Slik fungerer slagalarmen

Fra 18. mai er slagalarmen i Alta operativ. Her kan du lese hva som skjer når alarmen går. Tid er hjerne, heter det. Det betyr at behandling av hjerneslag må starte så raskt som mulig etter symptomdebut.

Mottak av pasient. i Alta. Ambulansearbeidere tar blodprøve.
"Pasienten" har ankommet legevakten, som hjelper ambulansearbeiderne Espen Eng og Tom Anton Utsi med blodprøve. Foto: Eirik Palm
Torsdag kveld gjennomførte Klinikk Alta sin første fullskalaøvelse med slagalarm:

Klokka har akkurat passert 17. Telefonen ringer hos AMK i Kirkenes. En person har falt om, mye tyder på at pasienten har fått slag, og operatøren utløser lege-ambulanse-alarm. Disse har nå kontakt hele veien.
 
60 sekunder senere er ambulansebilen på vei med blålys og sirene mot Tverrelvdalen, hvor pasienten – for anledningen Marit Heger som markør - befinner seg. I mellomtiden får innringeren bistand fra personell ved AMK. Stemmen er rolig mens bestemt. Det handler også om å få de rundt til å fokusere på tiltak de kan gjøre mens de venter på ambulansen. 

Slagalarm utløses

20 minutter etter at alarmen gikk, er ambulansemannskapet inne i boligen der pasienten befinner seg. De setter inn veneflon, tar vitale målinger, konstaterer raskt at symptomene samsvarer med hjerneslag, og bekrefter dette overfor AMK. 

AMK varsler umiddelbart Akuttmottaket ved Hammerfest sykehus, som i sin tur oppretter kontakt med LIS 2 (lege i spesialisering). Vakthavende LIS 2 Marit Huseby snakker med AMK over radio, og godkjenner at pasienten transporteres til CT-undersøkelse ved Klinikk Alta, og at slagalarm Alta utløses. Pasienten legges på båre, stabiliseres, og bringes forsiktig ut i ambulansebilen.
 
Det har gått 40 minutter. Mens ambulansebilen kjører inn mot Alta, gjennomfører én av ambulansearbeiderne flere tester og logger verdiene.

(Teksten fortsetter under bildet)

Tore Gundersen følger med fra kontrollen. Foto: Eirik Palm


Bakvakt på plass

Ved Klinikk Alta er vakthavende radiograf Tore Gundersen nå på plass i kontrollrommet til CT-rommet, og gjør nå klar CT-skanneren. CT-en må bli varm før den kan brukes. Det gjelder å spare tid slik at pasienten raskest mulig kan bli scannet, for å avklare at det ikke er hjerneblødning. Trombolyse er en blodfortynnende behandling, og kan derfor forverre tilstanden dersom pasienten har en hjerneblødning.
 
Ambulansen kjører inn garasjen ved legevakta, bakluka åpnes og båra med pasienten rulles inn i mottaket. Her venter sykepleiere som hjelper med å få tatt blodprøver.
 
Samtidig er LIS 2 og radiolog (røntgenlege) klare i Hammerfest. De er nå koblet opp mot kamera på CT-rommet, og kan se og høre det som vil foregå der inne når pasienten ankommer, og ha dialog med personellet.
 
(Teksten fortsetter under bildet)

Vakthavende LIS 2 Marit Huseby som følger med undersøkelsen i Alta mens de utfører Nihss og røntgen. Foto: Malene Nicolaysen

Tid er hjerne. Det er det det handler om.

Renate Jakobsson
 
«Dør-til-nål»

Klinikk Alta er bygget opp som moderne klinikker, med enkel logistikk og rask tilgang til blant annet CT. Det er for å spare kostbar tid ved akutte hendelser, som for eksempel et hjerneslag. Alta har vakt på slagalarm 24 timer i døgnet, hele uka, året rundt, og radiografen er derfor på plass så snart som mulig og senest innen 30 minutter.
 
Formålet med slagalarmen er å få avklart tilstanden til pasienten raskt, og sikre at det tar så kort tid som mulig fra symptomdebut til behandling. Trombolysebehandling må gis senest 4,5 timer etter symptomdebut for at den skal ha virkning. 

Er det en større blodpropp , er det behov for operasjon, og pasienten sendes da rett til UNN for trombefisking.
 
