Strategisk utviklingsplan

Strategisk utviklingsplan skal bidra til en samkjøring av over­ordnede planer og strategier i Finnmarkssykehuset, og den skal gi et fremtidsbilde av våre planer for virksomhets­messig og bygningsmessig utvikling.

Samfunnsmålet vårt er å sikre godt og effektivt spesialisthelse­tjeneste­tilbud til befolkningen i Finnmark.

Utviklingsplanen har to hoveddeler: virksomhetsutvikling, der vi har plukket ut fem strategiske satsingsområder, og bygge­prosjekter, der vi har fire større prosjekter i plan­perioden.

Felles for alle delene av utviklingsplanen er at vi har tatt mål av oss til å være ­førstevalget for pasienter og helse­personell i Finnmark.

Finnmark

​Finnmark fylke har det største arealet, den minste befolkningen, de lengste avstandene, det hardeste klimaet – og de tøffeste fagfolkene.

Finnmark er Norges nordligste fylke. Det er det ­største fylket i landet: Arealet er større enn Oslo, Østfold, Vestfold, Buskerud, Aust-Agder og Vest-Agder tilsammen. Samtidig har fylket det laveste folketallet i landet, med like under 75 000 inn­byggere. Befolkningen har vært økende siden 2007.

De tettest befolkede stedene er Alta, Hammerfest og Kirkenes. Fylkeshoved­staden er Vadsø, der stats- og fylkes­administrasjonene ligger.
Finnmarkssykehuset har omtrent 1 600 ansatte, og har sin hovedaktivitet samlet på fire steder: Hammerfest, Kirkenes, Alta og Karasjok.

Finmark kommer dårligere ut enn landet for øvrig på mange områder når det ­gjelder folkehelse, blant annet for hjerte- og karsykdommer, KOLS og type-2 diabetes. Røyking og overvekt er større problemer enn i landet som helhet. Forventet levealder for kvinner og andelen eldre over 80 år er lavere enn i landet som helhet. Andelen med videregående eller høyere utdanning er lavere enn lands­nivået.

Virksomhetsutvikling

Målet for Finnmarkssykehuset er å være førstevalget blant helsepersonell og pasienter. For å være førstevalget, skal foretaket jobbe for en økonomisk bærekraftig virksomhet og jobbe med pasientfokus, samhandling, oppgave­deling og rekruttering for å løse dagens og fremtidens utfordringer.

Pasientfokus

Finnmarkssykehuset tar utgangspunkt i pasientens behov og ser på pasienten som en aktiv part i behandlingsforløpet. Innholdet i og resultatet av behandlingen, samt pasientens opplevelse av denne, skal måles og danne grunnlag for kvalitetsforbedring. Behandling og sykehusopphold skal preges av høy kvalitet. Pasientene skal oppleve god behandling og god kommunikasjon før, under og etter behandling. Vårt mål er å heve kvaliteten innenfor alle områder og måle oss mot de beste i landet. Behandlere skal ha god dialog i møte med pasientene, og tjenestene skal tilrettelegges for god kommunikasjon med samiske pasienter.

Teknologiske løsninger skal tas i bruk i større grad og gjøre foretaket mer effektivt, samt sørge for økt kompetanse hos pasienten og bidra til at pasientene slipper unødvendige reiser. Dagbehandling, som gjør at pasientene slipper sykehusinnleggelse, skal utvikles og effektiviseres.

Samhandling

Pasientene skal i størst mulig grad oppleve et sammen­hengende helsetilbud, uavhengig av behandlingsnivå. For å gi pasientene et best mulig tilbud i Finnmark, må vi samhandle godt internt. Dette gjelder også samhandling mellom den somatiske spesialisthelsetjenesten og tjenester innenfor psykisk helsevern og rusbehandling. Derfor søker Finnmarkssykehuset å utvikle større enheter der tilgang til ulike tjenestetilbud innen somatikk, psykisk helse og rus samlokaliseres. Finnmarkssykehuset skal også samhandle med kommunene og med Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Finnmarkssykehuset har konkrete forpliktelser i sine samhandlingsavtaler med hver av kommunene i fylket.

