Vår jobb er å sørge for at drømmen går i oppfyllelse

Kronikk


Mandag 29. april gjorde styret i Finnmarkssykehuset et enstemmig vedtak om å etablere Sámi Klinihkka i Karasjok. Dette gjør meg svært stolt, for vedtaket er historisk.
Styreleder Harald Larssen og administrerende direktør Eva Håheim Pedersen.

Stemningen i styrerommet var preget av begeistring, for Sámi Klinihkka representerer et stort skritt på veien til likeverdige, samiske spesialisthelsetjenester. Med den nye klinikken har vi slått sammen somatikken og psykisk helse og rus. I en tid med en økning i sammensatte lidelser, er målet å se hele mennesket under et behandlingsforløp.

Samtidig er Sámi Klinihkka organisert som egen klinikk med egen klinikksjef, som sitter i direktørens ledergruppe. Dette er viktig, for jeg tror dette bidrar til å øke bevisstheten knyttet til spesialisthelsetjenester for den samiske delen av befolkningen innad i foretaket. Jeg mener vi skal være så ydmyke i helsevesenet å si at vi trenger det.

Jeg mener vi skal være så ydmyke i helsevesenet å si at vi trenger det.

 

Tap av informasjon og feilbehandling

For tenk deg at du er syk, men at du ikke får formidlet hvordan du har det. Tenk deg at du ikke blir forstått når legen undersøker deg. Tenk deg at du ikke får den hjelpen du har krav på fordi helsepersonellet verken behersker språket ditt eller har innsikt i kulturelle referanser.

Rundt årsskiftet 2013 avsluttet Berit Andersdatter Bongo doktorgraden sin ved det helsefaglige fakultet på Universitetet i Tromsø. I avhandlingen kom hun frem til flere kulturelle forhold som måtte ivaretas, blant annet den non-verbale og underkommuniserte dimensjonen knyttet til sykdom og lidelse blant samiske pasienter. Bongo peker dermed på at behandleren med andre ord kan gå glipp av viktig informasjon, og resultatet kan bli feilbehandling, eller ingen behandling i det hele tatt.

Dette er en sår og skremmende tanke, for likebehandling av pasienter er grunnleggende i det norske helsevesenet. Retten til like helsetjenester er stadfestet, og reguleres gjennom ILO-konvensjonen, sameloven, pasientrettighetsloven og helseforetaksloven, og gir helsevesenet en udiskutabel forpliktelse. Hvordan greier vi så å oppfylle forpliktelsene våre?

Nye- og etablerte tjenester

Finnmarkssykehuset har gjennom oppdragsdokumentet gitt av Helse Nord, ansvar for spesialisthelsetjenestene til den samiske delen av befolkningen. De somatiske helsetjenestene og psykisk helsevern og rus (SANKS, Samisk nasjonal kompetansetjeneste - psykisk helsevern og rus for voksne) har tilhørt henholdsvis klinikk Hammerfest og klinikk psykisk helsevern og rus. SANKS har i tillegg et nasjonalt ansvar, med avdelinger i store deler av landet, hovedstaden inkludert.

Det er absolutt viktig at helsepersonell har kunnskap om sosiale, historiske og kulturelle faktorer som kan ha betydning for møter mellom samer og helse- og omsorgstjenestene. Helse Nord og Finnmarkssykehuset har i sin strategi et klart mål om satsing på samiske helsetjenester, både etablerte- og nye tjenester.

Kompetanse om språk og kultur

Sametinget skriver i sin høringsuttalelse til Helse Nords regionale utviklingsplan 2035 at forutsetningen for likeverdige helsetjenester er helsetjenester tilrettelagt for samiske pasienters språklige og kulturelle bakgrunn. Sametinget peker videre på at samiske pasienter ofte møter en spesialisthelsetjeneste med liten kunnskap om samisk språk og kultur, og at samiske pasienter i de fleste behandlingssituasjoner hatt liten eller ingen mulighet til å bruke eget språk.

Det er viktig at vi er bevisst dette, og at vi forsøker å legge til rette gjennom samarbeid med pasienter, Sametinget og kommunehelsetjenesten.
Her kommer jeg tilbake til Sámi Klinihkka, som åpner i november i år.

