Fra Oslo til Garmisch

Jeg lytter til fagfolk når jeg skal rådføre meg. De sitter inne med kompetansen, erfaringene og kunnskapen om å drive med spesialisthelsetjeneste i et av landets mest utfordrende områder.

Fagfolkene vet hvor skoen trykker, de er opptatt av pasientens beste, kjenner utfordringene fordi de har møtt dem - mange ganger - og de har funnet løsningene. Løsninger som blant annet er internasjonalt anerkjente.

Når jeg sier til helseminister Bent Høie at det ikke er noen god idé å slå sammen UNN og Finnmarkssykehuset, er det fordi jeg har til gode å møte fagfolk som mener noe annet. Det gjelder fagfolk i Finnmark, i Troms og i andre deler av landet, og dette er mitt utgangspunkt.

Derfor ble jeg overrasket over at politikere feilinformerer om Finnmarkssykehuset når de argumenterer om hvorfor Finnmarkssykehuset bør opphøre som eget helseforetak. Jeg tenker det er alvorlig når en vital virksomhet som et helseforetak snakkes ned av våre foresatte, blant annet fordi det får konsekvenser for tilliten helsevesenet er avhengig av å ha i befolkningen.

Vi brukte derfor en stor del av møtet til å gjennomgå påstander om Finnmarkssykehuset, fremsatt i mediene. Helseministeren anerkjente også informasjonen under møtet. Problemet er at det har stått på trykk i mange medier. Her kommer noen eksempler.

Faktum er at Finnmarkssykehuset er et høyst oppegående foretak, med mange gode resultater.

Over landsgjennomsnittet

Vi har de siste årene investert milliarder i nye sykehusbygg og nytt utstyr i Finnmark. I mediene blir det uttalt at: «Nå har vi kommet til en fase hvor det er naturlig å se på driften i en større sammenheng, og med det bidra til å løfte kvaliteten på pasientbehandlingen ytterligere. Ved å integrere tjenestetilbudet i Finnmark med det svært kompetente fagmiljøet i Tromsø, vil befolkningen i Finnmark få et bedre tjenestetilbud i fremtiden.» (Helseminister Bent Høie til Dagens Medisin 25. januar 2019)

Dette er strengt tatt å tegne et bilde av et helseforetak der kvaliteten er «sånn passe», at vi har nådd toppen i vår kvalitetsutvikling, og at vi må slås sammen med UNN for å bli bedre.

Faktum er at Finnmarkssykehuset er et høyst oppegående foretak, med mange gode resultater. Vi ligger på- eller over landsgjennomsnittet på de fleste av kvalitetsindikatorene i helsesektoren, for eksempel resultater av behandling av bestemte typer kreft, responstid ved hjertestans, og barnefødsler.

Faktisk er vi helt i Norgestoppen i deler av tilbudet, og vi er internasjonalt anerkjent for arbeidet vårt innenfor akuttmedisin. Vi er godt i gang med e-helse og avstandsoppfølging, og vi er de første i Europa som har tatt i bruk ultralydrobot for gravide. Vi har også nettopp gått til anskaffelse av nye brystkompresjonsmaskiner til hver ambulansestasjon, luftambulansen og akuttmottak, 22 i tallet fordelt over hele Finnmark. Eksemplene er mange.

For å sitere Torben Wisborg, anestesioverlege ved Hammerfest sykehus og en av landets fremste eksperter på akuttmedisin: «Jeg tror ikke det er farlig å bo verken i Alta eller Hammerfest, selv om det ikke hadde vært anestesisykehus. Det jeg derimot tror kan være farlig, er stadig å stille spørsmål ved tilbudet og beredskapen slik at befolkninga til slutt tror på det». Det skaper tvil og unødvendig utrygghet i befolkningen.
 
LES OGSÅ: Slik er responstiden ved hjertestans

Eksperter på desentralisering

«Det er krevende å drive to akuttsykehus med grunnlag i befolkningen i Finnmark, samtidig som vi har en desentralisert struktur som blant annet omfatter samisk helsepark.» (Marianne Haukland (H) til Altaposten 31. januar 2019)

Ja, det er krevende med desentralisert struktur. Vi har god kompetanse på dette, og er blant de beste foretakene i landet på dette området. For å få det til, er vi avhengig av våre spesialister. Ambulering er frivillig, men i Finnmarkssykehuset ser spesialistene på ambulering som en naturlig del av jobben for å tilrettelegge for helsetjenestene nært der pasientene bor.

Ikke bruk mot oss det vi er gode på i den politiske argumentasjonen for å skaffe legitimitet til beslutningen om å få lagt Finnmarkssykehuset under UNN.
 
LES OGSÅ: Slik blir tilbudet på Klinikk Alta

God rekruttering

«Spesialisthelsetjenesten i Finnmark [er] sårbar for rekruttering og totalt avhengig av å fungere i et integrert team med UNN for å løse framtidens rekrutteringsproblemer.» (Bent Høie i Nordnorsk debatt 29. januar 2019)
«Vi kan ikke stikke under en stol at Finnmarkssykehuset har utfordringer på rekrutteringssiden.» (Bent Høie til Dagens Medisin 8. februar 2019)

Det er faktisk ikke tilfelle. Rekrutteringen har aldri vært bedre enn det den har vært de siste sju-åtte årene. Det er god dekning i spesialistlegestillingene i Finnmarkssykehuset og vi har mange LIS-leger i utdanning både innenfor sykehusene og psykisk helsevern for barn og unge.

