Fedme hos voksne
For å vurdere om din fedme er så helseskadelig at den må behandles ved sykehus, må du og fastlegen sammen se på BMI, midjemål og andre risikofaktorer. Den primære behandlingen av sykelig overvekt er atferdsbehandling med fokus på endring av livsstil. Pasienter som har prøvd alt annet uten å lykkes kan etter grundig utredning henvises til fedmekirurgi.
Økt risiko for helseproblemer
Sykelig overvekt er forbundet med økt risiko for andre helseproblemer som redusert livskvalitet, tilleggsykdommer og tidlig død. Eksempler på tilleggsykdommer er diabetes type 2, høyt blodtrykk, hjerte-karsykdommer, pustestopp under søvn (søvnapné), slitasjeforandringer i vektbærende ledd og nedsatt fruktbarhet hos kvinner. Vekttap vil bedre disse helseproblemene eller fjerne dem helt.
Fedmeoperasjon betraktes som siste utvei ved sykelig overvekt. Det er viktig å være klar over at operasjon sjelden er tilstrekkelig for å oppnå et varig vekttap. Det viktigste er endringer i kosthold og fysisk aktivitet.
Henvisning og vurdering
Henvisning fra fastlege vurderes etter nasjonale retningslinjer. De nasjonale kriteriene for vurdering med tanke på fedmeoperasjon er BMI 40 eller mer, eller BMI 35-39 med fedmerelatert tilleggssykdom. Eksempler på slike tilleggssykdommer kan være nattlig pustestans (søvnapné), høyt blodtrykk og diabetes type 2.
Utredning
Ved første konsultasjon kartlegger vi din sykehistorie, vekthistorie og vektrelaterte følgesykdommer med tanke på mulige årsaker og komplikasjoner til overvekten. Legen gjør så en klinisk undersøkelse, i tillegg tas det forskjellige prøver som for eksempel blodprøve.
De fleste vil så følges opp av sykepleier, ernæringsfysiolog, fysioterapeut, psykolog eller idrettspedagog. Her er formålet å kartlegge hva du spiser, din fysiske aktivitet og å gi råd om dette. Vi ønsker å bruke god tid på å gi deg grundig informasjon om fordeler, ulemper og bivirkninger av kirurgiske og ikke-kirurgiske behandlingsmetoder. Denne informasjonen kan du få enten i individuelle konsultasjoner eller i gruppemøter. Deretter legger vi opp ditt videre løp sammen med deg, der vi finner den behandlingsmetoden som passer deg best (samvalg).
Pasienter med psykiske plager som kan ha betydning for behandlingen vil bli henvist til psykolog.
Behandling
Samvalg
Når du har blitt syk eller har et helseproblem, finnes det ofte ulike muligheter for både undersøkelser og behandling. Gjennom samvalgsverktøyet får du kunnskap om sykdommen og de ulike mulighetene slik at du og din behandler sammen kan finne den løsningen som passer best for deg.
Her finner du samvalgsverktøy som kan hjelpe deg til å ta valget
Livsstilsendring
Sykelig overvekt behandles med livsstilsbehandling (atferdsbehandling) med eller uten medikamenter eller vektreduserende operasjon.
I behandlingen fokuserer vi på hvordan du kan endre din livsstil. Målet med behandlingen er varig bedring av levevaner, vektreduksjon, vektstabilisering og bedring av følgesykdommer. Behandlingen kan bestå av gruppe- og individuell undervisning og inkluderer elementer av kognitiv atferdsterapi og motiverende samtaleteknikker.
Vektreduserende medisiner
I tillegg til endrede kostvaner og/eller økt fysisk aktivitet kan du få medisiner som kan bidra til vektreduksjon.
Per august 2024 finnes fire forskjellige vektreduserende medikamenter. Det er ikke anbefalt å kombinere noen av disse medisinene. Hvilken medisin du eventuelt kan bruke, vil være avhengig av om du har andre sykdommer. Det er derfor viktig at du og legen sammen kommer frem til hva som er trygt for deg å bruke.
Vekttapet stopper vanligvis etter 6–12 måneder. Medikamentet hjelper deg deretter å opprettholde vekten på et stabilt nivå.
Les mer om vektreduserende medisiner på helsenorge.no
Vektreduserende kirurgi
Vektreduserende kirurgi kan vurderes om man ikke kommer i mål med konservative og eventuelle medikamentelle tiltak, og dersom kriteriene for «sykelig overvekt» er oppfylt (BMI≥40, ≥35 dersom vektrelaterte følgesykdommer). Enkelte pasienter med BMI ≥ 30 med type 2 diabetes kan også vurderes for kirurgi.
