Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Tre uker med pandemidrift

Nok en gang er Hammerfest sykehus lokalsykehus for et utbrudd av koronavirus. Denne gangen er utbruddet større og mer alvorlig, men innsatsen fra de ansatte er imponerende.

Malene Nicolaysen, kommunikasjonsrådgiver
Publisert 26.11.2021
Sist oppdatert 04.09.2023
Noen av enhetslederne som de siste ukene har jobbet lange dager sammen med sine ansatte.

Noen av enhetslederne som de siste ukene har jobbet lange dager sammen med sine ansatte. F.v Trine Strand Pedersen, Pernille Nicolaysen, Linn Tjønsø, Anette Olaugsdatter Wiik, Kristine Hansen og Johanna Miriam Dahl Nygaard. Foto: Malene Nicolaysen

Sykehuset har vært gjennom to smitteutbrudd tidligere: i oktober 2020 hvor sykehuset måtte stenge delvis ned som følge av et stort internt utbrudd, og under utbruddet lokalt i Hammerfest kommune på vårparten i år. Forskjellen denne gangen er at smittetrykket har vært økende i hele Vest-Finnmark, og pasientene kommer fra hele opptaksområdet.

- Vi har jo hatt covid-19-pasienter inne jevnt og trutt de siste månedene, men siden den helga for snart to uker siden så har det vært et konstant kjør, forteller enhetsleder Johanna Miriam Dahl Nygaard på medisinsk avdeling.

Et viktig samarbeid i en uforutsigbar tid

Tallet på innlagte pasienter har vært stigende, og med det så har smittekohorten utvidet seg. Utfordringen med dagens sykehusløsning fra 1950-tallet er at det ikke er bygget en egen sluse for på-og avkledning av smittevernutstyr, noe som gjør at korridoren hvor pasienten befinner seg er klassifisert som ren sone, og en provisorisk sluse er laget inne på hvert pasientrom. Selve korridoren er sperret av for resten av avdelingen.

Spekteret på de innlagte covid-pasientene er for så vidt tilsvarende den øvrige pasientpopulasjonen hvor det varierer fra de med mild sykdom til de med alvorlig og behandlingskrevende sykdom.

De sykeste covid-pasientene krever tett oppfølging, enten det er i lindrende øyemed eller intensivbehandling med mål om å snu et alvorlig forløp. Utenom det er det nok de strenge smittevernsrutinene som gjør arbeid på en avdeling med så mye smitte ekstra krevende, sier assisterende enhetsleder for medisinske leger, Linn Tjønsø.

Johanna Miriam Dahl Nygaard og Linn Tjønsø står foran døren til medisinsk avdeling som er stengt for å unngå unødvendig gjennomg

Johanna Miriam Dahl Nygaard og Linn Tjønsø står foran døren til medisinsk avdeling, som er stengt for å unngå unødvendig gjennomgang. Foto: Malene Nicolaysen

De dårligste pasientene flyttes til intensiven hvor de overvåkes nøye, flere har hatt 1-2 intensivsykepleiere og en lege inne hos seg hele tiden.

- Vi har fått hjelp av anestesi, og andre avdelinger. Vi har et kjempegodt samarbeid, og hjelper hverandre der vi kan, sier assisterende enhetsleder på intensiven, Trine Strand Pedersen.

Tyngden på pasientene har variert fra dag til dag, og det har blitt opprettet egen smittekohort. Dette har medført utfordringer, men det har klart å løse seg ved et godt samarbeid innad i avdelingen og med andre avdelinger.

- Vår oppgave i dette er hovedsakelig å bistå medisin i å ta imot deres pasienter, og være parate til å sende ansatte for å hjelpe intensiven hvis de får flere pasienter i respirator, sier enhetsleder på kirurgisk/ortopedisk Pernille Nicolaysen.

God kommunikasjon og flytting av pasientene

De fleste innlagte pasienter vil på et eller annet tidspunkt innom andre funksjoner på sykehuset, dette kan være prøver, fysioterapi eller røntgen. Dette gjelder også for covid-pasientene.

- Nesten alle med covid kommer innom CT. Der hvor vi vanligvis er én radiograf til stede må vi under disse pasientene være to for å slippe unødvendig vandring mellom skitten og ren sone, forteller Anette Olaugsdatter Wiik, som er enhetsleder for røntgen ved sykehuset.

