Illustrasjonsbilde: Colourbox
Min dearvvašvuohta – min dutkan: samiske barn og ungdoms syn på å vokse opp i Finnmark / Min dearvvašvuohta – min dutkan: sámi mánáid ja nuoraid oaidnu mo Finnmárkkus lea bajásšaddat
I dette prosjektet vil Finnmarkssykehuset HF, Samisk nasjonal kompetansesenter for psykisk helsevern og rus, og Senter for samisk helseforskning ved UiT Norges arktiske universitet samarbeide om å belyse viktige samfunnsmessige utfordringer knyttet til helse og velferd for den samiske befolkningen i regionen. Representanter fra befolkningen vil sammen med forskere og prosjektpartnere identifisere kunnskapsbehov og definere helseutfordringer blant barn og unge. Prosjektet vil også bidra til å overføre denne kunnskapen til relevante og bedrede tiltak i lokalsamfunn.
Dette skal gjøres ved å gjennomføre gruppeintervjuer av samiske barn og unge, deres omsorgspersoner, og kommunalt ansatte i Karasjok og Kautokeino. Intervjuene vil handle om sentrale tema og kunnskapsbehov fra samiske barn og unges perspektiv (12-17 år), samt deres omsorgspersoners og den samiske hjelpetjenestenes ståsted. Vi ønsker å rekruttere 5-8 til hver av gruppene, og gjennomføre ett intervju på inntil to timer per gruppe.
Dán prošeavttas ovttasbarget Finnmárkkubuohcceviesu DF, Sámi našuvnnalaš gealbobálvalus – psyhkalaš dearvvašvuođasuddjema ja gárrendili várás ja UIT Norgga árktalaš universiteahta Sámi dearvvašvuođadutkama guovddáš. Prošeavttas čielggadit mávssolaš servodathástalusaid sámi álbmoga dearvvašvuođa ja buori dili hárrái dán guovllus. Álbmoga ovddasteaddjit, dutkit ja prošeavtta oasálaččat gávnnahit makkár dieđut dárbbašuvvojit ja meroštallet makkár dearvvašvuođahástalusat mánáin ja nuorain leat. Prošeavttas maid gaskkustit dieđuid relevánta ja buoriduvvon doaimmaide báikkálaš servodagaide.
Prošeavtta ollašuhttet joavkojearahallamiin, main jearahallat 1) sámi mánáid ja nuoraid, 2) sin fuolaheddjiid, ja 3) Kárášjoga gieldda ja Guovdageainnu suohkana bargiid. Sis jerret mávssolaš fáttáid birra ja dieđuid birra, mat dárbbašuvvojit sámi mánáid ja nuoraid oaidninsajis (12-17 jagi), ja sin fuolaheddjiid ja sámi dearvvašvuođabálvalusa oaidninsajis. Mii háliidit fidnet 5-8 oassálasti guđege jovkui, ja jearahallat guđege joavkku eanemustá guokte diimmu.
Kontaktperson/Gulahallanolmmoš
Eirik Lind Irgens
Forsker, Senter for fag, forskning og samhandling
Dutki, Fága, dutkama ja ovttasdoaibmama guovddáš
T 90 89 53 32 | eirik.lind.irgens@finnmarkssykehuset.no
Our Health - Our Research Co-producing and implementing a population survey to define health research priorities in Finnmark
I dette samarbeidet vil Finnmarkssykehuset HF, UiT Norges arktiske universitet, Sanitetskvinnene, Troms og Finnmark Fylkeskommune, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, og Kautokeino og Sør-Varanger kommune samarbeide om å belyse viktige samfunnsmessige utfordringer knyttet til helse og velferd i regionen. Representanter fra befolkningen vil sammen med forskere og prosjektpartnere identifisere kunnskapsbehov og definere helseutfordringer blant barn og unge, samt bidra til å overføre kunnskapen til relevante og bedrede tiltak.
Dette skal gjøres ved å 1) utvikle og gjennomføre en befolkningsbasert spørreundersøkelse blant interesseparter i alle kommuner i Finnmark, 2) lage tilpassede og effektive strategier for formidling av undersøkelsens funn, og 3) legge til rette for videre befolkningsbasert helseforskning som imøtekommer befolkningens prioriteringer. I tillegg vil prosjektet ta i bruk og evaluere nye metoder for involvering av befolkningen i planlegging, gjennomføring og formidling av helseforskning.
Kontaktperson
Eirik Lind Irgens
Forsker, Senter for fag, forskning og samhandling
Bruk av rusgivende midler
Sammenhengen mellom alkohol, rusgivende midler og innleggelseskrevende skader hos pasienter ≥18 år undersøkes med innsamlede blodprøver og skjemadata fra de to somatiske akuttsykehusene i Finnmark. Prosjektet ble opprettet i samarbeid og støtte fra rusforskningsavdelingen som før var en del av Folkehelseinstituttet, med fortsatt støtte fra Finnmarkssykehuset og avdeling for rettsmedisinske fag ved Oslo Universitetssykehus. Prosjektet gjennomføres i tett samarbeid med seksjon for rusmiddelforskning ved OUS og har foreløpig resultert i følgende publikasjon:
Wilson T, Wisborg T, Vindenes V, Jamt RG, Furuhaugen H, Bogstrand ST. Psychoactive substances have major impact on injuries in rural arctic Norway - A prospective observational study. Acta Anaesthesiol Scand. 2021 Feb 27. doi: 10.1111/aas.13807. Epub ahead of print. PMID: 33638866.
