Til lands, til vanns og i lufta

​

Det er midt på natta når alarmen går. Det har vært en utforkjøring, og to personer er skadde. AMK-sentralen er varslet av personer på skadestedet, og holder løpende kontakt med disse for å få oversikt over situasjonen og gi veiledning for ivaretakelse av pasientene. Samtidig vurderer AMK-operatørene skadestedet og nærmeste ressurser.

Akuttkjeden

I dette tilfellet faller valget på en løsning med en ambulansebil og et ambulansehelikopter. Begge vil være ved skadestedet innen en halvtime. På helibasen ved Kirkenes sykehus er oppstart i gang, og ikke lenge etter løftes LA 54 fra bakken med kurs for skadestedet.

For å sikre beredskapen ved basen til den aktuelle ambulansebilen, flyttes en bil til en midlertidig lokasjon mens operasjonen pågår.

Underveis oppdaterer AMK helsepersonellet om situasjonen på skadestedet, slik at de kan forberede seg best mulig. Ambulansearbeiderne starter arbeidet med å stabilisere pasientene umiddelbart etter ankomst på stedet. Kort tid etter er helikopteret på bakken og de to får bistand fra anestesilege og redningsmann. Hendelsen loggføres fortløpende av AMK.

Av kapasitets- og beredskapsmessige hensyn velger AMK å sende pasientene til hvert av sykehusene i Finnmark, og et ambulansefly som skal bringe pasienten til Hammerfest, blir rekvirert via AMK-UNN. Mens ambulansebilen starter av gårde til nærmeste flyplass, tar helikopteret av med kurs for Kirkenes sykehus, der akuttavdelingen er klar til å ta imot den andre av pasientene. I løpet av to timer er begge stabilisert, operert og ivaretatt.

Overalt - hele tiden

Slik kan et forløp være når alarmen går.

Hvert eneste år tilbakelegges det 1,5 million ambulansekilometer i pasientens tjeneste i Finnmark. Dette utgjør cirka 43.000 operative timer. Prehospitale tjenester er overalt i landets nordligste region, vi er etablert med stasjoner i 17 av 18 kommuner, og er i beredskap hver eneste dag, hele døgnet, året igjennom.

Vi er førstelinja, og målet er å sikre at du – hvis uhellet skulle være ute – får rask og relevant hjelp, og den beste behandlingen til du er fremme ved sykehuset. Dette gjelder både stabilisering og faktisk behandling, og øker sjansen din for god livskvalitet også etter hendelsen.

Alle bilene har likt medisinsk utstyr og lik medisinskfaglig kompetanse hos personellet. Det er også klare normer for fly, helikoptre og havgående fartøy.

Flåtestyring

Vi deler i Norge utrykningen inn i fire deler: Publikumstid, reaksjonstid for AMK, reaksjonstid for ambulanse og utrykningstiden. Også her er det klare normer, og fordi vi har spredt bosetting og lange avstander i Finnmark, er det ekstra viktig at vi har god styring på ressursene.

Dette løser vi gjennom akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK), som til enhver tid styrer alle ambulanser ut fra et beredskapshensyn, kalt flåtestyring.

Flåtestyring er spesielt viktig i en region som Finnmark, hvor vi snakker om store avstander og ambulanser som ofte er i oppdrag. Flåtestyring bidrar til at ressursen som er nærmest pasienten rykker ut.

AMK styrer resterende ambulanser etter behov, og det som gir best mulig beredskap. Eksempelvis vil AMK også kunne flytte ressurser til en midlertidig lokasjon for å ivareta beredskapen mens et oppdrag pågår.

Ambulansetjenesten er hele tiden under utvikling, slik at du og jeg skal ha den beste tjenesten. Dette arbeidet fortsetter med styrke i 2023.

Vi har vært opptatt av at våre løsninger skal være enten like gode eller bedre enn tjenester det er naturlig å sammenlikne seg med i resten av landet.

​Trond Ivar Carlson

Like godt eller bedre

God beredskap avhenger av mange faktorer som vurderes sammen. Én av disse er velfungerende turnuser som gjør det mulig å utnytte ressursene i ambulansetjenesten på beste måte.