Å samarbeide med UNN om rekruttering har vi alltid gjort, men Finnmarkssykehuset må være helt selvforsynt med egne spesialister, for å ikke være avhengig av ambulering fra UNN. UNN-spesialistene må prioritere ambulering innenfor eget foretak.

Vi arbeider systematisk, og starter rekrutteringen med aktuelle kandidater tidlig i medisinstudiet. I Hammerfest er det nå 18 legestudenter som tar sin legeutdanning gjennom Finnmarksmodellen, og neste høst er tallet oppe i 24. I tillegg til Finnmarkssykehuset, vil dette være et viktig bidrag til primærhelsetjenesten i kommunene. Dette er fremtidens leger.

LES OGSÅ: Morgendagens leger utdannes i Finnmark

Tillit til UNN

Det sies videre at «dette skal styrke UNN sin posisjon som regionsykehus. Helsetilbudet i hele Nord-Norge er avhengig av et faglig sterkt UNN, og innbyggerne i Finnmark har sterk tillit til UNN og opplever dette som vårt sykehus.» (Marianne Haukland til Altaposten 31. januar 2019)

Jeg mener at tillit til UNN blir misbrukt i denne sammenhengen, og at det brukes for å skape legitimitet og velvilje til sammenslåing. Den norske helsemodellen – bestemt av Stortinget – er bygd opp på ulike nivåer, i en logisk rekkefølge, hvor UNN er nivået over Finnmarkssykehuset. Det er helt naturlig at vi i Finnmark har tillit til regionsykehuset vårt. Det er der finnmarkingene skal få sitt tilbud når de har behov for behandling på et høyere nivå, enn det vi har i Finnmark.

Uttalelsene har også skapt et inntrykk av at en sammenslåing mellom de to helseforetakene vil gjøre UNN til et lokalsykehus for Finnmark. Å utvide oppdraget til UNN ytterligere, er ikke å styrke UNN sin posisjon som regionssykehus. Det er å svekke den viktige funksjonen UNN har for Nord-Norges befolkning.

Direkte til rett sted

«Det er også en fordel at pasienter i Altaregionen vil bli sendt direkte til rett sted». «Du styrker UNNs posisjon i det nasjonale bildet, og det må vi også ta med oss». (Bengt Rune Strifeldt (Frp) i Finnmark Dagblad 21. januar 2019)

Jeg lytter som sagt til fagfolkene, og har til gode å høre noen på UNN eller Finnmarkssykehuset som deler oppfatningen om at UNN vil bli styrket ved en sammenslåing. Snarere er det motsatt; UNN har mer enn nok med sitt.

Et viktig prinsipp i den norske helsemodellen er at man skal behandles på lavest mulig nivå. Når pasienter sendes til lokalsykehuset for stabilisering og behandling er det fordi behandlingsmodellen er bygd opp slik. UNN ønsker at flest mulig finnmarkinger blir behandlet i Finnmark.

En annen side er at UNN i dag ikke har kapasitet til å overta Finnmarksbefolkningen uten å måtte flytte fagfolk fra Finnmark til Tromsø. Selv om rekrutteringen til Finnmarkssykehuset nå er god, kan en reduksjon i aktiviteten i Finnmark få rekrutteringen til å bli vanskeligere igjen.

Det vil si at hver fjerde konsultasjon i Finnmarkssykehuset, skjer på Klinikk Alta.

Hva vi gjør

I Granavolden-plattformen heter det at det skal gjennomføres «en prosess med kommunene i Vest-Finnmark om å bygge ut spesialisthelsetjenestetilbudet på klinikk Alta, slik at befolkningen får dekket en vesentlig større del av behovet for sykehustjenester der». Dette oppdraget fikk Helse Nord RHF i 2018 og arbeidet er vi i gang med, som et toårig prosjekt med Alta, Kautokeino og Loppa kommuner.

Å sørge for desentraliserte tilbud, er også en jobb vi har holdt på med lenge. Denne måneden åpnet vi en dialyseenhet i Lakselv, som gjør at pasientene slipper hundrevis av timer med reisetid årlig fordi vi plasserer tilbudet der de bor. Vi planlegger å gjøre det samme i Berlevåg.

Når snøen legger seg til høsten, åpner vi Samisk helsepark i Karasjok og Klinikk Alta. Tanken bak dette er at pasientene skal få kortere- eller ingen reisetid i det hele tatt. I 2020 vil vi ha 23.000 pasientkonsultasjoner og seks operasjoner i uka i Alta. Det vil si at hver fjerde konsultasjon i Finnmarkssykehuset, skjer på klinikk Alta.

Danmark x 3

Til sist litt om avstander, som har vært et sentralt poeng i debatten om helsetjenester i Finnmark. Det er i sannhet også et enormt område UNN kan bli pålagt å ta ansvar over. Medregnet Svalbard snakker vi om over 141.000 kvadratkilometer landareal. Det er nesten 3,3 ganger så stort som Danmark. Avstanden fra ytterkant til ytterkant - fra nord til sør - i det nye helseforetaket, tilsvarer i luftlinje en reise fra Narvik til København. Eller
fra Oslo til Garmisch-Partenkirchen, om du vil.