Pågående arbeid omhandler konsekvenser av rusbruk i sammenheng med skade både i forhold til tiltaksbehov ved innleggelse, forløp på sykehuset og alvorlighetsgrad av skade og tilhørende sykdom. Ytterligere studier med fokus på forekomsten og konsekvenser av skader i Finnmark planlegges.
Kontaktperson
Thomas Wilson, PhD. Akuttmedisin. Klinikk Hammerfest
Her finner du forskningsgruppen ved OUS.
“Stories about life and death”
Finansiert av Helse Nord og SANKS-FoU
Kontaktperson:
Anne Silviken, prosjektleder, SANKS
Desentralisert legeutdanning
Begge prosjektene har fått fullfinansiering av Helse Nord
1. Kulturkompetanse i legeutdanningen:
Kontaktpersoner
Kari Milch Agledahl, prosjektleder, Klinikk Hammerfest
Dagmar Steffan, PhD kandidat, FFS
2. «Fra student til profesjonell»
Helse Nord finansiert forskningsprosjekt over 6 år. Følgeforskning av desentralisert medisinutdanning.
Stipendiat Katrine Prydz, spesialist i Allmennmedisin.
Hovedveileder Professor Torben Wisborg.
Mangel på ikke-tekniske ferdigheter medvirket i mer enn 70% av uønskede hendelser i sykehus. Det vil si at hendelsene ikke inntraff grunnet faglig svikt alene, men at helsepersonells evne til å arbeide i team eller kommunisere påvirket utfallet.
Ikke-tekniske ferdigheter er ferdigheter som kommunikasjon, situasjonsbevissthet, beslutningstaking, lederskap og teamarbeid. Dette er ferdigheter som kan måles og som kan trenes opp. Det finnes i dag verktøy for å måle dette hos flere helsepersonellgrupper internasjonalt, men ikke for norske medisinstudenter.
Dette prosjektet går ut på å utarbeide et slikt måleverktøy. Målet er at dette verktøyet skal implementeres i medisinstudiet. På den måten kan studenter få kvalifisert tilbakemelding og hjelp til å utvikle sine ikke-tekniske ferdigheter. Det vil trolig øke kvaliteten på ikke-tekniske ferdigheter hos nyutdannede leger, og på sikt redusere uheldige hendelser i sykehus.
Verktøyet skal også brukes til å evaluere ikke-tekniske ferdigheter hos medisinstudentene som tar 5. og 6. studieår i Finnmark.
Kontaktpersoner
Torben Wisborg, Klinikk Hammerfest
Katrine Prydz, PhD kandidat, FFS
ADHD og ernæring
Multisenterstudie der Finnmarkssykehuset er samarbeidspartner.
Kontaktpersoner
Yee Kong Show,LIS, SANKS
Vold og overgrep i samiske samfunn
Vold og overgrep er globale folkehelseproblemer, og spesielt høye tall på dette finnes i enkelte urfolkssamfunn, som det samiske (SAMINOR 2-undersøkelsen). Disse kontinuerlige problemene har alvorlige negative konsekvenser for samiske samfunn som helhet og for enkeltpersoners somatiske og mentale helse. Legitimering kan være en av flere underliggende årsaker til hvorfor vold og overgrep forekommer i et samfunn uten at det iverksettes sanksjoner. De uttalte og uuttalte dypstrukturelle mekanismene for legitimering av vold og overgrep er prosjektets hovedfokus, og hovedmålet er å produsere ny kunnskap om verdier og holdninger knyttet til legitimering av vold og overgrep i samiske samfunn. Det sentrale forskningsspørsmålet er å undersøke og forstå hvordan, og på hvilken måte, kulturelle verdier og holdninger kan påvirke og opprettholde disse atferdsmønstrene i både positiv og negativ retning.
Dette er et 3-årig prosjekt (2020-2022) initiert av SANKS og finansiert av SANKS FOU-fond, med deltakende forskere i SANKS og fra RVTS-Nord, erfaringskonsulent og brukerrepresentant ved SANKS. Forskergruppa består av samfunnsforskere, og både teoretiske perspektiver og valg av metode gjenspeiler dette. Vold, verdi og kultur er sentrale begreper, sett i et diskurs- og maktperspektiv. For deler av den kommende formidlingsdelen, har prosjektet knyttet til seg en kunstner.
Les mer på SANKS sine sider
Kontaktperson
Marit Myrvoll, forsker, SANKS
Prosjekter i oppstartfasen
Screening for diabetic retinopathy in outpatient clinics in Northern Norway
Finansiert av Helse Nord
Kontaktperson
Karin Krogh, PhD kandidat, Klinikk Kirkenes
FETCH: (Finnmark Epidemiological survey of Teen and Child Health)
Kontaktperson
Tore Christoffersen, forsker, Senter for fag, forskning og samhandlilng
Her finner du en løpende oversikt over alle pågående
forskningsprosjekter og kontaktpersoner.