Oppgavedeling

Oppgavedeling med UNN innebærer et nært samarbeid og tydelige grenseoppganger mellom hvilke pasienter UNN skal utrede og behandle, og hvilke pasienter Finnmarkssykehuset skal ha ansvaret for.

God samhandling og oppgavefordeling internt i foretaket kan være ressursbesparende og gi kortere ventetider. For noen fagområder må vi satse på de fagmiljøene som allerede er sterke, framfor å forsøke å etablere like tilbud på alle våre behandlingssteder eller flytte tilbud.

Rekruttering og stabilisering

Finnmarkssykehuset tar mål av seg til å være førstevalget for helsepersonell. De to lokalsykehusene i Hammerfest og Kirkenes, nærsykehus i Alta, Samisk Helsepark, SANKS og de distriktspsykiatriske sentrene skal kunne være baser for utdanning, forskning, fagutvikling, kompetanse­bygging og kompetanseoverføring til kommunene. Dette krever tilrettelegging og god kontakt mellom fagmiljøer.

Finnmarkssykehuset skal kunne ta imot både medisin­studenter, sykepleierstudenter og andre studenter fra helse­faglige utdanninger. Studentene er et rekrutterings­potensial og bidrar både til fagutvikling og forskning.

Begge lokalsykehusene har en viktig rolle i den akutt­medisinske beredskapen i Finnmark, og dette forutsetter akuttkirurgisk beredskap. Denne beredskapen er også en forutsetning for at lokalsykehusene skal kunne bidra i spesialist­utdanningen av kirurger, noe som er helt nød­­vendig for å klare å rekruttere kirurger til sykehusene.

Forskning

Forskning er en av spesialisthelsetjenestens fire hovedoppgaver.

Forskningen i Finnmarkssykehuset skal bidra til innovasjon, utvikling og bedre helsetjenester. Et aktivt forskningsmiljø inspirerer og fører til fagutvikling, og dette kan igjen virke rekrutterende og stabiliserende. Finnmarks­sykehuset skal markere seg i nasjonal sammenheng innen forskning og fagutvikling innenfor samhandling, akutt­medisin, telemedisin, helsetjenester til den samiske ­befolkningen og arktisk kompetanse.

Prioriterte tjenestetilbud

To lokalsykehus
Finnmarkssykehuset skal ha to lokalsykehus, i Hammerfest og Kirkenes, med akuttfunksjon både innen indremedisin, kirurgi og gynekologi, med tilpassede radiologiske enheter og gode servicefunksjoner. Ved Hammerfest sykehus skal barneavdelingen utvikles slik at den tilpasses framtidas behov.

Desentraliserte spesialisthelsetjenester
Finnmarkssykehuset vil bygge opp en sengeenhet i Alta, som styrker spesialisthelsetjenestetilbudet i Vest-Finnmark spesielt for eldre pasienter med kroniske sykdommer og kreftpasienter. Det polikliniske tilbudet, røntgentilbudet og dagbehandlingen skal også styrkes. Tjenestene skal samlokaliseres med psykisk helsevern og rusbehandling. For å styrke tilbudet til den samiske befolkningen vil Finnmarks­sykehuset bygge opp Samisk helsepark i Karasjok med tilgang til samiskspråklige spesialister innenfor flere fag­områder. SANKS skal fortsatt være en nasjonal kompetanse­tjeneste.

Prehospitale tjenester (ambulanse)
Ambulansetjenesten i Finnmarkssykehuset er en viktig trygghetsfaktor. For å sikre befolkningens behov for akuttmedisinsk hjelp må det satses videre på utdanning og kompetanseheving i tjenesten. Dette vil fordre en bedre tilpasning av den desentraliserte lokaliseringen av ambulanse­tjenesten i framtiden.

Finnmarkssykehuset vil jobbe for at dagens organisering av legevakt fortsettes, der man gjennom felles lokaler for legevakt og sykehus utvikler en god sammenvevd tjeneste mellom de to aktørene.