Pasienter som vurderes for kirurgi skal først gjennomgå undervisning med informasjon om hva kirurgi innebærer og krever av pasienten selv. Det er mulighet til å ta med seg en pårørende til undervisningen. Det blir informert om:
- Kirurgiforberedende kurs
- Forundersøkelse med gastroskopi
- Konsultasjon hos kirurg før operasjon
- Konsultasjon på prepoliklinikk med anestesilege og andre fagpersoner 1–2 uker før operasjon
- Lavkaloridiett som må følges de siste tre ukene før operasjon
- Kvinner som er i fruktbar alder og er seksuelt aktive må ta en graviditetstest før planlagt operasjon
- Oppfølgingstiden med polikliniske kontroller hos lege og gruppemøter
Kliniske studier
3 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Hvordan påvirker overvektskirurgi sosiale erfaringer og velvære?
- Sykelig overvekt - effekten av livsstilsbehandling
- BAROBS 2 - Langtidsoppfølging etter fedmekirurgi
Oppfølging
Etter at anbefalt behandling er gjennomført, vil du få tett oppfølging både på sykehuset og hos fastlegen din. Behandlingen du har vært igjennom vil være førende for hvilken type oppfølging, og hvor ofte du skal ha oppfølging.
Plastikkirurgi
Det store vekttapet medfører ofte overskuddshud som kan gi plager i form av eksem, irritasjon, infeksjon, gnagsår, smerte, redusert mulighet for fysisk aktivitet og psykiske plager.
Plastikkirurgi vurderes først etter at vekten har vært stabil i minst ett år og tidligst to år etter fedmeoperasjonen.
Kontakt
-
Ventetid: 15 uker
Kontakt Medisinsk poliklinikk, HammerfestOppmøtested
Medisinsk poliklinikk ligger i 2. etasje i fløy S
Hammerfest sykehus
Sykehusveien 35
9601 Hammerfest
Transport
Ventetid
Praktisk informasjon
Kaféa lea buohcciviesu vuođđogearddis lullioarjji bealde. Dáppe sáhtát návddašit gávpoga buoremus várddu Sállannuorrái dan botta go návddašat káfekohpaža, váffela dahje mállása. Leat dieđusge buresboahtin vaikke vel it oasttege maidige borran- dahje juhkanláhkai.
Kaféa lea álo rabas.
Borramuš guossuhuvvo
Árgabeivviid
08:00 – 13:30Lávvardagaid, sotnabeivviid ja bassebeivviid
11:45 – 12:30
Hámmarfeastta buohcciviesus lea iežas báhppa. Báhppabálvalus lea fálaldat pasieanttaide, oapmahaččaide ja bargiide. Buohcciviessobáhpa namma lea Karen Lorentzen. Buohcciviesus lea maiddá šiehtadus gávpoga báhpaiguin. Sii sáhttet gohččojuvvot bálvalusaide maiguin ii sáhte vuordi, go buohcciviessobáhppa ii leat buohcciviesus.
Ságastallan
Buozalmasvuohta ja eahpesihkkarvuohta dearvvašvuođa ja iežas boahtteáiggi dáfus guoskkaha čiekŋalis ja vuđolaš eallinárvvuid mis. Ii leat eaktun ahte galgá leat ovttaoaivilis girku oskuin deaivvadan dihte báhpain. Ságastallama vuolggasadji sáhttá leat ahte don dárbbašat soapmása guhte sáhttá guldalit, go don leat váttis eallindilis, go háliidat juogadit áššiid mat dus leat váimmu lahka. Báhppa galgá diktit ságastallama ovdánit ságastallanguoimmi eavttuid mielde. Báhpas lea jávohisvuođageasku, ja ságastallan ii muitaluvvo viidásat geasage, iige čállo journálaide.
Pasieanttat guđet gullet eará oskkuide dahje eallinoainnuide go Norgga Girku galget oažžut oktavuođa iežaset servodagain go sii dan dáhttot.
Báhppabálvalus sáhttá veahkehit gaskkustit oktavuođa.Sáhttá váldit oktavuođa buohcciviessobáhpain telefovnna bokte, tlf 78 96 92 02 / 911 82 776
Siskkimuččas boradanlanjas gávnnat vuordinlanja gos leat vuogas stuolut, doppe sáhtát vuoiŋŋastit dan bottago vuorddát beassát dikšui ja iskkadeapmái, dahje go vuorddát sáhtu.
