Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Fraråder sammenslåing med UNN

Ansatte og ledelse i Finnmarkssykehuset møtte helseminister Bent Høie i Hammerfest tirsdag 12. februar. Formålet var å dele synspunkter om en sammenslåing med UNN, samt å orientere om hva helseforetaket faktisk leverer av tjenester til pasientene i Finnmark.

Eirik Palm
Publisert 12.02.2019
Sist oppdatert 11.04.2024
En gruppe mennesker som poserer for et bilde
Ole I. Hansen (Fagforbundet), Marit Karina Rakfjord (Delta), Alf Martin Eriksen (psykologforeningen), Arnt Ragnvald Johannessen (overlegeforeningen), Eva Håheim Pedersen, Lill Karin Kråkøy (sykepleierforbundet), Torben Wisborg og Ingrid Petrikke Olsen.

- Det har vært et godt møte. Vi har i dag fortalt helseminister Bent Høie hvorfor vi ikke synes det er en god idé å legge Finnmarkssykehuset inn under UNN, verken for pasienter, tjenestetilbud eller beredskapen i Finnmark. Det håper jeg han vil ta med seg tilbake, sier administrerende direktør Eva Håheim Pedersen i Finnmarkssykehuset.

Over snittet

12. februar kom helseministeren til Finnmark for å få innspill om forslaget. Med på møtet var ledelse, foretakstillitsvalgte og ledende helsepersonell fra Finnmarkssykehuset. Overlegeforeningen, Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet, Norsk psykologforening og Delta var representert på vegne av de ansatte.

I løpet av det 90 minutter lange møtet i auditoriet på Hammerfest sykehus ble helseministeren orientert om virksomheten, akuttberedskap, etablerte og kommende desentraliserte tilbud, rekruttering og kvalitet på virksomheten.

- Finnmarkssykehuset rekrutterer godt. Når det kommer til kvalitet i tjenesten, ligger vi på- eller over gjennomsnittet i landet på de fleste kvalitetsparametere i helsesektoren. I mange tilfeller helt i landstoppen, sier Eva Håheim Pedersen.

Godt i gang med bestillingen

Bakgrunnen for møtet i Hammerfest er Granavolden-erklæringen, der regjeringspartiene har foreslått at Finnmarkssykehuset skal legges inn under UNN. Begrunnelsen er at dette er en naturlig del av regionreformen, og at det vil styrke helsetilbudet til innbyggerne i Finnmark. Det nye foretaket vil i landareal bli nesten 3,3 ganger så stort som Danmark.

Regjeringspartiene slår videre fast i regjeringsplattformen at det skal gjennomføres «en prosess med kommunene i Vest-Finnmark om å bygge ut spesialisthelsetjenestetilbudet på klinikk Alta, slik at befolkningen får dekket en vesentlig større del av behovet for sykehustjenester der».

På møtet fikk Høie dokumentert at arbeidet er i gang, og er organisert som et toårig prosjekt i samarbeid med Alta, Kautokeino og Loppa kommune. I 2020 legger Finnmarkssykehuset opp til 23.000 pasientkonsultasjoner ved klinikk Alta, samtidig som det kommer flere desentraliserte tilbud, også til pasienter ytterdistriktene i fylket.

LES OGSÅ:

Morgendagens leger utdannes i Finnmark

Slik blir tilbudet på klinikk Alta

Slik er responstiden ved hjertestans

Lytter til fagfolk

- Jeg lytter til fagmiljøene våre, hvor spesialistkompetansen sitter. Vi har landets fremste eksperter i nord på å drive spesialisthelsetjeneste i landets mest utfordrende områder, og jeg har til gode å høre fagfolk som mener en sammenslåing vil styrke beredskapen og spesialisthelsetjenesten i Finnmark. Snarere tvert imot, og tilbakemeldingen har vært unison, enten det er fra Finnmark, Troms og andre deler av landet, sier Eva Håheim Pedersen.

I likhet med fagforeningene og  de ansattes representanter er hun fornøyd med at helseminister Bent Høie vil ha en bred utredning, der alle sider ved en eventuell sammenslåing blir belyst, før han konkluderer i saken.

Høie understreket også på møtet at alle parter skal bli hørt i prosessen, og at det er Helse Nord som vil få oppdraget om å gjennomføre utredningen. Det er ikke satt noen tidsfrister.

LES OGSÅ:

Ny milepel i Alta

Fedme og fødsler i Finnmark

629 finnmarkinger i 2018