Beredskap og akuttfunksjoner
Akuttfunksjonen ved lokalsykehusene må som et minimum innebære tilstedeværelse av indremedisinsk, anestesiologisk, føde og generellkirurgisk vaktkompetanse samt tilgang til nødvendig laboratorie- og radiologiske tjenester. I Finnmark, med store avstander til sykehusene, må begge lokalsykehusene opprettholde et komplett akuttilbud. For at den daglige beredskapen skal være relativt like god i framtida som i dag, krever det at lokalsykehusene har rett kompetanse og stort nok fagmiljø til å håndtere akutte innleggelser som vi kan vente øker med en økende eldre befolkning.

Sykestuene
Høyere levealder stiller krav til økt kapasitet og kompetanse innenfor geriatri, kreft og rehabilitering. Desentralisering av tilbud og samhandling vil være viktig for å gi mindre belastning for pasientene både hva gjelder nærhet til hjem og pårørende og ulemper ved å reise. Sykestuene har hatt, og vil få en viktig plass i pasientforløpene spesielt når det gjelder gamle og skrøpelige pasienter, men også kreft­pasienter. Finnmarkssykehuset må gå foran og bidra til en videre­utvikling av sykestuemodellen basert på kompetansebygging og faglige nettverk.

Byggeprosjekter

Vi bygger Nye Kirkenes sykehus, planlegger Alta nærsykehus og vil realisere Nye Hammerfest sykehus og Samisk helsepark i Karasjok

Nye Kirkenes sykehus

Kirkenes sykehus er lokalsykehus for befolkningen i Øst-Finnmark. Sykehuset gir tilbud innenfor følgende fag­­områder: Akuttmedisin, akuttkirurgi, ortopedi, ØNH, øye, indre­medisin inkl. revmatologi og hud, gynekologi/føde, rehabilitering og voksenhabilitering. Tilbudet innen rehabilitering og voksenhabilitering er fylkesdekkende. Sykehuset har 48 senger og 6 hotellsenger.

Sykehuset er vedtatt utbygget med en kapasitet på 46 senger og 8 hotellsenger. Akuttfunksjonene og det tilbudet som finnes ved sykehuset i dag skal videreføres. Totalt skal det bygges ca. 20 000 m2 på ny tomt like ved inn­kjøringen til Kirkenes sentrum. Bygget skal stå ferdig i 2017 og er budsjettert til å koste ca 1,4 mrd. kroner.

Sykehuset skal sikre et dekkende tilbud av spesialisthelse­tjenester i samarbeid med kommunehelsetjenesten, Hammerfest sykehus og UNN. Nye Kirkenes sykehus er dimensjonert for å ivareta nasjonale og regionale helsepolitiske føringer, barentssamarbeidet og beredskap, samt å styrke sam­han­dlingen mellom helseforetaket og kommunehelse­tjenesten.

Mer om Nye Kirkenes sykehus

Nye Hammerfest sykehus

Hammerfest sykehus er lokalsykehus for befolkningen i Vest-Finnmark. Sykehuset tilbyr akuttmedisin, kirurgi, ortopedi, indremedisin, gynekologi/føde, ØNH, øye, pediatri og barnehabilitering. Pediatri og barnehabilitering er fylkesdekkende. Fødeavdelingen tar imot risikofødsler fra uke 32 fra hele fylket. Den ortopediske avdelingen er det ortopediske senteret i Finnmark og har fagansvar for ortopedivirksomheten i foretaket. Sykehuset har 95 senger og 14 hotellsenger. Hammerfest sykehus er i dag et godt fungerende sykehus som er godt vedlikeholdt, men mange av de tekniske anleggene er gamle og bør skiftes ut i løpet av en femårsperiode.

Utbyggingen av Alta nærsykehus, den generelle tendensen med overgang fra døgn- til dagbehandling samt mer behandling i kommunene, gjør at det blir behov for færre senger fremover. Ved omstilling fra dagens praksis fram mot 2030 har man beregnet at det vil være behov for 90 senger. Nye Hammerfest sykehus er planlagt for 90 senger, 42 poliklinikkrom og spesialrom og 9 rom for bildediagnostikk.