For å frakte en covid-pasient gjennom sykehuset krever det god planlegging. Det må avtales tidspunkt med avdelingene, og det må være ansatte som følger med transporten. Alle i fullt smittevernutstyr.

- Det er klart det ikke bare er å nappe med seg en covid-pasient, det krever en god koordinering og en god kommunikasjon med avdelingen, sier Anette Olaugsdatter Wiik.

Ansatte inne på smittekohorten må av og på med smittevernutstyr når de går inn eller forlater pasientrommet. Det er ikke mulig å

Ansatte inne på smittekohorten må av og på med smittevernutstyr når de går inn eller forlater pasientrommet. Det er ikke mulig å krysse dørstokken med fullt smittevernutstyr på seg. Foto: Malene Nicolaysen

Fysioterapi har vært viktig for pasientene. Tidligere i pandemien har få covid-pasienter fått behandling fra våre fysioterapeuter fordi det kanskje ikke har vært behov, denne gangen er alle henvist til fysioterapi.

- Fra de større sykehusene har vi sett at fysioterapeutene har hatt en mye større rolle i behandlingen av covid-pasienter. Denne gangen ser vi det hos oss også, sier avdelingsleder for medisinsk service, Vegar Fossmo.

Pasientene får lært seg noen teknikker ut i fra hvor de er i sykdomsforløpet, som de kan bruke for lungene sine.

Ellen Mørstad Storrusten

Lungefysioterapi er relativt vanlig blant lungesyke pasienter. Utfordringen nå er at det blir mange pasienter, og det må gjøres prioriteringer mellom pasientene for å ta de som har størst nytte av behandlingen først.

- Vi så at den første covid-pasienten som ble henvist hadde en kjempeeffekt av behandlingen, og dagen etterpå var alle pasientene henvist, det er kjempebra for behovet er der, sier Vegar Fossmo.  

Ellen Mørstad Storrusten er ny fysioterapeut, og havnet midt i utbruddet. Hun er enig med kollegene i at det har vært mye de siste ukene.

- Vi kommer til pasientene på kohorten, kler på fullt smittevernutstyr og går inn på rommet. Pasientene får lært seg noen teknikker ut i fra hvor de er i sykdomsforløpet, som de kan bruke for lungene sine, og tilbakemeldingene har vært at dette er nyttig, sier Ellen Mørstad Storrusten.

- Så er det jo litt spesielt å vise pusteøvelser, som leppeblåsing, når du har på munnbind, det er en utfordring som er ny, skyter Vegar Fossmo inn.

Fantastisk innsats av de ansatte

For helsepersonell så ligger det å yte god helsehjelp i DNAet deres, de strekker seg alltid langt for at pasientene skal få en god nok behandling. De siste to ukene har ikke vært noe unntak, snarere har ansatte trødd ekstra til for å hjelpe.

- Det har vært påkjenning for de ansatte når pasientene blir så dårlige, det er tøft å stå i det. Men til tross for mye mas fra oss lederne så er stemningen god og de stiller opp, sier Johanna Miriam Dahl Nygaard.

- I disse tider har vi behov for å styrke opp vaktlaget. Det gir uforutsigbarhet med økt antall vakter for våre faste leger, på kort varsel. Dette opplever jeg at de tar på seg uten å mukke. Legene imponerer meg med å ta det som kommer på strak arm, og det virker å være god stemning og godt humør i kollegiet, sier Linn Tjønsø.

Det samme går igjen hos de andre avdelingene. Ansatte går doble vakter, jobber overtid og gjør det de kan for å hjelpe hverandre i en krevende situasjon.

- Vi er jo bare én radiograf på vakt, nå har vi økt til en ekstra på bakvakt. De ansatte gjør sitt ytterste for å bidra, det er jo ikke så mange å ta av, men det er aldri nei å få, sier Anette Olaugsdatter Wiik.

Flere ansatte har vært gjennom runder med massetesting, og særlig de ansatte på laboratoriet har under hele pandemien hatt et stort trykk.

- Det har egentlig ikke vært noen pauser gjennom året, men de klager ikke. Laboratoriet har gjort en kjempeinnsats, forteller Vegar Fossmo.

- Ja, så må vi få berømme alle ansatte som kommer inn til massetesting igjen og igjen, for noen flere ganger i uka, men de stiller opp og får testen unnagjort. Det er fantastisk å se velviljen hos de, avslutter Pernille Nicolaysen.​​​