
 

Det betyr mye for fagligheten - for sykehuset som helhet må skjerpe seg når vi har ansvaret for utdanning av siste års medisinerstudenter.

Uwe Agledahl

Hever sykehuset

Kollega Uwe Agledahl fra kirurgisk/ortopedisk avdeling nikker.

- Sykehuset har prioritert det. Vi har sagt at dette skal vi få til, og da har alle bidratt. Det har vært slitsomt for studentene, men de ønsker jo ikke minst selv å få det igjennom. Det er viktig for dem, og det er viktig for Hammerfest sykehus å vise at vi greier å gjennomføre eksamensperioden på tre uker, også under en pandemi.

De tre takker også pasientene, som har stilt opp til de 48 eksamene.

Uwe Agledahl mener legeutdanningen ikke bare har betydning for rekrutteringen, men også betyr mye for sykehuset.

- Det betyr mye for fagligheten - for sykehuset som helhet må skjerpe seg når vi har ansvaret for utdanning av siste års medisinerstudenter. Og det er bare sunt for Hammerfest sykehus. Det gir universitetsstilliger til Hammerfest. Disse stilingene er i stor grad besatt av våre LIS 2 og overleger, så det betyr absolutt noe for rekrutteringen.
 

Flere muligheter

I løpet av de to studieårene i Hammerfest har studentene deltatt på operasjoner og hatt svært mye pasientkontakt på poliklinikk. De har møtt- og jobbet sammen med kolleger i Alta og i Karasjok, og de har fått undervisning knyttet opp mot kultur og tilbud til den samiske befolkningen.

- UiT samarbeider med allmennpraktikere i Hammerfest, Alta og Karasjok for å gi oss undervisning i flere fag. I tillegg stiller de opp som eksterne sensorer på eksamen og som veiledere i femteårspraksisen. De gjør et godt arbeid, og er dyktige folk. Samarbeidet gjør at vi blir kjent med allmennpraksis, som igjen er viktig for rekrutteringen av nye fastleger, som Finnmark sårt trenger, sier Linn Mari Balto.
 
Hun mener studentene lengst nord får flere muligheter og større oppfølging fordi de er så få.
 
- Jeg synes det er kjempefint å studere i Finnmark. Jeg liker godt at vi er mindre klasser, det er veldig stor forskjell fra at du sitter i et auditorium i Tromsø med 100 stykker, og du er her og bare tolv. 

- Og så fikk dere med dere hele pandemien?

- Ja, vi rakk heldigvis akkurat å bli ferdig med femteårspraksisen. Norge stengte ned 12. mars og vi var ferdig den 13. så da gikk vi over til å skrive masteren. Så ble det plutselig et kjempebehov for arbeidskraft også, så det var mange av oss som fikk pangstart med å jobbe som lege, forteller hun.
 

Merker effekten

Erfaringene tilsier at mange studenter blir der de har tatt utdanningen sin. Det tror man også vil være tilfelle i Finnmark.

Bjørn Wembstad og Uwe Agledahl bekrefter at de allerede merker effekten av Finnmarksmodellen.

- Det er jo flere av dem som skal begynne hos oss på sensommeren, og det ser vi frem til. På assistentlegesiden begynner vi å se en effekt på rekrutteringen, men det vil nok gå noen år før vi ser det på overlegenivå. Det tar jo ti år før man er ferdig med spesialiseringsløpet.