For våre medarbeidere har vi nå fokus på å lage gode turnuser som ivaretar både beredskap og tilstrekkelig hvile mellom vaktene. I det ligger at vi for de større områdene med tettest befolkning legger til rette for gode og lovlige turnuser for vakt på vaktrom.

Vi har vært opptatt av at våre løsninger skal være enten like gode- eller bedre enn tjenester det er naturlig å sammenligne seg med resten av landet.

I løpet av perioden mellom januar og mars, har vi som mål å lande forbedringsarbeidet knyttet til turnuser og beredskap for de stasjonene det gjelder.

Pasientdata i sanntid

Et annet løft i ambulansetjenesten er innføringen av elektronisk pasientjournal (P-EPJ) i ambulansetjenesten. Dette skal skje til høsten, og gjør at all data knyttet til pasienten registreres i sanntid av ambulansepersonellet, data som blir delt øyeblikkelig med AMK og sykehus.

Dette vil bidra til en bedre vurderings- og beslutningstøtte underveis i oppdragene, samtidig som systemet vil sikre at mottaksapparatet er bedre rustet til å ta imot pasienten ved ankomst. Kvaliteten på pasienttilbudet vil økes ytterligere.

Bårepilot

De som bor langs kysten av Vest-Finnmark har helt sikkert sett ambulansebåten i oppdrag. Da «Thea Jensen» ble satt inn i tjeneste i 2020 var det et stort løft. Nå er hun på nytt prosjekt som kan få betydning for pasienttransporten utover Finnmark.

Loppa legeskyssbåter som utfører båttjenesten for Finnmarkssykehuset, gjennomfører i 2023 en pilot for et stabiliseringssystem for båre ombord i båten.  

Målet er å oppnå en mer stabiliserende transport under urolig sjø. Dette er bedre for pasienten, og piloten gjennomføres med virkelige pasienter i et virkelig miljø.

Bedre samarbeid mellom aktørene

Vår AMK-sentral er samlokalisert i Kirkenes sammen med nødmeldesentralene for brann og politi. Det vil i 2023 innføres et nytt nasjonalt AMK-IKT system for landets AMK-sentraler. Teknologien utbedres og standardiseres gjennom en ny oppbygning, og innebærer at aktørene i den akuttmedisinske kjeden i større grad jobber med hendelser i sanntid. Dette vil forbedre situasjonsforståelse og samarbeidet mellom aktørene i den prehospitale tjenesten.

Systemet vil også gi en forbedret mulighet til å jobbe med større og alvorlige hendelser enn i dag. For personellet vårt i AMK sentralen skal dette bidra til en mer effektiv håndtering av de ulike hendelsene. I sin tur bidrar det til større pasientsikkerhet knyttet til alvorlige hendelser.

Trygg akuttmedisin = økt kvalitet

2023 vil også bli et år med fokus på samhandling og kvalitet.   

Våren 2023 starter vi prosjektet «Trygg Akuttmedisin» som skal rulles ut i alle kommuner i Finnmark. Prosjektet skal bidra til å styrke en samkjørt og sterk akuttmedisinsk kjede ytterligere, det skal bidra til et trygt teamarbeid rundt pasientene, og være en modell for tidlig kommunikasjon og samhandling mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.

Felles handlingsplaner for de hyppigst forekommende akutte sykdomstilfellene, som akutte brystsmerter, hjerneslag og sepsis (blodforgiftning) skal innføres. I tillegg skal vi ha felles sjekklister for trygt teamarbeid.

Trygg akuttmedisin skal gi helsegevinst og felles situasjonsforståelse ved kritisk sykdom.

Øving, utstyr og utvikling

At den prehospitale tjenesten er på sitt beste, er viktig for deg og meg. Derfor legger vi stor vekt på øving, utstyr og faglig utvikling. Våre dyktige medarbeidere er utviklingsorienterte og tar kompetansehevende tiltak på strak arm, det har vi sett ved flere anledninger.

Dette arbeidet fortsetter også i 2023, og vi har store ambisjoner for å ivareta pasientenes behov for våre tjenester, når sykdom eller uhellet er ute.

Som pasient skal du vite at du er i de beste hender, enten det er til lands, til vanns eller i lufta.​