SANKS utdanner nye samiske forskere

​Astrid M. A. Eriksen er lulesame fra Tysfjord. Hun er utdannet som sykepleier med mastergrad i sykepleievitenskap. Og nå har hun disputert for doktorgrad. Eriksen har vært ansatt som ph.d. stipendiat ved SANKS og doktorgradsavhandlingen heter «Breaking the silence» Den bygger på data fra SAMINOR 2 studien. SAMINOR er en større spørreundersøkelse av helse og levekår i områder med samisk og norsk bosetting, som er utgått fra Senter for Samiske Helseforskning, UiT.

Vi på SANKS er stolte og glade over at vi kan bidra til å utdanne samiske forskere forteller Cecilie Javo entusiastisk. Overlege dr.med Cecilie Javo ved SANKS har vært prosjektleder og Eriksen sin hovedveileder gjennom de årene det har tatt å fullføre doktorgradsløpet.
Som samisk nasjonal kompetansetjeneste skal SANKS også drive med forskning og fagutvikling i tillegg til å sikre likeverdige kliniske tjenester for samiske brukere innenfor psykiske helsevernet og TSB rusfeltet. En sentral oppgave er derfor å utdanne flere samiske forskere. SANKS har allerede flere leger og psykologer med ph.d. som veileder kandidater.
Vi har flere nye søknader for ph.d. som det nå arbeides med, samt flere ph.d. kandidater som holder på med forskning som er tilknyttet SANKS. Det at vi har kapasitet til å veilede ph.d. kandidater her ved SANKS, er veldig nyttig og viktig, forteller Javo. Det er en styrke for SANKS at vi får flere med doktorgrad som kan bidra til samisk forskning, og vi får samtidig flere som kan veilede og utvikle nye prosjekter.

Sammenheng mellom vold og mentale plager

Tittelen på Astrid Eriksen sin avhandling er: «Breaking the silence» Interpersonal violence and health among Sami and non-Sami – a population-based study in Mid- and Northern Norway.
Den bygger på data fra SAMINOR 2 studien som er en oppfølging av SAMINOR 1.  SAMINOR 2 ble utvidet til å inkludere flere helserelaterte tema som vold og symptomer på post-traumatisk stress (PST) og psykiske lidelser. Innsamlingen av data ble gjennomført i 2012 der alle innbyggerne i områder med samisk befolkning i alderen 18-69 år ble invitert til å delta.

Formålet med studien var å undersøke forekomsten av emosjonell, fysisk og seksuell vold og sammenheng med sosio-økonomiske og demografiske faktorer i samisk og ikke-samisk befolkning. Formålet var også å undersøke sammenhengen mellom rapportert vold i barndom og mentale plager og kroniske smerter som voksen i de to befolkningsgruppene.

Resultatene viser at samisk etnisitet er en risikofaktor for vold, selv etter justering for sosioøkonomiske og demografiske forhold samt inntak av alkohol. Dette betyr at alder, utdanning, om man bor i samisk majoritets- eller minoritetsområder, og tilknytning til læstadianismen kunne forklare noe av den etniske forskjellen i forekomsten av vold og overgrep, men ikke alt. Den samiske gruppen rapporterte høyere grad av mentale helseplager og flere PTS symptomer enn den ikke-samiske.  Vold i barndom kan forklare ca. halvparten av den etniske forskjellen i mentale helseplager. For kvinner kan vold i barndom forklare nesten hele den etniske forskjellen i PST symptomer.
Det å bli utsatt for vold i barndom er en viktig risikofaktor for utvikling av mentale helseplager og kroniske smerter som voksen, uavhengig av etnisitet. Vi fant ingen forskjell i sammenhengen mellom vold i barndom og mentale helseplager som voksen mellom samer og ikke-samer. Dette tolker vi som at volden har samme effekt på mental helse enten man er same eller ikke-same, forklarer Eriksen. Det kan også bety at volden oppleves lik i de to ulike gruppene.

En av anbefalingene etter denne studien er at i klinisk arbeid bør kartlegging av vold i barndom få økt fokus for pasienter med mentale helseplager og uforklarlig smertemønster. En annen anbefaling er forbyggende kultursensitive helsetiltak mot mellommenneskelig vold i etnisk delte samfunn, fortsetter Eriksen.

