Tre år med Sámi klinihkka

Vi nettopp har lagt bak oss Samisk temauke i Finnmarkssykehuset, og jeg håper at 2023 kan fortsette med samiske spesialisthelsetjenester som tema: Oppdragsdokumentet fra Helse Nord RHF til helseforetakene forplikter oss til dette, og dokumentet «Spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen - rapport med tiltaksplaner 2022–2026» skal vise oss veien.
 

Spekulasjoner

Jeg merker meg store bekymringer omkring samisk spesialisthelsetjeneste i lys av situasjonen i Finnmarkssykehuset.

Foretaksleder har skrevet følgende til Sametinget: «Vi kan forstå deres bekymring om en styrt redusering og avvikling av spesialisthelsetjenester ved Sámi klinihkka, men kan betrygge dere med at det ikke pågår noen slik prosess».

Det burde derfor være god grunn til å fjerne alle spekulasjoner om nedleggelse eller reduksjon av tilbud.

Det er riktig at Finnmarkssykehuset har et nytt fullmaktsreglement som også begrenser Sámi klinihkkas økonomiske fullmakter til innkjøp og fullmakter ved lønnsfastsettelse. Det er riktig at det er Drift og eiendom som administrerer drift og vedlikehold av bygningene vi benytter, og det er riktig at klinikken ikke har et eget investeringsbudsjett. Slik er det i hele helseforetaket.

Imidlertid har klinikken et eget stillings- og driftsbudsjett. Vi er med og utøver innflytelse over driften av spesialisthelsetjenester i hele Finnmarkssykehuset i og med at klinikkleder sitter i toppledelsen. Klinikkleder fremmer samiske helsetjenester i strategisk ledermøte, og dette er et viktig fokusområde i foretaksledelsen: Alle saker som behandles, skal belyse konsekvenser for samisk språk og kultur/samiske spesialisthelsetjenester.
 

Ansvar

Klinikken har flere typer spesialisthelsetjenester i tillegg til et særansvar for å utvikle og sørge for likeverdige helsetjenester til den samiske befolkningen. Hvordan skal vi så bruke Sámi klinihkka lokalt og nasjonalt i tråd med disse oppdragene?
 
Sámi klinihkka er opprettet som klinikk for samiske spesialisthelsetjenester. Klinikken består av Spesialistlegesentret i Karasjok, SANKS og SANKS FOU, herunder tolketjenesten og LMS. Klinikken skal utvikles til beste for å sikre likeverdige spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen.

​Klinikkens særansvar er å tilby og utvikle spesialtilpassede spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen. Klinikken har integrerte tjenester innen somatikk, rus og psykisk helse. I tillegg har klinikken nasjonale kompetansetjenester, lærings- og mestringstjenester og tolketjeneste.

I Finnmarkssykehuset er det krav om at samiske pasienters rett til og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres fra planleggingsfasen, gjennom utredningsfasen og når beslutninger tas. (ILO 169 art 25, FNs erklæring om urfolks rettigheter, PRL §3-5, Sameloven § 3-5, Helseforetaksloven §35,3). Spesielt viktig er det å nevne ILO 169 art 25 (utforming og gjennomføring av tjenester skal skje under urfolks eget ansvar og kontroll).

Det er bestemt, og det forplikter. Det skal gjennomføres, og det skal legges til rette for det. Per i dag er det Finnmarkssykehuset i Helse Nord som har fått dette ansvaret, og som tar ansvar.
 ​

Samisk språk skal i helsesammenheng kunne brukes over alt i landet.

Amund Peder Teigmo

Likeverd

Hva er klinikk for samiske spesialisthelsetjenester? 

Vi står overfor fire utfordringer knyttet til samiske pasienter:

1) Spesialiserte helsetjenester til hele befolkningen, 2) spesialiserte helsetjenester for den samiske befolkningen, 3) helsetjenester på samisk til den samiske befolkningen og 4) kulturelt tilpassede helsetjenester for samiske pasienter.

Vi skal levere alle disse delelementene – noe er lagt til Sámi klinihkka, og resten leveres i de øvrige klinikkene i Finnmarkssykehuset. Samisk språk skal i helsesammenheng kunne brukes over alt i landet, på samme måte som at det er en selvfølge at man skal kunne snakke norsk i Norge. Samiske pasienter skal kunne komme som de er, uten å måtte forklare hva samer er og gjør.