Sykehuset har ikke observasjonssenger i dag, men vi planlegger for dette i nytt sykehus. Hensikten med observasjonsplasser er å unngå unødvendige innleggelser og redusere liggetiden. Vi forutsetter at sykehusets akuttfunksjoner videreføres og at de tilbudene som i dag finnes ved sykehuset utvikles videre. Det er beregnet et behov for ca. 30 000 m2 til et nytt bygg. Dette inkluderer lokaler for voksenpsykiatrisk poliklinikk (VPP) og barne- og ungdoms­psykiatrisk poliklinikk (BUP). Nye Hammerfest Sykehus ligger i investeringsplanen fra 2020. Foreløpige beregninger viser at det er mulig å renovere og bygge ut sykehuset på nåværende tomt.

Alta nærsykehus

Styret i Helse Nord besluttet i juni 2014 en utbygging av spesialisthelsetjenestetilbudet i Alta, med en mulighet for økning i antall polikliniske konsultasjoner på ca. 80 % sammenlignet med dagens nivå, en opprettholdelse av nivået for medisinsk dagbehandling samt mulighet for økning i antall dagkirurgiske inngrep med 115 % mot 2020. Videre ble det vedtatt å øke antall plasser ved sykestua til 20 senger, hvor 14 senger er dedikert for spesialist­helse­tjenester og 6 skal være kommunale senger. Det skal installeres en MR-maskin og antall ultralydundersøkelser skal økes. En eventuell installering av CT skal vurderes i 2016.

Den foreslåtte aktivitetsøkningen i Alta skal komme fra hjemtaking av pasienter som i dag får sin behandling ved UNN, privatpraktiserende avtalespesialister og pasienter som i dag behandles i Hammerfest. Den delen av økningen som skal komme fra Hammerfest sykehus tilsvarer omkring 8 % av den nåværende aktiviteten ved sykehuset.

Samlet skal det bygges og renoveres cirka 5 000 m2 i prosjekt Alta nærsykehus. Alta nærsykehus skal dimensjoneres for å ivareta en ytterligere desentralisering av spesialist­helsetjenester for befolkningen i Alta/Vest-­Finnmark. Tilbudet skal også ivareta samhandlings­reformens intensjoner om nært samarbeid med omkring­liggende kommuner og dessuten regionale helsepolitiske føringer om å få spesialisthelsetjenester der man bor.

Samisk helsepark

Utredningen av Samisk helsepark ble foretatt i 2013 som del av det samlede arbeidet med nyorganiseringen av tjenestetilbudene i Finnmarkssykehuset. Målsettingen med utredningen har vært å sikre at den samiske befolkningen får likeverdige og tilgjengelige spesialisthelsetjenester av god kvalitet, tilpasset pasientenes behov. Videre har det nasjonale perspektivet og urfolksperspektivet stått sentralt. Med sin flerspråklige og flerkulturelle kompetanse i tillegg til den faglige, vil Samisk Helsepark komme alle innbyggere til gode, uavhengig av etnisk bakgrunn.

Foretakets virksomhet i Karasjok samles slik at somatikk, psykisk helsevern og rusbehandling kan ses i sammenheng.

I Samisk helsepark vil vi etablere et ambulerende geriatrisk team som dimensjoneres etter pasientgrunnlaget. Vi oppretter ikke sengeplasser ved helsesenteret i Karasjok, men legger til rette for to rom hvor pasienter som utredes og diagnostiseres kan overnatte.

Vi satser på ambulering ut til aktuelle samiske kommuner hvor vi samarbeider tett med kommunens leger. I lule- og sørsamisk område vil et system av pasientvenner med sørsamisk språk- og kulturkompetanse kunne utgjøre en betydelig ekstra ressurs.

Vi vil legge til rette for forskning også innenfor somatikk i Samisk helsepark.

Les hele Finnmarkssykehusets strategiske utviklingsplan