Inspirerende og krevende

Med min bakgrunn som sykepleier visste jeg at vold og overgrep har stor betydning i folk sine liv, sier Eriksen. Mennesker utsatt for vold og overgrep kan bli syke, og det på grunn av vold som andre påfører dem. Det er på bakgrunn av disse erfaringene jeg så behovet for å forske på disse tema.

-Studietiden har vært inspirerende, men også krevende. Å jobbe med et så alvorlig tema som vold og overgrep og spesielt med fokus på vold og overgrep mot barn, har til tider vært tungt. I tillegg til det alvorlige temaet, synes jeg også at å forske på etnisitet har vært utfordrende. Jeg har vært engstelig for å stigmatisere den samiske befolkningen, forteller Eriksen.

Prosjektleder og hovedveilederen dr. med Cecilie Javo er stolt av ph.d. studenten sin. - Hun er modig som tar opp et så følsomt tema som vold i en minoritetsbefolkning, særlig i lys av det som er blitt avdekket når det gjelder seksuelle overgrep i det lulesamiske området de siste årene.

Etter endte doktorgradsstudier ser Astrid M.A. Eriksen at det er nødvendig med videre forskning. For tiden jobber Eriksen med sykepleieutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, men hun håper på en anledning til å forske videre på temaet, selv om det til tider har vært krevende.

- Videre forskning på vold og overgrep er nødvendig. Noen grupper er spesielt utsatt, og det blir viktig å fange disse opp for å kunne iverksette forebyggende og behandlende tiltak. Det er også viktig å øke kunnskapen om hvem som er overgriper, forklarer Eriksen.  Våre funn viser at mange også rapporterer vold som voksen. Derfor er forskning på partnervold blant samer viktig. I tillegg er ofte barn involvert når det gjelder partnervold. Vi vet fra politiets statistikk at partnervold i ytterste konsekvens fører til død. Blant respondentene rapporterte kun 28 % av de samiske kvinnene og nesten ingen av de samiske mennene (6 %) at de hadde fortalt om overgrep til profesjonelle. Dette vil si at mange leger, psykologer, helsesøstre, jordmødre, sykepleiere og andre helsepersonell uvitende mottar pasienter utsatt for vold. Helsetjenesten bør derfor utvikle rutiner for å avdekke vold og overgrep.
Forebyggende tiltak er grunnleggende. Tverrfaglig samarbeid mellom politi, barnehage, skole, og helsetjenesten er viktig for å forebygge, fange opp og stoppe, samt behandle overlevende etter vold og overgrep avslutter Eriksen.

Håper på videre forskning

Det at vi på SANKS utdanner nye samiske forskere som bidrar til å utvikle samt produsere forskning på det samiske, har en kjempe stor betydning for både for oss i institusjonen, men også for det samiske samfunnet, bemerker SANKS leder Gunn Heatta.

Vårt formål er jo å bidra til å tilby likeverdige helsetjenester for den samiske befolkningen, derfor er det er veldig viktig arbeid som gjøres når det produseres ny forskning om og av samer. Ny forskning bidrar til ny og økt kunnskap som igjen kan bidra til å bygge opp helsetilbudet til pasienten, og det er ekstremt bra mener Heatta. Det at samer selv forsker øker etter mitt syn sannsynligheten for at man produserer forskning som kommer mer til nytte for det samiske samfunnet. For de vet og kjenner selv hvor skoen trykker, mener Heatta.
Astrids forskning kommer med fakta som er viktige for å avdekke visse forhold i det samiske samfunnet. Og hun er modig må jeg si, sier Heatta. For disse tallene eller faktaene hun finner er ingen gode eller positive tall man kan rope hurra for. Dette er triste tall, og jeg kan tenke meg at det har vært krevende for Astrid under denne tiden, spesielt med tanke på at hun forsker på det samfunnet som hun selv kommer fra, det samiske.

-Jeg ønsker å gratulere Astrid med gjennomførte studier og jeg håper at hun vil forske og avdekke mer.  
Hetta håper at det settes i gang et nytt prosjekt der man har anledning til å gå mer i dybden, gjøre kvalitativ forskning av de besvarte spørsmålene i spørreundersøkelsen. Jeg synes det vil være viktig å finne forklaringer som kan bidra til at man kan forstå det som skjer, for eksempel hvorfor kvinner i det samiske samfunnet opplever mer vold enn andre. For når vi vet årsakene og forklaringene så kan dette bidra til mer kunnskap og bedre pasientbehandling sier Heatta avslutningsvis.