Inne på sykehusene brukes begrepet «Dør-til-nål» - tiden fra pasienten kommer inn på behandlingsstedet til intravenøs nål er satt og behandling er i gang.
 
- Tid er hjerne. Det er det det handler om. Den tiden vi minsker fra oppstart til behandling er den tiden vi redder hjerneceller på. Det gjelder å få silt pasientene riktig med én gang. Vi kartlegger de som har storåreblodpropp, slik at disse kan sorteres ut, sendes  direkte til Tromsø og få dem behandlet der. For det er de som får de massive slagene, forteller avdelingsleder Renate Jakobsson.
 
De fleste  hjerneslag er ikke så store, og kan behandles i Finnmark. 

(Teksten fortsetter under bildet)

Overlege radiolog Milka Mladenovic ser på røntgenbilder fra pasient i Alta. Foto: Malene Nicolaysen


LIS 2 avgjør trombolyse

Det har gått omlag 75 minutter siden alarmen gikk hos AMK, og pasienten er nå inne på CT-rommet. LIS overtar og ambulansearbeiderne rapporterer resultater fra en stor sjekkliste som henger på veggen.
 
Ut fra klinisk undersøkelse  genereres en score, som avgjør den videre behandlingen. Er det symptomer, legges pasienten på CT-benken, hvor hen får kontrastvæske. Bildene sendes til Hammerfest der radiologen, overlege Milka Mladenovic, vurderer og tolker bildene. LIS 2 Marit Huseby bestemmer om det skal brukes trombolyse.
 
- Hva så om det er pasienter som har atypiske symptomer, men som tilfredsstiller scoren? Så snart det er klart at det ikke er hjerneblødning, iverksettes trombolyse, framholder Renate Jakobsson.

(Teksten fortsetter under bildet)

Behandlingen er igang. Foto: Eirik Palm


Tilbake til øvelsen: Det er klart at trombolyse kan settes, og ambulansearbeider Tom Anton Utsi blander en dose mens kollega Espen Eng passer på pasienten og kommuniserer med LIS2. Pasienten får først en startdose, siden et intravenøst drypp. 

Deretter er den tidskritiske delen over, knappe to timer etter at alarmen gikk.
  

Slagalarm 24/7

Neste steg i prosedyren er etterbehandling, oppfølging og rehabilitering. Dette skjer ved slagenhet, i dette tilfellet ved sykehuset i Hammerfest. Er det ikke mulig å komme til Hammerfest, bringes pasienten enten til slagenhet ved andre sykehus i nærheten.  I verste fall legges pasienten legges inn på sengeenheten i Alta i påvente av transport. Legges pasienten inn i Alta, blir leger i Alta koblet inn i behandlingen frem til overflytting. 

(Teksten fortsetter under bildet)

Pasienten får trombolyse intravenøst. Deretter er den tidskritiske delen av behandlingen over. Foto: Eirik Palm


Dette er den andre øvelsen i tilknytning til slagalarmen denne uken hvor Finnmarkssykehuset har testet «skarpt». To dager tidligere gjennomførte Klinikk Alta en varslingsøvelse for å kvalitetssikre at alle ringte dit de skulle. I tillegg har det i februar og mars 2020 vært gjennomført intern opplæring mellom ansatte i ambulanse, pleiepersonale og legepersonell ved Klinikk Hammerfest. 

(Teksten fortsetter under bildet)

Fra 18. mai er slagalarmen i Alta i drift, sier Renate Jakobsson. Foto: Eirik Palm


Renate Jakobsson er fornøyd med øvelsen. Dagen etter gjennomgår alle involverte en evaluering, hvor det legges inn korrigeringer og presiseringer. Så er prosedyren klar og kan godkjennes.
 
- Fullskalatesten av slagalarmen er for å kvalitetssikre prosedyren og praksisen rundt slagalarm. Øvelsen gikk bra, men vi kartla noen forbedringsområder i prosedyren, som blir endret. Det er øvelsene som viser hvor vi har forbedringsområde, og kan spare inn enda mer tid. For i denne saken er spart tid også sparte hjerneceller. Dette er et viktig pasientsikkerhetsmessig løft, hvor Finnmarkssykehuset sikrer at pasientene får riktig diagnose og videre sendes til riktig behandlingsnivå, Vi vil fra 18. mai ha slagalarm i Alta 24 timer i døgnet, året rundt, fastslår hun.