Dette er nyskapende, og målet med sammenslåingen er å se hele mennesket i et behandlingsforløp, og gi et helhetlig tilbud. Vi tror også at dette vil styrke fagmiljøet, rekrutteringen og tilbudet i sin helhet.

Eksempler på dette er at den totale kapasiteten blir utvidet, en etablering av et nytt felles lærings- og mestringstilbud (LMS), hvor ambisjonen er et nasjonalt tilbud, samt et spesialisttilbud innenfor geriatri for den samiske befolkningen, som en konsekvens av at forventet levealder øker.
Dette mener vi vil bidra til ytterligere fokus på tiltak, som gjør at vi ivaretar våre forpliktelser overfor den samiske befolkningen.

LES OGSÅ: Vedtok egen klinikk
 

Utdanning og rekruttering

Videre er vi godt i gang med utdanning av helsepersonell i Finnmark. I år har vi 18 studenter som tar de to siste årene av legeutdanningen hos oss i samarbeid med UiT – Norges arktiske universitet. Til høsten øker antallet legestudenter til 24. Mellom samlingene i Hammerfest har alle sjetteårsstudentene praksis i Karasjok. Dette er Finnmarksmodellen, og et viktig mål er å øke rekrutteringen av leger til kommunene og til spesialisthelsetjenesten i Finnmark. Vårt håp er at også at vi vil få flere leger med bakgrunn og kunnskap knyttet til samiske forhold.

Vi har utdannet sykepleiere i mange tiår i Hammerfest. Utdanningen av helsepersonell med samisk kompetanse har fått ytterligere en omdreining gjennom etableringen av sykepleierutdanning ved Samisk høgskole i Kautokeino. Også denne utdanningen er i samarbeid med universitetet, og vil på sikt gi et betydelig løft.

LES OGSÅ: Morgendagens leger utdannes i Finnmark
 

E-helse som verktøy

Jeg har også lyst til å nevne tolketjenesten ved sykehusene. Finnmarkssykehuset har tolketjenester med Skype på samisk mellom klokka 8 og 22 alle dager, også i helgene. Dette oppdraget skal utvides til også å omfatte et tilbud i hele Helse Nord.

Finnmarkssykehuset bruker også Skype i behandlingen. Finnmark er et stort fylke med spredt bosetting og lange avstander, som også kan virke som en barriere i arbeidet med å tilby likeverdige spesialisthelsetjenester.

Dette er også et moment Sametinget peker på. Vår løsning er å kompensere for tid og avstand med bruk av Skype. Dette er i ferd med å bli en suksess, med gode tilbakemeldinger fra pasienter og behandlere. I 2018 hadde behandlerne våre nesten tusen konsultasjoner med pasienter. I år blir det enda flere, og vi har ambisjon om å være fremst i landet i bruk av digital teknologi i tilbudet.

Desentraliserte helsetilbud der behovet er, er også en løsning som vil bidra i positiv retning. Finnmarkssykehuset er blant de mest desentraliserte helseforetakene i Norge, og jeg tror vi kommer til å se flere eksempler på dette i tiden som kommer, for å ivareta pasientrettigheter, livskvalitet, og redusere reisebelastningen.

LES OGSÅ: Pasienter får tettere oppfølging gjennom Skype
 

Evne til endring

Det er med andre ord en løpende utvikling. Likevel vil jeg advare mot å slå seg til ro med det vi gjør i dag. Vi lærer hele tiden, og en nøkkel til en god utvikling er at spesialisthelsetjenesten må være åpen for ny kunnskap og nye erfaringer knyttet til samisk spesialisthelsetilbud – og å ha evne til å endre seg til det bedre.

– Mange sitter nok igjen med en erfaring at møtet mellom den samiske kulturen og det norske helsevesenet ikke har vært så god. Derfor er det min drøm om at denne kunnskapen må komme ut, sa Berit Andersdatter Bongo til forskning.no i 2013.

Vår jobb er å sørge for at drømmen om et likeverdig helsetilbud går i oppfyllelse.