Vi er ikke kommet dit i helsevesenet. Inntil det skjer behøver vi Sámi klinihkka, hvor det er en selvfølge. Dette for å sikre at tilgangen på helsetjenester skal bli likeverdig for samiske pasienter. Likeverd i denne sammenhengen betyr ikke nødvendigvis LIKE helsetjenester. Det betyr spesialiserte helsetjenester, hvor samisk språk og kultur er en selvfølgelighet i tillegg.
 

Sámi klinihkkas modell

Sámi klinihkkas modell er en sterk base i et samisk miljø, kombinert med utplasserte fagfolk i ulike områder med samisk befolkning: Dette er grunnen til at vi har bygget opp et sterkt fagmiljø i Karasjok og at vi har viktige satellitter ute i samiske kjerneområder.
For å kunne ha en kompetansesenterfunksjon utad må man jo først og fremst sikre at man har kompetansen hjemme.

I Finnmarkssykehusets strategiplan er følgende vedtatt: Den reviderte utviklingsplanen stadfester viktigheten av at Sámi klinihkka videreutvikler kliniske tjenester, fremmer og driver forskning og utviklingsarbeid. Planen understøtter at klinikken tilbyr spesialistutdanninger, praksisplasser og hospitering, samt tilbyr undervisning og veiledning. I tillegg fremheves viktigheten av å formidle kunnskap om samisk helse og helsevern til pasienter, pårørende, fagpersoner, samarbeidspartnere og allmenheten. Finnmarkssykehuset HF vil følge opp strategidokumentet for spesialisthelsetjenester til den samiske befolkningen.

Vi har altså en plan om å utvikle kliniske helsetjenester – det forplikter.
 

Sterk kompetanse – som må tas vare på

Det er særdeles viktig å trekke frem at vi leverer tjenester til Finland og Sverige. Klinikken innehar en kompetanse som ingen andre i Norden har. Vi kan også nevne at det finnes lite kliniske verktøy på samisk som er kulturelt tilpasset. Det pågår et aktivt arbeid i klinikken for å tilpasse disse verktøyene. Det er kommet et initiativ fra Finland om samarbeid for å utvikle slike da de ikke har materielle eller faglige ressurser til å gjøre jobben alene. Det forplikter oss å bidra til utviklingsarbeid også internasjonalt. I klinikken er det unike muligheter knyttet til at FoU og klinisk virksomhet er samlokalisert, og har tette bånd. Det har ikke vært tillatt å knytte helsedata til etnisitet, og det har skapt et enormt etterslep på kunnskapsproduksjon.

Helsepersonellkommisjonen har nylig utgitt sine anbefalinger. Blant annet er det sterke anbefalinger om særskilte rekrutterings – og stabiliseringsordninger for å sikre bemanning av helsepersonell med samisk språk – og kulturkompetanse i forvaltningsområdet for samiske språk. Sámi klinihkka nevnes spesielt i denne sammenhengen. Dette forplikter de som finansierer samiske helsetjenester.

Om kun noen få måneder skal vi ta imot rapporten fra Sannhets – og forsoningskommisjonen. Sámi klinihkka, SANKS har fulgt kommisjonens arbeid og vi har sett at kommisjonens leder, Dagfinn Høybråten forteller at diskriminering av samer pågår den dag i dag. Dette er vår samtidshistorie, og den skrives nå. Det forplikter oss til å sikre og utvikle det materielle grunnlaget for samiske helsetjenester. Det er ikke nok å snakke fint om samiske helsetjenester – de må betales for, de er ikke en salderingspost.
 

Utfordringer

Jeg vil avslutte med å liste opp de utfordringer jeg ser at samisk helsetjeneste står overfor. De samiske ordene beskriver det langt bedre enn de norske:
1. ii gullot/ii oidnot - underkommunikasjon
2. vuoruhuvvot - ikke prioritet/øke prioritet
3. pasieanta johttin - pasientstrøm
4. fálaldat unnideapmi - fortynning av tilbud
5. ruhtadeapmi - finansiering og nedprioritering
6. oktiisuddadeapmi - harmonisering/assimilering
7. gelbbolašvuohta beaivválaččat ja guhkkit áigái- kompetanse - i det daglige, i det lange løp
8. nannet siskkáldas giela/kultuvrra/birasmáhtu - styrke intern språk/kultur/samfunnslivskompetanse
9. háhkat - rekruttering
10. bisuhit - stabilisering
11. čájehit - vise det spesielle
12. bidjat sámevuođa guovddážii - sette det samiske i sentrum
13. mállerievdadeapmi - strukturendring/oidnut
14. rivttes láhkái oaidnit - validering
15. nannet máhtu - styrke fagkunnskap
16. bissut/birget/stuorrut - bli/klare seg/vokse. ​