Styrker beredskapen ytterligere

BEREDSKAP: - Vi kjøper oss ekstra beredskap med dette. En tur til Hammerfest tar cirka sju timer før vi er tilbake igjen i Karasjok med ambulansen. Med en base på Skaidi vil turen fra Karasjok bli på bare fire timer, mens Lakselv får doblet tilstedeværelsen, sier Are Nedrejord.

Han er avdelingsleder i Bilambulanse Midt-Finnmark, og har ansvar for avdelingene i Kjøllefjord, Mehamn, Lakselv, Kautokeino og Karasjok, og mener pilotprosjektet med den fremskutte ambulanseenheten vil styrke beredskapen i kommunene i vestfylket

Mindre fare for samtidighetskonflikt

Finnmarkssykehuset vil gjennomføre et pilotprosjekt med en fremskutt ambulanseenhet på Skaidi, der én av tre ambulansebiler i Hammerfest blir stasjonert ved knutepunktet i Vest-Finnmark. Saken vil bli behandlet i styret 27. februar, og er foreslått som et pilotprosjekt som strekker seg over tolv måneder.

Formålet med pilotprosjektet er å tilby mer helse for pengene og å forbedre beredskapen for kommunene i Vest-Finnmark. Det er i dag en betydelig henteaktivitet ved Skaidi, hvor om lag 700 pasienter overføres til ny bil og fraktes inn til Hammerfest sykehus per år.

- Hensikten med å overføre pasienter mellom biler, er at bilene som avleverer pasientene raskere kommer tilbake til sin primærkommune for å opprettholde beredskap. Dette vil redusere faren for at ambulanseressurs ikke er til stede ved akutte hendelser, sier klinikksjef Jørgen Nilsen ved klinikk Prehospitale tjenester.

Forventer at arbeidet forsetter

Helseminister Bent Høie (H) sa i Stortinget i desember i fjor at han forutsetter at arbeidet med å styrke beredskapen i Finnmark fortsetter. Saken er forankret i Hammerfest og Alta kommuner med medisinsk faglig ledelse.

I forslaget som styret skal ta stilling til, skal det gjennomføres et pilotprosjekt over 12 måneder med en framskutt ambulanseenhet på Skaidi før en endelig struktur besluttes. Pilotprosjektet forutsetter tett oppfølging og evaluering sammen med de ansatte, tillitsvalgte, vernetjenesten og involverte kommuner etter seks måneders drift, og ved prosjektets avslutning.

Alle kommunene i vestfylket vil merke det positivt med en fremskutt base.

Are Nedregård, avdelingsleder ved Bilambulanse Midt-Finnmark

Are Nedrejord, tror alle kommunene i vestfylket vil merke det positivt med en fremskutt ambulanseenhet på Skaidi.

- Det tror jeg fordi det går kortere tid til vi er tilbake, og beredskapen er normal igjen. At bilen har Skaidi som utgangspunkt for møtekjøring, i stedet for Hammerfest, vil i løpet av et år bety et tusentall timer i ekstra beredskap, sammenlagt for kommunene rundt, sier Are Nedrejord.

Han forteller samtidig at pasientforflytning ikke skjer ved rød tur. Heller ikke om legen sier at pasientene må få snakke samisk.

Styrker beredskapen ved hjertestans

Samtidig styrkes beredskapen for pasienter med hjertestans. Finnmarkssykehuset har gått til anskaffelse av brystkompresjonsmaskiner til samtlige ambulansebaser, til akuttmottakene og til ambulanseflyene. Til sammen er det nå 22 nye LUCAS 3 brystkompresjonsmaskiner plassert rundt i Finnmark. 

- Vi fikk brystkompresjonsmaskinen i forrige uke. Det er mer effektivt, og pasientforflytning vil være enklere, og man fjerner tungt, manuelt arbeid, forteller Ann Charite Anti og John Steve Utsi ved Karasjok ambulansestasjon.

Ann Charite har jobbet i ambulansetjenesten siden 2010, mens John Steve går sitt andre år som lærling.

Brystkompresjonsmaskinen jobber kontinuerlig med hjertekompresjon. Det betyr at personellet i ambulansen har hendende frie til å utføre annen behandling. I tillegg til sikkerheten for pasienten, innebærer dette også bedre sikkerhet for ambulansearbeideren, som skal gi hjertekompresjon under fart.

Bedre prognose

Apparatet er konstruert med en bøyle som går under ryggen og over brystet. På toppen av bøylen sitter selve hjertekompresjonsmaskinen, med en sugekopp som justeres slik at den er i kontakt med brystbeinet. Apparatet tilpasses lett pasientens fysikk, og jobber kontinuerlig, og med samme rytme og styrke uavhengig av bevegelser. Dette gjelder også under transport og forflytning, mellom ambulansebil og –fly eller redningshelikopter.

All logikk tilsier at dette vil øke prognosene for pasienten.

Ann Charita Anti og John Steve Utsi

- Det gjør at vi kan utføre HLR (hjerte- og lungeredning) sikkert, både for pasient og personell. All logikk tilsier at dette vil øke prognosene for pasienten, sier Ann Charite og John Steve.

- Dette har ligget i budsjettet. Ambulansetjenesten spiller en helt sentral rolle i helsetjenesten i et så stort fylke som Finnmark, og vi arbeider kontinuerlig med å bedre kvalitet og beredskap ytterligere, sier klinikksjef Jørgen Nilsen.

Det er også bestilt nye bårer slik at de passer til alle de involverte ambulansebilene. Dermed slipper pasienter å bli flyttet fra én båre til en annen- under forflytningen.